First House-partner Hans-Christian Vadseth (t.h.) og Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle. Bildet er fra høsten 2014 - da Aftenposten ble felt i PFU for Stanghelles «gode, men ubekreftede rykter» om First House og Kina.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

- Det er naivt av Stanghelle å tro at den norske mediebransjen er mindre ille når det gjelder seksuell trakassering

Med nær 30 års erfaring fra norske medier reagerer Hans-Christian Vadseth på Stanghelles beskrivelser: - Han må som meg ha sett «gamle griser» som har oppført seg utilbørlig overfor kvinner.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

«Media fnyser av alle som 'tror og håper' at deres bransje er moralsk bedre enn andre - med unntak av mediebransjen».

Men de ordene på Twitter tirsdag, kommenterte First House-partner og tidligere medieleder Hans-Christian Vadseth en NRK-sak med blant andre Harald Stanghelle. Stanghelle er redaktør og kommentator i Aftenposten, og dessuten styreleder i Norsk Redaktørforening. 

I et intervju med NRK publisert mandag kveld sier Stanghelle blant annet at «den systematiske seksuelle trakasseringen kunne ikke skjedd i Norge». Stanghelle understreker imidlertid at det fins slike tilfeller også i norske medier, men mener miljøet er «for gjennomsiktig» til at det kunne skjedd i stor skala.

Fra NRK mandag kveld.

Og det reagerer altså presseveteran Vadseth på. På spørsmål fra Medier24 utdyper han kritikken slik:

- Det er i beste fall naivt av Harald Stanghelle hvis han tror at redaktørkontorene er mer transparente enn andre lederkontorer i dette landet.

- Hvilket grunnlag har han for å tro at den norske mediebransjen er mindre ille - på noe som det vel er allment akseptert at eksisterer som et problem, spør Vadseth.

 

«Har sett gamle griser»

Hans-Christian Vadseth har lang erfaring fra norsk presse. Her som nyhetsredaktør i VG våren 2005, sammen med daværende VG-direktør Rolv Erik Ryssdal.

Vadseth (54) begynte journalistkarrieren 20 år gammel i Sunnmørsposten, og jobbet siden i Fædrelandsvennen, Dagbladet og Verdens Gang.

Fra 2000 var han nyhetsredaktør i VG, før han i 2006 ble publisher i nyetablerte E24. Fra 2008 til 2010 var han sjefredaktør i Fædrelandsvennen.

Han har med andre ord fulgt den norske mediebransjen fra innsiden og utsiden i snart 35 år, og beskriver bransjen blant annet slik:

- I den grad Stanghelle har et empirisk grunnlag og erfaringer å bygge på, så må nok han som meg ha sett «gamle griser» - som i edru tilstand eller påvirket av alkohol - har oppført seg utilbørlig overfor kvinner.

- Hvilken type atferd og hendelser snakker vi om da?

- Jeg så og hørte ting i min tid som ble tolerert, neglisjert og ikke ble tatt opp slik det burde. Kvinner og kvinnelige ansatte som ble behandlet på en måte som kommer inn under trakasseringsbegrepet. Og jeg synes det er rart om Harald Stanghelle ikke har observert slike tilfeller.

- Som for eksempel?

- Det handler om alt fra klaps på rompa, til en omtale og talemåte der man karakteriserer kvinner ut fra seksuelle kvaliteter. Til eksempler der ledere nok har brukt sin posisjon til å oppnå seksuell kontakt.

- Kontakt som kan ha båret preg av å være frivillig, men hvor posisjoner og makt er et vesentlig poeng?

- Ja, det er mitt poeng. Vi kan jo se til USA og sakene knyttet til Bill O'Reilly og Roger Ailes. Ailes har altså fått en rekke seksuelle forhold - hvor det nå kommer fram at de har kommet fordi han har misbrukt sin posisjon, sier Vadseth.

 

Har hatt saker på sitt bord

Presseveteranen ønsker ikke å gå inn på konkrete saker og langt mindre navngitte eksempler.

Det er heller ikke poenget hans, men mer å svare på påstanden om at systemet  er så «transparent» som redaktørforeningens leder Harald Stanghelle hevdet.

- Jeg tror Stanghelles holdning forundrer både dem som er i mediene og de som er utenfor. Pressen har en sunn kritisk tilnærming til alle forhold, men ikke når det kommer til egen virksomhet. Argumentet hans er at det er så lite og transparent, men det er nettopp i det skjulte at det skambelagte skjer. En mer fornuftig holdning hadde kanskje vært å si at «det kan vi selvsagt ikke utelukke».

- Og disse hendelsene skjer kanskje ikke alltid i interne sammenhenger, men vel så ofte på konferanser og utenfor bedrifter?

- Det kan skje innad i mediehuset, og det kan skje på andre steder hvor journalister og redaktører samles - og gjerne konsumerer alkohol. Så tror jeg det er litt skambelagt for den som blir utsatt for det, og vanskelig å ta opp - fordi det er assymetriske maktforhold, sier Vadseth.

- Du har vært leder i flere bedrifter - har du hatt slike saker på ditt bord i din tid?

- Ja. Vi snakker ikke om et vell av saker, men jeg har hatt noen og har kjent til andre. Noen av dem er blitt håndtert godt, og andre kanskje ikke så fullt så godt. Det var nok enda vanskeligere å ta opp slikt for 10 og 20 år siden, og slike saker fikk nok færre konsekvenser enn det burde få. Heldigvis har hele samfunnets holdninger endret seg i dag, sier Vadseth.

 

- Positivt med #metoo

- Hvordan har du selv tenkt på dette med tanke på egen atferd?

- Jeg har i hvert fall alltid prøvd å være bevisst på at lederrolle gir makt, og prøvd å oppføre meg på en måte som ikke skal oppleves som pressende på noen måte, sier Vadseth.

Da han sluttet i mediebransjen for sju år siden var sosiale medier knapt en faktor i samfunnet. Siden har det blitt en viktig del av hverdagen - og Vadseth tvitrer selv daglig til sine drøyt 11.000 følgere.

Det var også på Twitter at #MeToo-kampanjen først ble til. Den støtter Vadseth:

- Ja, jeg synes det er positivt. Det kan selvsagt ha noen sideeffekter hvis man løper av gårde med navngitte beskyldninger. Men for alle som kjemper for åpenhet, er det et gode at det blir mer oppmerksomhet på denne problematikken.

- I et slikt oppmerksomhetsvindu kan det være at noen blir minnet på tidligere uønskede opplevelser. Bør bransjen oppfordre ansatte til å komme fram med slike hendelser?

- Jeg tror ikke norske medieledere trenger råd fra meg til hvordan de skal håndtere denne problematikken. Men bransjen bør kanskje begynne med å erkjenne at man nok ikke er bedre enn andre bransjer, sier Vadseth.

 

 

- Jeg skulle ønske at min gamle venn Vadseth hadde tatt seg tid til å lese det jeg faktisk sa til NRK

Harald Stanghelle (61), som i dag er redaktør og kommentator i Aftenposten, har lest kritikken fra Hans-Christian Vadseth. Og svarer på den slik:

- Jeg skulle ønske at min gamle venn Vadseth hadde tid til å lese det jeg sa til NRK. Mitt budskap var ikke at kvinner ikke har vært utsatt for denne typen uønsket seksuell oppmerksomhet, men at den systematiske seksuelle trakasseringen vi har sett i USA, nok ikke kunne funnet sted i Norge.

- Og så bruker jeg formuleringen at jeg håper at jeg har rett. Fordi en bør være lite bastant i ordvalget og fordi vi vet at der dette skjer, foregår det i det skjulte.

- Så sier jeg at det vil være naivt å tro at kvinner ikke blir forsøkt utnyttet av menn, også i vår bransje. Jeg henviser jo nettopp til Sarah Sørheims kommentar om temaet, og sier egentlig akkurat det samme som Vadseth anbefaler meg å si, mener Stanghelle. 

Harald Stanghelle - her som fersk sjefredaktør i Dagbladet i 1995.

 

Mener tidene har endret seg

- Vil det si at du er blitt vinklet for skarpt - eventuelt for snilt - av NRK?

- Nei, det vil jeg ikke si. Det var nok verre i en annen tid. Men jeg forsøker samtidig å forklare hvorfor dette har endret seg. Blant annet med at du nå har fått så mange jenter inn i redaktørkollegiene og redaksjonene.

- I et moderne redaktørkollegium er det ingen som vil uttale og oppføre seg slik Hans Christian beskriver fortiden. Da vil du dumme deg ut i dag, og ikke høste anerkjennelse.

- Men i 1987 eller 1997, da var det annerledes og man kunne snakke nedsettende om kvinner?

- I 1997 var jeg sjefredaktør i Dagbladet, og jeg er 100 prosent sikker på at man ikke kunne snakke sånn i et redaktørkollegium der den gang, sier Stanghelle.

- Jeg har vært medlem av flere ledergrupper siden 1994, og har heller ikke hatt slike saker på mitt bord. Men det betyr altså ikke at dette ikke har eksistert.

- Så er min hovedinnvending at den erkjennelsen Vadseth etterlyser, den mener jeg står å lese i mitt intervju. Og hvis Hans-Christian kjenner til systematisk trakassering, så håper jeg inderlig at han varsler om det.

 

- Kan få andre til å melde fra

Harald Stanghelle mener samtidig oppmerksomheten som kommer med #MeToo-kampanjen er et gode. Og tror kommentarer som den nevnte fra Sarah Sørheim kan virke positivt:

- Den er veldig viktig, fordi det kan få andre til å være mer oppmerksom og ikke minst melde fra om den typen oppførsel, sier Stanghelle.

- Et lite spørsmål litt på siden til slutt: Du omtaler de nye redaktørene og journalistene som «jenter»?

- Ja, hvorfor ikke? Jenter er et flott ord. Du skal være svært vrangvillig for å tolke noe nedvurderende i det. Det er også det jeg kaller kona mi, svarer Stanghelle muntert. 

 

  • HAR LEST HELE SAKEN: Hans-Christian Vadseth svarer tilbake slik på spørsmål om han har «lest hele saken»: - Jeg leser alltid saker med Stanghelle til endes fordi gode poenger ofte kommer mot slutten. Men det er ingen empiri for å si at mediebransjen er mer transparent eller skiller seg positivt fra andre bransjer, når det gjelder seksuell trakassering.

 

 

Powered by Labrador CMS