Framtida er her: Denne uka har algoritmene tatt over deler av Aftenposten

NMD16: Hvordan ser Aftenposten ut i 2025? Sjefredaktør Espen Egil Hansen delte i dag noen av sine tanker for veien dit.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Jeg er ikke interessert i fotball, annet enn når Jerv gjør det bra. Så hvorfor skal jeg få masse fotball på Aftenposten.no?

Slik snakker Espen Egil Hansen i den store salen i Grieghallen på Nordiske Mediedager fredag. Aftenpostens sjefredaktør har fått til utfordring å fortelle hvordan Aftenposten ser ut i 2025.

Sant nok sa han ikke så mye konkret om hvordan mediehuset ser ut akkurat, kanskje fordi verden endrer seg så fort.

Og fordi det er lett å ta feil:

- Det er skremmende og spennende å spå inn i fremtiden. De fleste som vil gjøre det, står igjen som idioter. Før tok det ti år, nå tar det ti dager, sa Hansen.

- Men noen må gjøre det. Så jeg får prøve!

Algoritmene er på plass

Derimot delte Hansen mye om hvordan utviklingen (kanskje) ser ut de neste åra. Og tilbake til denne fotballen: Aftenpostens sjefredaktør vil ikke se den selv, og snart kan han få det slik.

- Vi har noen brukere som er innom oss hele tida. Vi har en god del som er innom en gang i blant. Hvorfor skal de få den samme forsiden og det samme innholdet? Og hvorfor har vi ikke jobbet med dette i 15 år?

- Men nå er vi snart der: I dag har vi slått på den første lille algoritmen på Osloby. Og vi har ikke fått noen klager så langt, forteller Hansen.

Det vil i klartekst si at når du besøker Osloby.no fra Aftenposten, så vil forsiden gradvis kjenne igjen hva du liker - og gi deg en annerledes miks av saker.

Og dette vil det bli mer av. Aftenposten og resten av konsernet er snart på plass på Schibsted Media Platform, som er en ny publiseringsplattform.

Men det er bare steg 1. Schibsted drømmer fortsatt om å lage en konkurrent til de globale aktørene - noe mer enn bare en nettavis.

Og å invitere flere med på laget:

- NextGen Publishing kaller vi det. Og vår ambisjon er å lage det til en åpen plattform - for alle publisister, sier Espen Egil Hansen.

Fra abonnement til medlemskap

Det er farlig å spå, erkjente Espen Egil Hansen. Og innrømte at bransjen også har gjort feil de siste åra.

Men kanskje ikke de man kunne vente at han skulle snakke om: På den ene siden er teknologiutviklingen viktig for utviklingen av mediene. Men kanskje har bransjen vært for opptatt av teknologi i seg selv?

- Dette er ikke en teknologisk reise. Det er det vi har trodd. Men den viktigste reisen er den kulturelle reisen, sier han.

  • DIGITAL OMSTILLING har vært et nøkkelord i mediebransjen i mange år. Her er ei av dem som har klart det! Sjefredaktør Hansen fikk besøk av journalist Mette Bugge på scenen, for å fortelle noe om hvordan 64-åringen jobber i dag: 

- Og kanskje har vi vært for teknologiorienterte, og for lite opptatt av hva vi skal fylle dette medlemskapet med, fortsetter Hansen.

Dette, som inntil nå har vært kalt abonnement. Men som snart skal kalles medlemskap, ifølge Aftenpostens sjefredaktør. Der målet er å lage så god journalistikk at det skaper betalende, digitale brukere. 

- I fjor hadde Schibsteds fire regionaviser 30.000 rene digitale abonnenter. Nå har vi 67.000. Og det skal bli 100.000 i løpet av året.

- Trygve Hegnar snakket her i stad om at det var småpenger. Til neste år drar vi inn 250 millioner kroner fra rene digitalabonnenter, la Hansen til.

Medlemskapet skal fylles med mer enn bare journalistikk. Rabatter. Reiser. Og stadig nye eventer, arrangementer, og debatter. Der leserne betaler enda en gang for å komme.

- De kommer, det blir utsolgt og fullsatt, og aldri møter vi så engasjerte lesere som på eventene våre. Dette skal vi gjøre mer av, og lager et eget selskap for det, sier Hansen.

 

men inntektsfall - og store kostnader

Sjefredaktøren snakket om VR, om meldingsapper du kan snakke med for å få siste nytt fra Aftenposten (- Teknologien er her allerede!), og om mye annet mediehuset håper å få til lenge før 2025.

«Problemet» er bare at samtidig som de digitale brukerinntektene øker, så faller annonseinntektene. Litt på nett, og voldsomt på papir. På noen år har halvparten av annonseinntektene blitt borte.

Men kostnadene til trykk og distribusjon utgjør fortsatt 40 prosent av kostnadsbasen.

- Den må vi gjøre noe med. Eller vi kan gjøre noe med inntektene her.

Og hvorfor har de ikke gjort det også før, kan man tenke.

For først i fjor kom Schibsted og de andre mediekonsernene på at de kan nå ut til nesten hele Norge - på døra. Det førte til lanseringen av Helt hjem.

- Nå kan du bestille frokost kveld før og få det på døra. Og mange andre varer, sier Hansen.

- Husk at dette er det Amazon og de store gigantene vil inn og konkurrere på. Dette har vi allerede. Og må begynne å utnytte, sier Hansen.

Powered by Labrador CMS