NTB HAST 12.33: Erna logger på Facebook. NTB 12.35: Angrep på demokratiet, sier Schibsted. NTB 12.37: Se, verden har sett!
KOMMENTAR: Når Aftenposten går i blått, Presseforbundet vil trekke ut Oljefondet og NTB sender over 30 meldinger om Facebook før middag - da holder en seriøs sak på å gå over i satiren.
Som voksen, liberal nordmann, synes jeg selvsagt det er helt idiotisk at det ikoniske krigsbildet fra Vietnam blir rapportert inn av noen, og så slettet av Facebook.
Derfor har jeg selv delt bildet en del ganger de siste ukene, fordi jeg mener det hører hjemme som en del av vår «felles historie».
Det tror jeg de fleste nordmenn vil være enig i.
Og jeg tror nettsamfunnet bør invitere til dialog og samtale i noe større grad enn de allerede har gjort.
Det blir kanskje mulig å få til også, når denne stormen legger seg så snart Gullrekka begynner fredag kveld.
Hvis det en gang skulle komme andre retningslinjer og vurderinger som følge av de siste ukers norske debatt, er det selvsagt bra.
Men skal norske redaktører få til noe som helst i denne debatten, er det snart på tide å trekke pusten i noen sekunder.
JEG SYNTES i utgangspunktet også at Aftenpostens forside fredag var god, men jeg er usikker på hva vi kommer til å huske den som.
Jeg frykter at den kan stå igjen som selvhøytidelig og litt morsom.
Og jeg lurer på om ikke den samme effekten hadde kommet uten å blåse saken ut av alle proporsjoner.
Det gjelder ikke minst også resten av norsk presse, som tilsynelatende gjorde Facebook-debatten til den viktigste og eneste nyheten fredag.
Når klokka såvidt har passert fire, har NTB i dag sendt ut godt over 30 nyhetsmeldinger om denne ene saken i dag.
Nyheter, notiser, faktabokser og oppdateringer. Medier24 har dessverre bare brukt 6-7 av dem. Dette kunne vi jo fått uendelig mye stoff ut av.
Men selv om denne saken skaper engasjement, er det ingen grunn til å glemme alt av nyhetskriterier og vurderingsevne.
Men i løpet av dagen ble norsk presse bare stadig mer pompøs. En smule prinsippløs og hukommelsesløs også:
For som blant andre Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge har påpekt: Det er jo ikke noe nytt at noen redigerer, velger ut og sensurerer. Det har jo norske redaktører gjort i hundrevis av år.
Så er det uvant at noen andre gjør det.
Og det er vanskelig fra verdens navle Norge å forstå at det kan finnes andre kulturelle rammer enn vi har. Men som Waterhouse sier til Aftenposten i dag:
- Facebook er en global plattform. Reglene deres er tilpasset alle over 13 år i hele verden.
Hvis vi krever at Facebook skal forstå våre krav, bør også vi klare å forestille oss at det kan finnes steder i verden hvor det ikke er greit med bilder av nakne barn.
OG NÅR PRESSEFORBUNDET mener Oljefondet bør vurdere sine investeringer i Facebook, beveger det seg over i det parodiske.
Alternativet for Presseforbundet var ikke noe bedre: At fondet utøver sin eiermakt for å «kritisere hvordan Facebook styrer den offentlige samtalen».
Altså at en eier skal mene noe om hvordan «redaktøren» utøver sin gjerning.
Kanskje Mark Zuckerberg kan melde seg inn i Norsk Redaktørforening for å få hjelp mot slike forsøk på innflytelse fra eierne?
DESSUTEN GLEMMER norske redaktører fort.
Espen Egil Hansen bruker i dag Muhammed-karikaturene som eksempel, og «spør Mark» om Facebooks tilnærming ville ha vært å forby publisering av tegninger av Muhammed?
Vel: Det var vel omtrent det samme norske medier gjorde på den tida.
Ja, kanskje heller tvert i mot:
Hadde Facebook vært stort den gang, så hadde kanskje folk flest i Norge fått med seg hva debatten faktisk handlet om da.
Og det ville kanskje ført til at norske medier måtte trykke bildene.
Da terroren rammet mot Charlie Hebdo for snart to år siden, var tegningene deres allerede spredt for alle vinder - og det var ingen tvil blant norske redaktører om de skulle publiseres.
I det store bildet kan man derfor også si at sosiale medier har beveget tradisjonelle medier i en mer liberal retning.
Leserne og seerne er ikke lenger prisgitt enkelte norske redaktørers suverene rett til å redigere vårt verdensbilde.
OG I ET ENDA STØRRE bilde så handler dette ikke bare om et bilde fra Vietnam-krigen.
Det handler om det schizofrene forholdet norske medier har til Facebook, og om den økonomiske konkurransen og misunnelsen til giganten.
For mellom linjene ligger angrepet Facebook har vært på norske mediers forretningsmodell.
Som om det er gjeldende regelverk og internasjonale lover for skatt som ligger bak Facebooks suksess.
Det handler om at de har skapt en plattform som snart 2 milliarder mennesker bruker til underholdning, læring, opplysning og kommunikasjon.
Plattformen har også blitt en viktig kilde til trafikk for norske medier. Særlig de som treffer innenfor en definert målgruppe.
På toppen av dette har Facebook bygd en annonseløsning så enkel og effektiv at omsetningen i år bare i Norge havner et sted mellom 1 og 2 milliarder kroner. Ja, den er til og med så god at også norske politiske partier legger igjen de fleste av pengene sine der, påpekte Høyres Heidi Nordby Lunde tidligere i år.
Norske medier har svart med å bygge stadig større bannerannonser. Og når det ikke har fungert, er svaret nå å gjøre bannerannonsene programmatiske.
Altså at de skal følge etter deg.
Schibsted drømmer også om å samle både annonsene og innholdet fra alle norske medier på en «Alt for Norge»-plattform, som Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell kommenterer presist fredag.
Mediekonsernet er altså ikke mot at det fins en stor ulv.
Schibsted vil bare helst være den selv.
BAK DENNE SAKEN ligger altså mye mer enn en enkel diskusjon om hvorvidt Facebook bør tillate norske medier å dele historiske krigsbilder på plattformen.
For det enkle svaret på det er selvsagt JA.
Så er det selvsagt ikke noe brudd med ytringsfriheten at dette bildet ikke får leve helt fritt på Facebook.
Slik det aldri har vært noe brudd på ytringsfriheten at redaksjonelt innhold er redigert, refusert og «sensurert» av norsk presse i flere hundre år.
Fotnote: Den anonyme giganten Facebook har fredag sendt ut en generell kommentar til den norske debatten, via sitt svenske PR-byrå Spotligth PR. Den lyder som følger:
- While we recognize that this photo is iconic, it’s difficult to create a distinction between allowing a photograph of a nude child in one instance and not others. We try to find the right balance between enabling people to express themselves while maintaining a safe and respectful experience for our global community. Our solutions won’t always be perfect, but we will continue to try to improve our policies and the ways in which we apply them.
