Ja, norske medier var subjektive. Fokuserte på person foran politikk. Og var mye snillere med Hillary

DET ER IKKE norske mediers feil at Donald Trump blir USAs neste president.

Det er ikke vår feil at «alle andre» heller ikke så det komme.

Og det var heller ikke slik jeg selv antydet forrige uke, at norske medier ikke har intervjuet «vanlige amerikanere».

Det var unyansert, og som jeg nyanserte i diskusjonen etterpå: Dekningen har vært omfattende, inkludert mye god journalistikk.

Men alle verdens gode nyanser betyr ikke at norske medier bør frikjenne seg selv.

LES OGSÅ: Mens verden venner seg til tanken på Donald Trump som president, må media erkjenne at vi har forlatt dem vi skulle være til for

SKAL MAN LIKEVEL mene noe om valgdekningen, bør man kanskje gjøre det med mer empiri enn undertegnedes synsing.

Heldigvis har noen allerede framskaffet denne empirien. 

Mynewsdesk, som nå også gjør medieovervåking, har samlet 4566 nyhetsartikler fra 11 medier om presidentvalgkampen, gjennom august, september og oktober.

Av disse er 350 tilfeldig valgte artikler undersøkt nærmere.

Svarene er kanskje ikke uventet, men overraskende klare.

Og bør kanskje bli gjenstand for ytterligere analyser, forskning og lærdom i årene framover.

• Les mer om undersøkelsen og lenke til rapporten i faktaboks nederst i saken.

MYNEWSDESK VILLE undersøke to hypoteser:

1. Norsk presse er objektive i sin dekning av den amerikanske presidentvalgkampen.
2. Norsk presse fokuserer mer på person enn politikk i dekningen av de to presidentkandiatene.

Svaret på den andre hypotesen var dessverre ja:

Ifølge analysen handlet to av tre saker om person, mens bare 21 prosent handlet mest om politikk. 17 prosent er omtalt som indirekte dekning, det vil si at kandidaten ikker er hovedtema i saken. 

Og svaret på den første hypotesen?

Nei, skal vi tro byråets gjennomgåelse.

DET SER VI tydelig når analysen vurderer om omtalen var «positiv» eller «negativ».

I artikler hvor begge parter var nevnt, var omtalen av Hillary Clinton 47 prosent positiv.

I rapporten brytes også tallene ned på hvorhvidt saken handler om person eller politikk, noe som blant annet viser at i artikler med politisk fokus, var bare 4 prosent negative til Clinton.

For Donald Trump var det motsatt: 62 prosent av omtalen av han var negativ. 50 prosent av dem med politisk fokus var negativ.

Og enda klarere i artiklene med personfokus - der er hele 79 prosent av artiklene om Trump negative.

- Tendensen er veldig tydelig og det viser en klar favorisering av Clinton over Trump», heter det i konklusjonen. 

HVA SKREV EGENTLIG norske medier før valget?

De siste dagene har jeg tatt en liten tidsmaskin. 

Jeg har lest «om igjen» mye av det jeg enten allerede hadde lest, eller ikke fikk med meg.

Det er lett å være etterpåklok. Men en slik øvelse forteller likevel noe om hvilke briller som var på. For både journalistene ute og oss lesere hjemme.

Dette kunne vi lese i Aftenposten 9. oktober:

– Den videoen bryr jeg meg lite om. Eksmannen min sa og gjorde ting som var mye verre, slår Maria DeSimone fast overfor Aftenposten.

Hun snakker om den mye omtalte grab them by the pussy-uttalelsen fra Donald Trump.

De neste avsnittene lyder som følger:

Newyorkeren har på seg en blå genser med eiendomsmogulens navn på. Rett bak henne står en kvinne med en plakat som sammenligner Hillary Clinton med Adolf Hitler.

DeSimone har heller ikke mange positive ting å si om demokratenes presidentkandidat.

– Hun er en elitepolitiker som prøver å innføre en ny verdensorden. Dersom hun blir president, vil det ødelegge landet vårt fullstendig. Vi er nødt til å forhindre at den katastrofen skjer. Det er bare Donald Trump som kan redde USA, sier hun.

DET ER IKKE noe «galt» med Kristoffer Rønnebergs stemningsbilde fra New York denne oktoberkvelden, men i lys av Mynewsdesks analyse, er saken et godt bilde på norske mediers dekning.

Byrået trekker nemlig fram disse tendensene:

• I den grad Clinton blir kritisert er det ofte via intervjuer gjort med Trump-tilhengere i USA.

• Trumps tilhengerne blir ofte fremstilt som stereotype “hvite, dumme, ignorante, fattige og lavt-utdannede”.

- Det finnes unntak, men tendensen er veldig tydelig, skriver Mynewsdesk. 

Blant unntakene er Klassekampen, som utmerker seg med den mest kritiske dekningen til Clinton.

DEN NEVNTE by the pussy...-filmen forteller kanskje også noe om brillene våre.

Her blir en flere tiår gammel film trukket fram (av journalister) som elementære i en presidentvalgkamp. En film som velgerne åpenbart ikke brydde seg om; i hvert fall ikke det flertallet av hvite kvinner som faktisk stemte på Trump.

Det var heller ikke slik at valgdekningen var spesielt lav, skal vi tro norske journalisters favorittnettsted fivethirthyeight.com. 

Samtidig gjør en aktuell etterforskning av Clinton henne nærmest til et offer i norske medier, viser analysen.

- Det kan tyde på at norske journalister anser Trumps rasisitske og kvinnefiendlige uttalelser som langt verre en Clintons uforsvarlige omgang med sensitiv informasjon (e-postskandalen) og korrupsjonsanklagelser mot The Clinton Foundation, skriver Mynewsdesk.

SÅ LANGT ANALYSE og det nærmeste vi i dag kan komme «fakta» om den norske valgkampdekningen.

Vi var altså mer kritiske til Trump enn Clinton.

Skulle ikke det bare mangle?

Når vi snakker om en historisk unik, smått absurd og meget ytterliggående presidentkandidat med mange hårreisende valgløfter og uttalelser om muslimer, mexicanere og kvinner?

Jo - det virker også i etterkant klart. Og NRK-sjef Thor Gjermund Eriksens ord fra Kringkastingsrådets møte i oktober står seg fortsatt:

- Vi har også et demokratisk oppdrag. Da er det noen grenser når vi også skal vise hva som er rett og galt.

Men når går vi over fra å være journalister til å bli heiagjeng?

TO DAGER FØR valget stod Anders Giæver 30 meter fra Hillary Clinton under et arrangement i Philadelphia, Pennsylvania.

Lady in red, er hans tekst til bildet.

Det er mulig Giæver aldri har sett Clinton så gorgeous som denne kvelden, og det er mulig hun skinte denne natta.

Men den skinnende stjernen falmet:

Hun ledet Pennsylvania på «alle målinger», men tapte statens 20 valgmenn med 1,2 prosentpoeng mot Trump.

Delstaten er kanskje også et godt eksempel, når vi ser på resultatene i selve valget:

For nettopp i hovedstaden Philadelphia fikk Clinton en suveren seier, med 560.000 stemmer, mot Trumps 105.000.

Ja, demokratene vant alle de store valgdistriktene i denne staten. Men avstanden minker proporsjonalt med størrelsen på distriktet.

Trump vant bygda og småbyene. Landet.

I Fulton fikk han 5676 stemmer, mot Clintons 904. Potter endte 6247-1300 i Donald Trumps favør.

Og slik ble han USAs neste president.

Dronningen over alle dronninger. For en energi!! <3 Fra nattens kampanjekonsert for Hillary....

Posted by Klaudia Lech on 5. november 2016

 UTEN AT VI så det komme eller ville tro det, verken norske journalister eller amerikanske eksperter.

Kanskje fordi alle sammen heiet på Hillary? Ville at hun skulle vinne?

Norske journalister ikke bare skilte rett og galt på trykk.

Jeg tror også vi bestemte oss for hvem vi ønsket som USAs neste president, og fortalte høyt om det.

I hvert fall utfra oppførselen i ekkokammeret norsk mediebransje på sosiale medier.

Slik kommenterte VGs dyktige Camilla Bjørn dagen på Facebook 20. oktober:

– Snakkisen blant de amerikanske kvinnene jeg har møtt i dag er at Trump ga Hillary feminist-taggen hun trengte. Clinton bør gjøre Janet Jacksons #nasty til sitt nye anthem. Elsker det! #nastywoman

To uker senere var hun og fotograf Klaudia Lech på en kampanjekonsert, hvor dronningen Beyoncé først viste en ustyrtelig energi, før hun gikk av scenen: 

Beyoncé gikk av scenen til dette nydelige Hillary Clinton-sitatet.

Posted by Camilla Bjørn on 4. november 2016

DE TO SISTE avsnittene er ingen analyse.

Eksemplene var tilfeldige og forståelige eksempler på det mange av oss gjorde de siste ukene før valget: 

Håpte at Hillary Clinton skulle bli USAs neste president.

Gjorde denne troen, håpet og kjærligheten oss blind?

Kanskje. Norske medier hadde jo intevjuet mange «vanlige amerikanere», og mange av disse sakene egner seg for en gjenlesing nå etter valget.

På tampen hadde vi også tallenes klare tale:

To dager før valget fortalte Aftenposten oss om status etter 40 millioner forhåndsstemmer.

En enkel sak med fem punkter om hva disse stemmene kunne fortelle oss om hvem som hadde stemt. Fire av punktene hadde én klar retning: Svarte velgere sviktet, det var «håp for Trump i Ohio og Iowa», de unge svikter, mens republikanerne var i siget.

ETTERPÅKLOKSKAPEN ER fryktelig enkel, men den er i dette tilfellet dessverre også god:

Det var mulig å spå at dette ville ende slik det gjorde.

Men vi ser kanskje det vi vil se. Særlig hvis de riktige brillene er på.

Og det kunne jo ikke gå så galt at Donald Trump vant?

Please? Like. Hjerte.

Om medieanalysen av norske mediers valgkampdekning: 

• Bak analysen står Mynewsdesk i Norge, ved statsviter og community manager Daniel Molvær Vasquez, medieanalytiker Ragni Falkum Enerhaug og markedssjef Jonas Nilson.
• Mynewsdesk har gjort en kvantitativ innholdsanalyse av et utvalg aviser, for å undersøke omfanget av dekningen og hvordan kandidatene dekkes.
• Perioden som ble sett på var i tida etter at nominasjonsvalget var ferdig, fram til rett før valget.
• NRK, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagens Næringsliv, Klassekampen, Morgenbladet, Nationen, Nettavisen, Vårt Land og TV 2 ble undersøkt - både på nett og papir.
• Totalt 4566 artikler ble fanget opp i perioden 1. august til og med 31. oktober.
• Av disse ble 350 tilfeldig valgte artikler undersøkt

MER? Hele rapporten (pdf).

• For ordens skyld: Mynewsdesks overvåking, analyse og rapport er ikke gjort på oppdrag for noen, eller bestilt av Medier24. Den er tilbudt oss som et aktuelt tips og interessant medieanalyse.