Det er merkelig hvordan kritiske spørsmål fordufter når man møter rike mennesker med store visjoner. Aftenposten gikk rett i fellen

• HARALD SAKARIAS BRØVIG HANSEN, havforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Innlegget er også publisert hos Aftenposten

Forrige uke slapp Kjell Inge Røkke og WWF (Verdens naturfond) nyheten om det de kaller et Research Exploration Vessel («REV»).

Røkkes «gave til samfunnet» skal redde verdens hav, som det så fint heter.

Dog bærer nyheten foreløpig først og fremst bud om kommunikasjonsfaglig kompetanse.

All informasjon slippes nøye og velregissert gjennom egen nettside og et eksklusivt intervju med Aftenposten, der journalisten hverken stiller kritiske spørsmål eller får lov til (!) å ta egne fotografier.

Betimelige spørsmål

Det er ingen grunn til å tvile på at Røkke og WWF ønsker å bidra med noe godt, og det er helt klart at det kreves en innsats for å bedre den økologiske tilstanden til verdens hav.

At Røkke, som har fiskerbakgrunn, engasjerer seg for havmiljøet, er naturlig og positivt. WWF har dessuten gjort en formidabel jobb med å samle støtte fra statsministeren, opposisjonslederen, universitetsrektorer og Polarinstituttets direktør, som alle ser ut til å hylle prosjektet på nettsidene, men uten at prosjektet er nærmere spesifisert.

Man kommer langt med mye penger.

Det er i alle fall betimelig å stille noen spørsmål om dette prosjektet.

Nytteverdi eller nytt leketøy?

Global havforskning trenger alle gode krefter, og det må jobbes både vitenskapelig, politisk og innovativt for å løse utfordringene havene våre står overfor, enten det gjelder plastforurensing, havforsuring, klimaendringer eller overfiske.

Men har Røkkes prosjekt egentlig stor nytteverdi?

Det kan snarere se ut som om han har kjøpt seg et dyrt, nytt leketøy og fått massiv positiv PR med på kjøpet.

Fartøyet frontes som et forskningsskip, men er i realiteten også en luksusyacht til utleie og privat bruk.

Behovet for en «purpose»?

Hva er hensikten med REV? Er det Kjell Inge Røkke som bygger en ark, inspirert av Noah, for å redde artene fra menneskehetens synd?

Eller er det lysten på en kjempeyacht som rettferdiggjøres gjennom løfter om forskningsekspedisjoner og behovet om å føle en «purpose»?

Røkkes motiver er for så vidt underordnet – mer viktig er det å stille spørsmål ved de praktiske og faktiske sidene ved fartøyets planlagte virksomhet:

• Er det egentlig hensiktsmessig å kombinere et fartøy for forskning, oppdagelsesturisme og luksuscruise?
• Hva slags forskning og hva slags ekspedisjoner skal det tilrettelegges for?

Det står at skipet skal ha alle typer sonarer, strømmålere og tråler om bord. Det spørs om det er hensiktsmessig, eller om skipet kunne utnyttes bedre om det var mer spesialisert.

Slik det er planlagt, ser det for eksempel ikke ut som skipet er tilrettelagt for tråling, men at «alle typer tråler» er inkludert på listen for å kunne skilte med imponerende mengder utstyr.

Forskernes uavhengighet?

• Hvilke forskere skal få bruke fartøyet?
• Det står at en uavhengig forskningskomité skal avgjøre dette, men hvem skal sitte i komiteen og hvordan skal uavhengigheten sikres?
• Skal fartøyets virksomhet koordineres med andre og offentlige forskningsfartøys behov, eller velges toktene ut fra eventyrlyst, innfallsmetoden eller rent private interesser?
• Hvilke kontrakter må forskere som skal bruke skipet signere?
• Skal Røkke sitte igjen med eierskap til noen av funnene?

I så fall kan han fort tjene inn kostnaden ved å drifte et slikt skip. De kommende årene vil konkurransen om rettigheter til genressurser fra internasjonale havområder hardne til og bli avgjørende i utviklingen av for eksempel industri- og medisinpatenter.

På den måten kan private aktører sikre seg store verdier og hindre at naturressursene kommer flest mulig til gode.

Gledelig at private bidrar

Norge har en stolt havforskningstradisjon, og det er gledelig at også private vil bidra inn i dette arbeidet, men vitenskap krever uavhengighet og forskning kan ikke styres av Røkkes kommunikasjonsstab eller hans ønsker om neste feriemål.

Forhåpentligvis vil «REV» inngå i en ny gullalder for norsk havforskning med global betydning – sammen med de nye skipene «Kronprins Haakon» og «Fridtjof Nansen».

Skipets overordnede forskningsnytteverdi forutsetter imidlertid en opplyst debatt og ikke minst en kritisk tilnærming der Aftenposten ikke lar Røkke regissere informasjonsflyten, men faktisk tør å stille spørsmål.