- Å ettergå politiets bruk av potensielt dødelig makt er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag

• TONE TVEØY STRØM-GUNDERSEN, nyhetsredaktør i Aftenposten

18. september i fjor rykket fire bevæpnede politifolk inn i en bygård på Grønland i Oslo. Fra operasjonssentralen hadde patruljen fått beskjed om at det var en melder «som har hørt en kvinne hevde at hun skal drepe barna sine med kniv».

45 sekunder etter ankomst hadde politiet skutt kvinnen.

Jens Ove Hagen, advokaten til polititjenestemannen som skjøt kvinnen, skriver i et debattinnlegg i Politiforum og Medier24 at han mener dekningen av skyteepisoden på Grønland er «tendensiøs» og bærer preg av «svak utøvelse av kildekritikken».

Han mener Aftenposten har «markert seg» ved sin «negative omtale av saken».

• LES OGSÅ: Advokat: – Tendensiøs dekning av skyteepisoden på Grønland i fjor høst

Dette er det nødvendig for oss å kommentere.

Når politiet skyter en kvinne på Grønland, er det helt naturlig for Aftenposten å gå inn i saken og hendelsen journalistisk.

I denne saken foreligger det sprikende forklaringer. Det er naturligvis ikke et tegn på sviktende kildekritikk å gjengi opplysninger som avviker med politiets versjon.

Også Spesialenheten har tatt inn disse forklaringene i sin rapport.

Hagen mener vi lot det «skinne igjennom» en oppfatning om at «tjenestemannen hadde løsnet skudd for å beskytte seg selv mot en svak, og nærmest uskyldig kvinne».

Hvor Hagen har dette fra eller hvordan han begrunner det, kommer dessverre ikke frem.

Om kvinnen er uskyldig eller ikke, er opp til domstolen å avgjøre.

At politibetjenten skjøt for å beskytte seg selv, ble bekreftet av politiet til Aftenposten i november.

Først sa politiet at kvinnen ble skutt for å avverge et drapsforsøk på en åtte år gammel gutt.

Så sa de at de skjøt henne fordi hun «agerte» mot politiet.

I avhør med Spesialenheten for politisaker sier politibetjenten at han skjøt for å stanse kvinnen og at han tenkte «nå er det henne eller meg».

Hagen skriver at han savner at «nyhetsmediene i større grad er seg sitt ansvar bevisst ved å la hendelser av denne art i større grad være basert på nøktern og objektiv fremstilling, fremfor å 'fyre opp under' fordomsfulle holdninger i minoritetsmiljøer mot politiet som det ikke er dekning for.»

Han begrunner heller ikke her.

Aftenposten har hele veien forsøkt å få relevante kilder i tale for å få et så klart bilde av hendelsen som mulig. Vi har jevnlig vært i kontakt med vitner, det somaliske miljøet, Spesialenheten for politisaker og politiet i Follo som har etterforsket straffesaken mot kvinnen.

Politiet i Follo har bidratt med å opplyse saken og hendelsesforløpet. Spesialenheten har ikke ønsket å svare på hendelsesforløpet.

Vi inviterte også Oslo politidistrikt til å svare om hendelsen. Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, ønsket ikke å møte Aftenposten.

Politiet sendte ut pressemelding, og Sjøvold stilte kun opp i Dagsrevyen.

Det var derfor viktig for Aftenposten å presentere spørsmålene han ikke ville svare på, for å få dette frem.

Vi ønsker alltid at partene skal svare slik at sakens nyanser kan komme frem. At Sjøvold ikke ønsket å møte andre medier enn NRK, må vi ta til etterretning.

Vi har også søkt om innsyn i politiets lydlogg, men fikk raskt avslag på dette fra Oslo politidistrikt. Politidirektoratet opprettholdt avslaget.

Hagen mener vi ikke omtaler Spesialenhetens uttalelse i juni 2016 med mer enn en «NTB-melding i avisens papirutgave».

Vi understreker at vi hadde den som toppsak på ‪aftenposten.no i lengre tid og sendte ut hastemelding til alle våre brukere da vedtaket kom.

Det tok ni måneder fra hendelsen til Spesialenheten kom med sitt vedtak. Straffesaken mot kvinnen er såvidt Aftenposten kjenner til, ennå ikke påtaleavgjort.

Vår oppgave er å innhente relevante opplysninger og skrive om etterforskningen også mens den pågår.

Vi kan ikke sette det journalistiske arbeidet på vent til politiet og Spesialenheten anser seg ferdig med saken.