Når redaktører går til kamp for retten til å plage folk på telefon, trenger mediehusene et digitalt spark bak

Hvor ofte har du blitt oppringt av Netflix? Fra Spotify? Når ringte Apple sist for å selge deg noen apper?

Det har selvsagt aldri skjedd.

Men på tjenester som dette bruker vi penger som bare det på godt innhold.

Og de yngste går foran: 74 prosent av nordmenn mellom 20 og 29 år abonnerer på Netflix, viste tall fra TNS Gallup i fjor.

Til tross for veldig mye dårligere betalingsløsninger, lykkes også norske medier med salg av abonnement og digitalt innhold:

Både Amedias lokalaviser og Schibsteds regionaviser har passert 100.000 digitale kunder. Forrige uke passerte også heldigitale VG+ 100.000 abonnenter. Og TV 2 Sumo kommenterer sjelden egne tall, men skal være enda større.

DET ER IKKE akkurat telefonsalg som ligger bak. Men en kombinasjon av godt innhold og noe så klisjé som en god «digital kundereise».

Likevel jobber den norske mediebransjen nå for å fortsatt få lov til å plage folk på telefon.

Det skal normalt mye til for å få en kronikk på trykk i Aftenposten.

Men det er selvsagt ikke noe problem når det er fire Schibsted-redaktører som skyver journalistikken foran seg i denne kampen.

En kronikk signert Espen Egil Hansen, Lars Helle, Øyulf Hjertenes og Eivind Ljøstad, og som i Dagens Næringsliv fikk betegnelsen «hylekor» fra fagdirektør Tonje Hovde SKjelbostad i Forbrukerombudet.

BAKTEPPET HER er regjeringens forslag til strengere regler for telefonsalg, som blant annet har fått støtte fra nevnte ombud.

Kjernen i forslaget er at reservasjonsretten faktisk skal være reell.

I dag kan selskaper kontakte også dem som har reservert seg, hvis de har et «eksisterende kundeforhold». Eller hvis de har «bedt om å bli kontaktet».

Et eksisterende kundeforhold har gjerne blitt til noen du såvidt har vært kunde hos en gang i tiden. Og be om å bli kontaktet kan være en konkurranse på nett eller Facebook, skriver ombudet.

Nå blir dette ulovlig:

Det holder ikke at du har (hatt) et kundeforhold til bedriften. Hvis du er reservert mot telefonsalg, må du ha gitt en skriftlig aksept for at du likevel kan bli oppringt av en selger. 

SELSKAPER SOM TRUER med å legge ned noe som brekkstang i en politisk drakamp, bør pressen alltid ha en viss kritisk sans til.

Så også når Aftenposten og Schibsted truer med å legge ned en håndfull lønnsomme magasiner.

Med store ord om demokrati og journalistikk, fremstiller mediebransjen det som om de nå vil bli urettmessig rammet av regler som er ment for «andre».

- Vi kan ikke ende i en situasjon der de useriøse aktørenes atferd rammer mediebedrifter som knapt opplever klager på sine henvendelser til kundene, heter det i kommentaren.

Når redaktørene skriver «vi opplever ikke at dette er noe kundene våre misliker, vi får svært få klager, og vi passer også på at vi ikke ringer for ofte», nærmer vi oss alternative fakta fra Schibsteds redaktørkvartett.

Det er for eksempel bare et drøyt halvår siden TV 2 omtalte hvordan Aftenposten brukte «automatisk oppringninger», noe som avstedkom skarpe reaksjoner fra engasjerte tvitrere.

Det vil si at mange numre ringes samtidig, og bare de første som svarer, faktisk får en selger på tråden. Resten av dem som tar i mot anropet hører ingenting i andre enden. Kanskje enda mer irriterende enn å faktisk snakke med en selger.

Spøkelse fra fortiden og muligens ulovlig, kommenterte Forbrukerombudet den gang. Mediehuset beklaget, men forsvante samtidig prinsippet om automatiske oppringinger.

OG FØR NOEN medieledere rekker å påstå at nordmenn «liker» telefonsalg, så viser en forskningsrapport fra SIFO fra noen år tilbake at 93 prosent liker «svært dårlig eller ganske dårlig» å bli kontaktet av en bedrift de ikke har et kundeforhold til.

Hele 47 prosent misliker også å bli kontaktet av selskaper de har et kundeforhold til.

Det vil si at halvparten av samtalene som nå kan bli forbudt.

• LES MER i rapporten på SIFO.no (pdf)

I en verden med overflod av informasjon, tilbud, reklame, produkter, informasjon og innhold, for ikke å snakke om mangel på tid, er det siste vi trenger flere masete telefonselgere.

Tjenester og merkevarer, inkludert aviser, magasiner og strømmetjenester, må gjøre seg fortjent til oppmerksomhet. Og ikke minst fortjene at vi skal bruke penger på dem.

Å kjempe for retten til å ringe folk som har reservert mot telefonsalg, er neppe noen langsiktig strategi for tilfredshet og positive assosiasjoner av merkevaren. 

Ekstra paradoksalt blir det når redaktørene skriver at strengere regler er et «anslag mot muligheten til å utvikle nye forretningsmodeller». Det er vel heller bransjens forunderlige kjærlighet for telemarketing som står i veien for en framtidsrettet utvikling.

TELEFONSALG ER som kjent både dyrt, ineffektivt og ganske analogt.

Det fins i dag en rekke andre salgskanaler, som e-post, sms og sosiale medier, med potensial for langt bedre resultater og return on investment.

Til prisen for bare ett salg hos et TM-byrå - gjerne et firesifret beløp - kan man potensielt nå flere tusen personer på Facebook. For å samle e-postadresser, presentere tilbud eller gi bort prøveabonnement.

Dessuten er det i dag relativt upraktisk å lage et analogt kundeforhold basert på bankgiro og faktura.

Spør Apple om AppStore ville blitt en suksess hvis du skulle få regning i posten for hvert kjøp.

EGNE, DIGITALE OG SOSIALE kanaler har blitt hovedsalgskanalen for mediehusenes digitale innholdsprodukter.

Det er ingen grunn til at det ikke skal kunne være det også for «analoge» produkter som abonnement på trykte magasiner. 

Dagens kamp for å beholde en helanalog forretningsmodell, framstår som lite annet enn en stor bjørnetjeneste for seg selv. 

Hovedpoenget fra regjeringen og Forbrukerombudet er nok forbrukernes beste. 

Men om nye regler også kan bli et digitalt spark bak til mediebransjen, er det godt for alle parter.