Aftenposten-Daniel tar gjerne imot tips til hvordan man slapper av i påska

I år stiller Medier24 en rekke spørsmål til mediemennesker i spalten #Påskepraten

Neste person ut er sportsjournalist og kommentator i Aftenposten, Daniel Røed-Johansen.

– Hva gjør du i påska? (og når hadde du sist ski på beina?)

– Påske betyr ikke spesielt annet enn at det er fri (annethvert år). I år skal jeg grave dypt etter min indre friluftsmann og legge ut på telttur. Heldigvis vil jeg ikke fungere som friluftsansvarlig på denne utflukten. Og så skal jeg balansere denne Lars Monsen-oppførselen med løkkefotball i Oslos asfaltjungel (legge grunnlaget til neste Mediecup) og padel tennis (har investert i pannebånd).

– Forrige skitur var i strålende solskinn på fjellet et par helger før påske. Da var det så fint at det får være en verdig avslutning på sesongen.

– Når finner du roen på ferie?

– Her tar jeg gjerne imot tips. Kanskje jeg skal prøve meditasjon. Men det mest effektive er å omgi meg mest mulig med mine nærmeste. I tillegg: Late morgener og morsomme idrettsaktiviteter.

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

– Avis: Aftenposten. Bok: Homo Deus av Yuval Noah Harari. For dem som er interessert i idrett i et litt bredere perspektiv: Podcasten Sport Unlocked laget av tre av de beste journalistene på feltet internasjonalt.

– Hvordan vil du karakterisere medieåret så langt i år?

– Heseblesende. Fra omikron-restriksjoner via vinter-OL i Kina til Russlands krig mot Ukraina. Og så fikk Hadia Tajik litt oppmerksomhet innimellom der. (Journalister som ikke var i koronaboblen i Kina, vil kanskje bytte på rekkefølgen mellom OL og Tajik der.)

– Hvordan blir resten av medieåret 2022?

– Det blir preget av mer krig og elendighet. Krigen får store konsekvenser på mange områder som dyktige journalister får en viktig oppgave med å analysere. Her bør ulike fagavdelinger jobbe sammen. Til høsten får kanskje pandemien et comeback i nyhetsbildet. Selv ikke fotball-VM blir noe særlig å se frem til denne gangen. Forhåpentlig ruster mediene opp klimadekningen. Det kan ikke vente til neste år. Og så håper jeg alle redaksjonene, noen mer enn andre, i det daglige tenker litt mer på at pressen lever av tillit, og at den er mer tynnslitt enn før. Hvis maksimering av lesere dag for dag trumfer det hensynet, pisser man i buksa for å holde seg varm.