Tips og triks fra SKUP-juryen: Slik skriver du den beste metoderapporten

Den prestisjetunge SKUP-prisen har i tiår vært den mest prestisjetunge prisen blant norske journalister.

Prisen hedrer nyskapende og undersøkende journalistikk, og skal være til inspirasjon for journalister over hele landet, heter det i prisens formålsparagraf. 

Tolv kriterier

På siste dag av SKUP-konferansen 2019 fortalte jurymedlemmene Vibeke Haug (NRK og Linn Kongsli Hillestad (Dagbladet) hva de ser etter når de skal kåre en vinner.

– Vi har lest hele bunken med metoderapporten flere ganger i en del år nå, så vi burde være kvalifisert til å mene noe om dette her, innledet duoen foredraget «Dette ser SKUP-juryen etter».

Deretter listet de opp en 12-punkts liste med kriterier.

– Det er skjønnsbaserte vurderinger. Om et prosjekt markerer seg veldig tydelig på ett punkt, kan det komme høyt opp selv om det ikke scorer like høyt på et annet punkt, sier Kongsli Hillestad, og la til:

– Metoden må ikke være nyskapende og revolusjonerende, men originalitet har vi begynt å se nærmere på, Vibeke Haug.

Videre vektlegges det også hvor mye motstand journalistene har møtt, og hvordan de har løst flokene.

– Motstand er også avgjørende. Hva har skjedd når prosjektet har møtt motstand? Her kreves kreativitet og utholdenhet, sa Kongsli Hillestad, og la til:

– Årets vinner (2019), Tidal-saken av Dagens Næringsliv, møtte enorm motstand i løpet av sitt arbeid.

Ikke skryt!

Det viktigste punktet i metoderapporten handler om nettopp den journalistiske metoden, forteller juryen.

Likevel må den også inneholde hvordan prosjektet kom i gang, etikk, spesielle erfaringer, motstand, organisering av arbeidet, hva som er nytt – og til slutt, konsekvenser.

– Rapporten skal handle om hvordan saken er jobbet frem. Prosjekt kan falle gjennom fordi rapporten handler for om selve saken, Kongsli Hillestad.

– Blir det mye selvskryt, og du blir høy og mørk på egne vegne, kan det skape distanse, sier Haug.

Struktur

For at rapporten skal være leselig og interessant, er det avgjørende med en god struktur, forklarer jurymedlemmene.

– Hvorfor skiller ditt arbeid seg fra de andre rapportene i bunken? Det er kjempehøy kvalitet på alt som sendes inn. Tenk på oppbygningen, og hold på strukturen gjennom hele veien. Grafer og bilder kan også være hensiktsmessig, sier de.

Men ikke overdriv bruk av grafer.

– Det kan nesten bli forvirrende, sier Kongsli Hillestad.

Jurymedlemmene trekker frem både Dagens Næringsliv og VG sin struktur i deres rapporter.

– DN bygger ofte opp for fase for fase. Det gjør det lett for juryen å følge hvordan de har jobbet, sier Kongsli Hillestad.

– VG tar ofte utgangspunkt i hypoteser. Det gjør det enkelt å forstå hvorfor de undersøker saken, og en får også fulgt utviklingen med eventuelt nye hypoteser, sa Haug.

Observasjon som metode

Videre viste de til diplomvinnerne Henning Carr Ekroll og Carl Alfred Dahl i Aftenposten sine dypdykk i Stortingets reiseregninger.

– De sakene er basert på en observasjon. Det la vil stor vekt på i begrunnelsen, sier Kongsli Hillestad, og legger til:

– De hørte på Aftenpodden, hvor Trine Eilertsen diskuterte valg i Sverige og sa «slik (bruk av skattepenger privat, journ.anm.) har vi det heldigvis ikke i Norge», hvorpå journalisten tenker «hm, har du egentlig rett i det?»