Omtaler George Floyd-dødsfallet ulikt: – Krevende

Medieomtalen har vært massiv etter at George Floyd døde mandag i forrige uke som følge av en pågripelse i den amerikanske byen Minneapolis. 

Hvordan dødsfallet omtales er likevel noe forskjellig.  I flere utenlandske medier som New York Times og The Guardian er det blitt skrevet at «Floyd ble drept av politiet».

I Norge har imidlertid de store mediehusene lagt seg på en mer nøktern linje, og brukt varianter som «døde da han ble pågrepet» eller «døde i forbindelse med en pågripelse».

Denne uken endret dette seg noe da den ene politimannen ble siktet for drap.

NRK: – Vurderer fortløpende

I NRK er praksisen klar og gjennomtenkt. 

– Dette er en sak vi har diskutert løpende. Det er folk både i og utenfor NRK som mener vi burde skrive at han ble drept av politiet, men vi mener det er riktig å si det på den måten vi gjør det nå, sier NRKs etikkredaktør, Per Arne Kalbakk, til Medier24.

Og utdyper:

– Etter den siste obduksjonsrapporten kom, som fastslår at Floyd døde av kvelning og manglende blodtilførsel, så bruker vi nå formuleringer som at han «døde som følge av politiets voldsbruk under pågripelsen», i tillegg til at vi nevner av politimannen er siktet for drap. Vi mener vi ikke holder tilbake noe informasjon.

Han forteller at diskusjonen og vurderingen vil fortsette så lenge saken utvikler seg.

– Vi vurderer dette fortløpende. Vi registrerer at det er ulik praksis rundt i verden. BBC gjør som oss, mens New York Times har gjort litt begge deler, sier Kalbakk.

NTB: – Ikke ukjent problemstilling

Problemstillingen har også skapt diskusjon internt hos NTB, forteller nyhetsredaktør Sarah Sørheim.

Seinest torsdag kveld ble det gjort en ny vurdering i saken, og konklusjonen er at de heretter skal beskrive hendelsen som et drap - men ikke konkludere med at politimannen drepte Floyd.

– Dette er en sak hvor språkbruken får stor oppmerksomhet. Vår praksis er likevel den samme her som i alle andre saker, der vi bestreber oss etter å være så presise som mulig i språkbruken og opplyse om de faktiske forhold, sier Sørheim til Medier24.

– I denne saken har det vært mye diskusjon om man skal beskrive politimannens handlinger som drap. Dette er ikke en ukjent problemstilling for oss. Vi forholder oss til den juridiske betegnelsen av drap i vår journalistikk, og det har ikke vært noe grunnlag for å endre den praksisen i denne saken, sier Sørheim.

Hun mener heller ikke NTB holder noe tilbake i sine saker.

– Vi skriver de faktiske forhold: At Floyd ble pågrepet, at pågripelsen var brutal og voldsom, og at han døde som et resultat av den. Vi skriver også nå at dette er en drapssak, basert på at det foreligger en alvorlig drapssiktelse. Men siden det ikke foreligger en dom, kan vi ikke slå fast at politimannen drepte han. Kun at han er siktet, forteller Sørheim. 

– Hva skal til for at dere endrer den praksisen i denne saken?

– På generelt grunnlag vil vi endre når det foreligger en dom. Det kan skje at vi bruker begrepet «drap» om noens handlinger også før det foreligger en dom, men det er kun i unntakstilfeller, sier Sørheim.

– Noe av det vanskeligste vi gjør

Hun innrømmer at den løpende vurderingen i denne saken har vært - og er - vanskelig.

– Dette er en krevende øvelse. Denne type vurderinger er noe av det vanskeligste vi gjør. Men det er viktig at vi er presise i språkbruken. Det ligger mye makt i språket og de ordene vi velger å bruke. Dette er en utrolig viktig diskusjon, sier Sørheim.

Hos Dagbladet forholder de seg også til sakens juridiske status, forteller nyhetsredaktør Frode Hansen. 

– Vår foreløpige vurdering er at vi ikke har omtalt det som drap av flere grunner. For det første har politimannen foreløpig status som siktet for drap, han er altså ikke dømt. Han har heller ikke kommet med en klar forklaring på hva som skjedde og hvorfor, skriver Hansen i en melding til Medier24.

– For oss har det vært en svært viktig del av dekningen å redegjøre for hendelsesforløpet ved pågripelsen, som å forklare at han døde etter pågripelsen som skjedde under omstendighetene det gjorde. Samtidig har det også kommet tre obduksjonsrapporter med delvis motstridende resultater. Dermed er det vanskelig for oss å konkludere. Men dette er selvfølgelig vurderinger vi gjør fortløpende, ettersom dette er en sak under utvikling, opplyser Hansen.

– Norsk tradisjon skiller seg fra amerikansk

Den samme praksisen følges hos Aftenposten.

– Aftenpostens praksis er at vi bruker begrepene «drap» og «drept» når det er slått fast juridisk som en slik handling. Det er i tråd med norsk tradisjon, som skiller seg fra amerikansk der man skiller mellom «killed» og «murdered».  Dette er også utgangspunkt for hvordan vi omtaler den alvorlige hendelsen i USA, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til Medier24.

– Vi skriver at George Floyd døde etter en brutal pågripelse. Obduksjonsrapporten konkluderer med at det var et drap. Politibetjenten er siktet for drap, opplyser Strøm-Gundersen.

Hun understreker at også Aftenposten fortløpende vurderer dekningen og ordbruken.

Det samme vil VG gjøre, opplyser nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken. Men mediehuset bruker nå begrepet «drap».

– Vi omtaler saken som en drapssak. Grunnen til det er at politibetjenten som knelte på nakken til George Floyd er siktet for forsettlig drap og de tre andre politibetjentene er siktet for medvirkning til drap, skriver Håndlykken i en e-post til Medier24. 

– Vår jobb er som i alle andre saker å være så presise og faktaorienterte som mulig. Det vil si at vi presiserer at de involverte politimennene er siktet og at påtalemyndigheten etterforsker saken som et drap, opplyser Håndlykken.

Hun understreker at VG prioriterer denne saken høyt, og bruker hovedvekten av journalistene på breaking-desken i arbeidet - samt en fotograf i USA.