Eiliv Frich Flydal i Dagbladet er lei av ikke-svar fra departementene.
Eiliv Frich Flydal i Dagbladet er lei av ikke-svar fra departementene.

M24TV - Journalistene og departementene

Journalist har fått nok av ikke-svar fra departement. Nå varsler Eiliv Frich Flydal nye tiltak mot manglende svar

– Det at departementene ikke svarer ordentlig på godt begrunnende spørsmål, og ikke begrunner det, svekker tilliten, sa Dagbladet-journalist Eiliv Frich Flydal under debatten tirsdag.

Publisert

Kommunikasjonsforeningen og Medier24 inviterte tirsdag på debatt om forholdet mellom journalister og kommunikasjonsrådgivere i departementene. 

Eiliv Frich Flydal, journalist i Dagbladet, er lei av å ikke få svar på spørsmål.

Spesielt ille er e-post-intervjuer, mener Frich Flydal.

Nå håper han at journalister i framtiden i større grad vil synliggjøre i sakene sine når statsråder, byråkrater eller kommunikasjonsfolk i departementene ikke svarer på konkrete spørsmål.  

– Norske journalister har i relativt liten grad synliggjort disse svarene de siste årene. Vi blir frustrerte og vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det. Skal vi skrive at de ikke har oppfatta spørsmålet? Skal vi skrive hvorfor vi ikke får svar på oppfølgingsspørsmål? Vi har latt være å synliggjøre dette. 

– Mange er lei av dette. Vi kommer til å begynne å synliggjøre at departementene ikke forholder seg til spørsmålene. Det vil ramme dem hardere, sa han. 

Her kan du se hele debatten: 

– Essentielt å opplyse sak fra alle sider

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten ga sin støtte til Frich Flydal. 

– Vi må ha tilstrekkelig med informasjon for å presentere en sak godt nok. Det å opplyse en sak fra alle sider er helt essensielt, sa hun. 

Hun mener det er greit med e-post-intervjuer i noen tilfeller, som for eksempel når spørsmålet utelukkende dreier seg om faktuelle ting som datoer. 

– Men jeg mener at når vi bare får skriftlige svar, så fratar det journalistene en rett til å stille oppfølgingsspørsmål som er helt avgjørende for å lage en journalistikk artikkel. Vi børe bare si at vi ikke godtar det, sa hun. 

På spørsmål om hvorfor pressen har akseptert det, svarte hun: 

– Det har vært en utvikling som har blitt til mens vi går. Det har blitt mer og mer av de skriftlige svarene. Vi bør egentlig stoppe opp og si at det ikke fungerer på den måten, sa hun.

Debattleder Erik Waatland utfordret så nyhetsredaktør Tveøy Strøm-Gundersen på om Aftenposten skal slutte med å godta slike intervjuer. 

– Vi har snakket ord et i Aftenposten, at vi i større grad må diskutere hvordan vi skal forholde oss til det. Men det er ikke lurt å være så kategorisk, sa hun. 

Det hun derimot syns er lurt, er å ha debatt om temaet. 

– Om vi hele tida godtar det litt, er det lettere å fortsette praksisen ved å snike det inn. Det er en viktig diskusjon for alle redaksjoner å ha, sa hun. 

Forstår frustrasjonen

Daglig leder Therese Manus i Kommunikasjonsforeningen, forstår frustrasjonen fra journalistene. 

– Det må jeg bare innrømme, sa hun. 

Samtidig kunne hun vise til undersøkelser som viser at ni av ti henvendelser til departementet om intervjuforespørsel er rettet til statsrådene. 

– Hvis mediene i større grad ba om intervjuer med andre fagpersoner, så ville man  muligens lettere fått avtaler enn med statsråden, sa hun. 

Manus opplever at frustrasjonen fra journalistene hovedsakelig går på om de faktisk får svar på spørsmålene eller ikke. 

– Jeg tenker at det må være helt ok for kommunikasjonsrådgivere å si at dette kan de ikke svare på. At det er for komplekst, eller at de er midt i en prosess som gjør at de ikke kan svare. Det kan hende departementene og andre bør bli bedre til å være konkrete i svarene også, sa hun. 

– Vil sørge for å svare spørsmål

Kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet sa at deres jobb er å sørge for at spørsmål som kommer blir besvart.

– Så er det ikke alltid det kommer det svaret spørsmålsstilleren vil ha, men det kommer i hvert fall et svar. 

– Hvis vi svarer på en måte som svekker tilliten vår, er det vi som kommer dårlig ut av det. På den andre siden er det tilfeller der vi ikke nødvendigvis kan svare når spørsmålet blir stilt, eller kan svare der og da, sa han. 

Det kan være for eksempel spørsmål som går på saker som det har kommet spørretimespørsmål om - da må de svare Stortinget først. Eller spørsmål av politisk karakter, som ikke ennå er avgjort av politikerne. 

Powered by Labrador CMS