Eira Lie Jor

17 personer mistet livet under skoleskytingen i Florida. Christina Plettens innboks var full av folk som mente det bare var skuespill

- Noe av det som skremmer meg mest er slike e-poster, forteller Aftenpostens USA-korrespondent. Men svaret er de samme journalistiske standardene som før, mener Pletten.

Eira Lie Jor

Publisert 07.05.2018 - 09:07

Denne artikkelen er over to år gammel.

Siden i fjor høst har Christina Pletten vært Aftenpostens korrespondent i USA, og fulgt utviklingen i amerikansk politikk- og samfunnsliv. Det er en krevende oppgave, forteller hun til Medier24.

Vi møtte henne på Nordiske Mediedager i Bergen, hvor Pletten fredag ledet en diskusjon med Bernie Sanders sin digitale valgkampstrateg, Zack Exley.

Forsøker å se litt bak sirkuset

Spenningen mellom høyre- og venstresiden, og Trump-supporterne og Trump-haterene, preger også hverdagen til USA-korrespondent Pletten.

- Det er en stor utfordring for oss journalister. For det første får vi utrolig mye pes hjemmefra. Den kommer fra både Trump-supportere og Trump-hatere, forteller hun.

- Det andre er spørsmålet om hvor mye vi egentlig skal dekke av det som Trump setter i gang av konflikter og bråk. Det er ti breaking news hver eneste dag, sier hun.

Norske medier har dekket Trump-valgkampen og -presidentskapet grundig, men Pletten påpeker at de i Aftenposten har blitt strengere i hva som kommer på.

For eksempel dekkes ikke lenger alle Trumps twittermeldinger, slik som en rekke redaksjoner gjorde i begynnelsen.

USA-korrespondent Christina Pletten i Aftenposten.

- Man forsøker å se litt bak alt sirkuset. Hva er det egentlig som skjer, og hva av politikken hans er det som faktisk blir gjennomført. Gjør han noe bra, og er det ting vi burde dekke, hvor han gjør at ting blir bedre.

- Skremmende

Den siste tidens debatt rundt «fake news», hvor stadig flere mister tiltroen til tradisjonelle medier er også en utfordring for korrespondenten.

- Det preger oss. Noe av det som skremmer meg mest er mailer fra folk hvor det står: «Vet du ikke at det du skriver om ikke skjedde?».

Slike mailer kan komme som respons på saker om for eksempel skoleskytingen i Parkland, Florida, hvor 17 personer mistet livet.

Avsenderne er ofte overbevist om at hendelsen bare var skuespill eller oppdiktet. Den utviklingen skremmer korrespondenten.

- Veldig mye av det som sirkulerer på nett, og som fabrikkeres på nett, det kommer tilbake til meg på en eller annen måte. Det skremmer meg, sier hun.

Mange vil ha mer Trump-kritikk

Hjemmefra møter korrespondenten ønsker om at norske medier og Aftenposten skal være mer kritiske til Trump enn de er i dag.

- Det er mange som ønsker at vi skal være mer kritiske til Trump, og at vi ikke må normalisere det han gjør, og at vi hele tiden må skrive at det han gjør det er ikke normalt, sier hun.

Selv mener hun at den tankegangen ikke er en del av løsningen for hvordan de tradisjonelle mediene skal bygge tillit hos leserne.

- Det er viktig at vi holder på de samme standardene som vi alltid har gjort. Vi må fornye oss, men også gjøre jobben vår etter de samme strenge kriteriene. Vi må ikke tenke at vi som medier må endre oss for å møte Trump, sier hun.

- Troverdigheten vår er det viktigste vi som medier eier.

Kanskje ikke vært gode nok på nyansene

Pletten synes det er interessant å reise rundt og snakke med Trump-velgerne utenfor de store byene.

- Når du begynner å snakke med folk har de ofte ganske nyanserte tanker, og de aller, aller fleste sier at de liker ikke alt Trump skriver på Twitter, men at de likevel synes at han gjør mye bra.

- Mitt inntrykk er at folk er ganske fornøyd med Trump, og at han føler at han sloss for dem. Han har klart å selge seg inn som en kriger for den lille mannen, det er det mange her som snakker om, sier hun.

At mange amerikanere er fornøyd med presidenten sin, er et perspektiv som ofte ikke kommer så tydelig fram i norske medier.

- Det er kjempespennende og interessant, og kanskje vi ikke har vært gode nok til å formidle det at mange er veldig fornøyde med han, sier hun.