På vei ut døra er Carsten Bleness (61) bekymret for journalistikkens fremtid: – Det er krevende

Ti år etter at han kom inn dørene hos Hamar Arbeiderblad for første gang som sjefredaktør er det nå slutt. Forrige uke var ikke lenger Carsten Bleness (61) HA-sjef.

Nyhetsredaktør John Arne Holmlund overtok først som konstituert sjefredaktør, mens Katrine Strøm ble ansatt som permanent sjef fredag ettermiddag.

Bleness blir på sin side værende på Hamar Media-huset i en prosjektstilling frem til han går av med pensjon til sommeren. 

Men han vil ikke bli værende i redaksjonen som en sjuende redaktørfar i huset.

– Nei, det skal jeg ikke. Det er greit at den nye redaktøren får blanke ark og overtar alene. Det gjorde jeg i sin tid, sier Bleness til Medier24 fra stolen på sjefskontoret i Hamar sentrum.

– Jeg var nysgjerrig

Og det var tilbake i 2010. Da flyttet Bleness ut av Oslo etter vel fem år som ansvarlig redaktør i Dagsavisen. Og før det tolv år i Aftenposten - blant annet som redaksjonssjef og utenrikskorrespondent i London - og flere år i NRK siden han gikk inn i mediebransjen i 1985. 

Bleness hadde sagt opp stillingen i Dagsavisen grunnet manglende økonomiske resultater og fikk en forespørsel fra en hodejeger om han kunne tenke seg å søke på HA-jobben.

Den utfordringen tok han på strak arm.

– Du må huske på at jeg er  født og oppvokst i Oslo, og har jobbet i Oslo i hele mitt liv. Men jeg har alltid misunnet journalister og redaktører fra distriktene som har en avis de kunne reise hjem til. Det kan man ikke gjøre i Oslo, sier han.

– Jeg var derfor nysgjerrig på hvordan det ville være å drive en mindre avis. Det virket spennende, forteller Bleness.

Men det var ikke bare-bare for Oslo-karen Bleness å komme til flatbygdene ved Mjøsa i 2010.

– En og en halv time utenfor Oslo ser verden helt annerledes ut. Det har vært spennende å betrakte Oslo herfra. Det er en helt annen kultur, en annen måte å leve livet på, og det er andre andre næringsformer her, sier han. 

– Hva visste du om Hamar før du kom hit?

– Jeg visste ingenting. Jeg hadde ingen relasjon til Hamar, og hadde ikke vært her en gang, sier Bleness med et smil. 

Og legger til: 

– Da jeg ble London-korrespondent i Aftenposten, hadde heller ikke vært i London før. Det var det ingen som spurte meg om. Ha ha.

– Skaper utfordringer i journalistikken

– Hva var den største overgangen for deg?

– Det var nok opplevelsen at det er så mye mindre. At så mange kjenner hverandre, ettersom de har gått på skole, i barnehage eller spilt fotball sammen. De personlige relasjonene er så mye tettere i distriktene. Det har jeg nesten ikke klart å vende meg helt til, innrømmer Bleness.

Han merket også at avstanden var kortere fra avisspaltene og ut i folks liv. 

– Det skaper utfordringer i journalistikken som jeg var uvant med. Man kan for eksempel ikke skrive om den personen fordi han er en nabo, eller en du sitter i foreldreutvalget med, sier Bleness.

– Derfor slår også lokalavisen så mye tyngre når den har en førsteside som er negativ for enkeltpersoner. Det må man håndtere på en litt annen måte. Det var en helt ny erfaring for meg, sier han.

Bleness fikk også føle nærheten til de lokale politikerne. 

– Da jeg jobbet i Dagsavisen kunne jeg sitte og kommentere fritt, og så gå hjem. Men her møter du politikerne nede på kafeen i sentrum, og får klare tilbakemeldinger. Det må man selvsagt tåle, sier han.

Bleness' personlige møter med både HA-redaksjonen og hamarsingene gikk imidlertid bra allerede fra starten, forteller han. 

– Men jeg tror jeg ble sett på og betraktet som litt kuriøs og annerledes da jeg kom hit. Vi måtte på en måte bli kjent med hverandre først, og jeg måtte forstå hvordan ting var her, sier han.

Og legger til med et smil:  

– Jeg er nok blitt litt mer hamarsing enn da jeg kom hit. He he. 

«Det var helt Oslo»

– Folk fra Innlandet er kanskje ikke kjent for å være de mest imøtekommende og utadvendte. Var det kulturkrasj for deg?

– Jeg opplevde faktisk folk som veldig imøtekommende. De synes det var spennende at jeg var ny og kom utenfra, sier han.

– Men mye er annerledes. For eksempel at man her oppe sier at noen eller noe er «helt greit». Det er en hedersbetegnelse her, men for meg er det litt flatt, legger han til.

Bleness møtte også andre typer uttrykk av den kuriøse sorten.

– Jeg husker da jeg kom hit, så snakket jeg med ordføreren og han skulle beskrive noe som var stort og flott. Da sa han at «det var helt Oslo». He he. Det var litt overraskende, sier en lattermild Bleness.

Han har imidlertid hele tiden vært opptatt av å holde på sin egenart - selv om han er en Oslo-gutt på Innlandet.

– På den ene siden så skal man ikke tro man er noe spesielt fordi man kommer fra Oslo. Men på den annen side så skal man heller ikke utviske seg selv - og tro at man må bli som alle andre. Dette er også en region som preges av jantelov. Jeg har vært opptatt av å være meg selv, sier Bleness. 

– Hva har forandret seg mest fra å være HA-redaktør i 2009 til være det i 2020?

– Det er jeg glad for at du spør om, for det har vært en dramatisk forandring. Da jeg kom hit var det lite snakk om digital utvikling. Vi hadde en nettavis med åpningstid fra klokken 08.30 til 16.00 - med én mann som redigerte den, sier Bleness. 

– Det digitale løftet er selvsagt mye viktigere nå. På disse ti årene har det skjedd en enorm omveltning, sier han.

Det digitale skiftet

Men det digitale løftet har vært tungt for HA. For Hamar-avisen var nemlig blant de første nettavisene i Norge som stengte alt innhold for ikke-abonnenter tidlig på 2000-tallet. Litt for tidlig, erkjenner Bleness.

– Det var et godt eksempel på at timing betyr mye. For HAs nettavis fikk et dårlig rykte, ettersom ingen kom inn på den. Vi fikk heller ingen digitale lesere, hadde lite digital trafikk og har derfor ligget bak hele tiden. Det digitale skiftet har derfor vært vår hovedutfordring de siste årene, sier han. 

– Det har også vært en utfordring at vi ikke har hatt noen samarbeidspartnere. Vi har ikke kunne få kompetanse fra en større enhet, eller hatt stoffutveksling. Fremover trenger vi nok en form for relasjon til Amedia, eller en annet konsern, sier Bleness. 

Høstens mye omtalte konflikt internt i Hamar Media handlet blant annet om det: Om veien videre og strategien for HA, og spesielt hvorvidt man skal samarbeide med Amedia, som eier 21,5 prosent av konsernet.

Bleness innrømmer overfor Medier24 i januar av konflikten hadde vært krevende, men at stemningen internt i huset nå var mye bedre. Det bekreftet også styreleder i Hamar Media og klubbleder i HA. 

• Les også: Hamar Arbeiderblad-redaktøren om krisehøsten i konsernet: – Har vært krevende

– Livet er ganske åpent

På spørsmål om hva som har vært det vanskeligste for han personlig som sjefredaktør, påpeker imidlertid Bleness at det ikke var fjorårets konflikt. 

– Den mest krevende for meg har vært den kontinuerlige nedbemanningen uten nyansettelser. Det har vært kvelende. Da jeg begynte var vi 40 årsverk. Nå er vi på 24 årsverk. Det er en ganske kraftig nedbemanning, sier han, men peker på at de nå - endelig - har ansatt nye folk igjen de siste månedene. 

– På tross av den kontinuerlige nedgangen, så har redaksjonen klart å bevare gå på-innstillingen og viljen til å yte noe ekstra. Det er også et veldig godt samhold og et godt arbeidsmiljø her. Det kommer man et godt stykke med, sier Bleness. 

– Hva er planen din nå da, som pensjonist?

– Jeg har ingen konkrete planer. Livet er ganske åpent. Men jeg har utdannet meg som coach, så kanskje jeg skal drive litt virksomhet rundt det. Eller kanskje det er noen styrer jeg kan sitte i? Jeg regner meg i hvert fall fortsatt som et oppegående og arbeidsdyktig menneske, sier Bleness med et smil.  

– Jeg har også giftet meg her oppe, og vi har overtatt gården til konas foreldre i Engerdal. Det blir nok en del tid der oppe også, sier Bleness.

– Det morsomste jeg har gjort

På spørsmål om hvordan han reflekterer rundt sin egen karriere fra 1985 til nå, smiler Bleness ettertenksomt. 

– Jeg synes jeg har hatt en veldig innholdsrik og fin karriere som jeg er veldig glad for, sier han.

– Jeg har fått oppleve mye forskjellig og spennende. Jeg hadde tolv veldig fine år i Aftenposten. Der fikk jeg blant annet jobbe med utvikling av Aftenposten Aften, som ble et flaggskip, sier Bleness.

– Sjefredaktør-jobben i Dagavisen var et halsbrekkende prosjekt, men det var også kjempespennende å utvikle en avis innenfor de rammene som var der, sier han.

Og legger kjapt til:

– De tre årene i London er likevel helt klart det morsomste jeg har gjort.

Med pensjonisttilværelsen i horisonten har også Bleness reflektert rundt tilstanden i sin egen andedamm: Medie-Norge. 

– Slutt på magefølelsen

Og avisveteranen er ikke bare optimist med tanke på fremtiden.

– Jeg stiller meg noen spørsmål rundt hvordan journalistikken utvikler seg. Hvor mye plass det blir igjen til den selvstendige journalistiske ideen som kanskje provoserer leserne litt? Det skal god journalistisk kraft til nå for å gå mot det som er dokumentert at leserne vil ha. Den diskusjonen synes jeg er krevende, sier Bleness.

– Jeg er litt bekymret for journalistikkens fremtid. Selv om alle sier at journalistikken aldri har vært bedre. Hvor mange mediehus er det for eksempel egentlig plass til i Norge? Det er jeg usikker på, sier han.

Bleness frykter også at analyser og statistikk er i ferd med å kvele lekenheten i journalistikken. 

– Det er slutt på at man snakker om magefølelsen. Man skal dokumentere alt via statistikk. Det har også vi gjort. Men man må også passe på at kreativiteten ikke dør i jakten på å gi leserne mer av det som er dokumentert at de vil ha, sier Bleness.