Mener pressen sviktet på dette punktet i korona­dekningen: – Ingen stilte kritiske spørsmål

Jusprofessor Hans Graver ved Universitetet i Oslo, var blant dem som stilte seg kritisk til deler av pressens dekning av koronapandemien, da Oslo Redaktørforening inviterte til nettmøte og debatt om temaet, torsdag morgen.

Det var særlig dekningen av pandemien og de politiske tiltakene som fulgte med den på et tidlig tidspunkt som ble kritisert av Graver.

Blant annet minnet han om at statsminister Erna Solberg på et tidspunkt sa at det ville kunne bli aktuelt å bruke sivilforsvaret for å få folk bort fra hyttene sine, og at politiet patruljerte enkelte av disse områdene i noen kommuner.

– Dette ble det rapportert om, men det var ingen som stilte kritiske spørsmål om håndteringen, så her sviktet også pressen sin oppgave, sa Graver før han la til:

–Men det var det mange andre som gjorde også, oss alle egentlig.

• Se debatten i sin helhet her. 

–Blåst ut av proposjoner 

Graver snakket også om at noen elementer ved koronapandemien, særlig de medisinske, ble blåst ut av proposjoner gjennom deler av mediedekningen.

– Det er viktig å skille mellom hvordan myndighetene bør agere på enkelte tilfeller. De bør ta alt alvorlig. Det spesielle med denne situasjonen, er at dette skjer med oss av baksetet, og at det derfor blir blåst ut av proposjoner for befolkningen.

Uio-professoren viste til at man i andre land ser stor uenighet rundt håndteringen av koronapandemien.

– Vi snakker om at alle må ha en respekt for sykdommen, og det er jeg helt enig i . Men, du får ikke skremt folk til å opptre fornuftig. Det vi risikerer er å skape en polarisering, og det har man for eksempel sett i Berlin. 

–Der det nå er planlagt en demonstrasjon med 10.00 mennesker, som myndighetene sier må stoppes.  Dette skaper vel så farlige situasjoner som den medisinske vi står overfor, så jeg er bekymret for effekten dette kan ha i samfunnet.

Fikk støtte av redaktørene

Mange aktører i mediebransjen var invitert til debatten.  Blant dem var Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen og Klassekampens redaktør Mari Skurdal.

Skurdal var blant dem som sa seg enig i Gravers kritikk.

Hun pekte på at alle delene av det norske samfunnet er blitt påvirket av koronapandemien, og at tiltak som er iverksatt for å begrense skaden av dette, er blitt vedtatt mye raskere enn de vanligvis gjør.

–Politisk dekning har blitt å telle flertall i Stortinget, så vi får det gjennom,  uten at ting er blitt journalistisk undersøkt, så jeg er enig i at det finnes sider ved koronakrisen ikke har fått bred nok dekning, og dermed gikk gjennom, sa Skurdal.

Som eksempel viste hun til at flere av interesseorganisasjonene i næringslivet fikk gjennomslag for at deres medlemmer skulle få støttemidler utbetalt raskt, mens de samme utbetalingen lot vente på seg for arbeidstakerne.

– Vi er ikke ferdige 

Skurdal viste også til at Klassekampen på et tidspunkt i pandemien bestemte seg for å finne sin nisje i dekningen.

De ville heller se på hvilke konsekvenser de politiske tiltakene i forbindelse med pandemien fikk for demokratiet, fremfor å følge smitteutviklingen tettest.

Aftenposten-redaktør Eilertsen var enig med Skurdal, men mente også at det tidvis var viktig å få folk til å forstå viruset og spredningen.

– Jeg tror det er viktig å si at det har vært faser i denne situasjonen.  I mars/april handlet mye om at alle norske menneskers liv ble helt forandret.

– Da måtte vi, for å forstå kraften i tiltakene, bruke mye tid på å forstå viruset,  spredningen av den.  Men vi er ikke ferdige. Vi er ikke i nærheten av å se konsekvensene av alle tiltakene, sa Eilertsen og la til at disse tingene kommer til å bli skrevet om i mange år.

Roses av FHI 

FHI-direktør Camilla Stoltenberg var også invitert til debatten. Hun roste mediene for sin dekning.

Da debattleder Lilla Sølhusvik ba henne om å sette en tallkarakter på dekningen, svarte Stoltenberg følgende:

– Den blir veldig høy, og jeg har  virkelig vært imponert over mediene, i den grad man kan snakke om mediene som en ting. Generelt har mediene vært med på dugnaden på en fantastisk måte.

Hun er spesielt imponert over kunnskapen norske journalister har greid å tilegne seg 

– Kunnskapsnivået har skutt i været. Det er masse ressurser som er satt av til dette, og dere har vært oppfinnsomme når det gjelder å hvordan man formidler dette. Dere er mye mer profesjonelle til å formidle til å formidle enn vi og andre myndigheter er, sa Stoltenberg.

Og la til:

– Vi lærer av dere, og kunnskapsnivået gjør også at det stilles kritiske spørsmål og at saker forfølges. Samlet sett tenker jeg at diskusjonen som dette fører til er helt nødvendig for å få til medvirkning i befolkningen.