Se og følg dagens møte i PFU

Saken oppdateres.

I onsdagens møte, som er det siste før sommeren, skal ti saker opp til full behandling. Alle sakene går åpent. På listen er det blant annet to saker mot Aftenposten og tre saker mot Kapital. 

Disse sakene skal behandles:

028/24 – Tore Rasmussen mot Aftenposten

Status: Ikke brudd på god presseskikk

Norgesdemokratene-politiker Tore Rasmussen har klaget inn Aftenposten for en større sak om Sofia Rana (R). Rasmussen mener avisen har konstruert et «ønsket narrativ gjennom selektiv plukking av detaljer».

En tweet Rasmussen har skrevet er omtalt i saken, og klager med det er både usaklig og mangel på omtanke å ta han med i saken. Klager mener videre han ikke fikk muligheten til samtidig imøtegåelse.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk, og skriver i sitt tilsvar at det å omtale Twitter-meldingen var viktig, grunnet at meldingen tidligere utløste en politiutrykning til Rødt Ungdoms sommerleir. De skriver at det ikke er presseetisk påkrevd at en politisk motstander i samme artikkel får bred adgang til å dele sine synspunkter.

Nina Fjeldheim sier i utvalget at hun forstår at klager vil ha mer kontekst i saken.

– Men som leser er ikke det hovedpoenget, det ville man hoppet forbi.

Ingrid Rosendorf Joys sier at hun sier Aftenposten har gjort en god jobb når de har fått tilbakemelding fra klager, med å rette og tilby debattinnlegg.

– Den journalistiske jobben har blitt løst godt. Men jeg skjønner også at klager ville ha en annen vinkling og at bevisbyrden lå et annet sted. Men det er mediets privilegium.

Anne Weider Aasen sier at hun synes det er en interessant sak, både saken og klagen.

– Jeg forstår at det er belastende for klager. Men det må være takhøyde for å problematisere dette. 

Hun påpeker at siden det er utvalgets siste møte, at de skal reflektere over de gangene klagere får sjokk når en sak kommer på trykk. 

 – Det tror jeg mediene kan lære. Det kan være lurt å ta kontakt å forberede kilden. Det vil handle om hva slags tillit kilder har til mediene. Aftenposten er langt innenfor her, men det kan mediene være generell oppmerksom på.

 I sin innstilling skriver PFU at klager som politisk aktiv må akseptere at hans ytringer blir gjenstand for kritisk omtale.

De skriver videre at de forstår at klager mener det burde kommet tydeligere fram hva som utløste hans Twitter – melding.

«Meldingen ble brukt som et kort eksempel, og PFU påpeker at pressen må være oppmerksom på at også korte henvisninger kan inneholde rammende opplysninger.» skriver de. PFU konkluderte at artikkelen inneholdt nok opplysninger om meldingen.

038/24 – Serena Tonstad mot Aftenposten

Status: Ikke brudd på god presseskikk

Serena Tonstad har klaget inn avisen etter en nyhetsartikkel om legemiddelet Ozempic. Klager er en av legene som intervjues i saken. Hun mener premisset i saken er feil, og at flere argumenter burde bli tatt med.

Saken omhandlet hvor mye Ozempic som var forskrevet på blå resept.

Klager reagerer også på ordbruken i overskriftene, og mener det ikke er dekning for de. Hun reagerer også på at hun ikke ble forelagt at ord som «juks» og «svindel» skulle brukes i saken. Hun skriver at det oppleves belastende å bli hengt ut i saken.

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk, men skriver at de forstår at artikkelen har vært belastende.

Avisen påpeker at det er et ubestridt faktum at reglene ikke er fulgt, og at klager selv innrømmer at regelbruddet er gjort bevist. «. og da er ordet «juks» en vanlig språklig betegnelse», skriver avisen.

Øyvind Kvalnes sier i utvalget at klager kommer godt til ordet.

– Men jeg forstår at det stikker hardt når det brukes ord som «trygdesvindel» når man prøver å sette pasientene først, sier han. 

Tove Lie er enig. 

– Klager kontakter avisen for å snakke om regelverket, og så blir saken noe annet. Og det er slikt som skjer. Men her mener jeg Aftenposten har gjort mer enn de trengte. De har gitt beskjed om at det kan bli forside-sak, de har gjort premissene klare, sier Lie. 

PFU skriver i sin innstilling at det er mediets rett å velge vinkel, og påpeker at mediet må sørge for at de sentrale opplysningene er med. De skriver at klager får komme godt til ordet i saken.

De legger til at Aftenposten har gitt klager sitatsjekk, og at påstandene om svindel og juks ble lagt fram.

070/24 – BioZone Norge mot Finansavisen

Status: Ikke brudd på god presseskikk

BioZone Norge, ved Kenneth Ervik, har klaget inn avisen for en sak om selskapet. Han reagerer på at han ble omtalt som daglig leder, mens han er styreleder og «Faglig leder». Han reagerer også på at aksjonærtallene og eierprosent ikke er sjekket opp mot aksjonærboken.

Klager reagerer også på at avisen har godt et poeng ut av at han ba om å få korrekturlese hele saken før publisering, som han mener fremstiller han som kontrollerende.

Ifølge klager er hele saken negativt vinklet, og han reagerer på ord som «salgsflopp», «konkurskonge» og «pengeskvis».

Avisen skriver i sitt tilsvar at artikkelen var en oppfølging av en sak om selskapet, og at det var naturlig å omtale regnskapet opp mot tidligere løfter.

Avisen viser til at det i en e-post ble stilt krav til at hele saken, inkludert ingress og tittel, måtte godkjennes av klager før publisering. De understreker at de ikke kunne godta premisset, og derfor publiserte artikkelen uten medvirkning.

Gunnar Kagge er enig i at det ikke er presseetisk brudd, men at mediet kunne gjort mer i saken.

Flere i utvalget reagerte på halen i saken, hvor Finansavisen har påpekt at kilden ikke vil uttale seg, men ville bestemme vinkel.

– Det er presseetisk betenkelig, sier Øyvind Kvalnes.

Nina Fjeldheim påpeker at det er litt usmakelig.

– Det er ikke en god kommunikasjon her mellom mediet og kilden. Samtidig er det hårreisende hva kilden ber om, å få bestemme vinkel.

Ellen Ophaug påpekte at gjengivelsen ikke var grei.

– Jeg synes ikke det er nødvendigvis uproblematisk at man bruker noe fra sitat på denne måten.

PFU skriver i sin innstilling at de merker seg at avisen påpekte i saken at klager ønsket å godkjenne tittel og ingress. De påpeker at det var ufordelaktig for klager, og hadde liten relevans for det øvrige innholdet. 

«Samtidig var det dekning for den», skriver de. 

062/24 – Det islamske forbundet, Rabita, mot Nettavisen

Status: Brudd på god presseskikk på punkt 3.2. 

Rabita-moskeen klager inn etter at avisen har publisert flere saker om moskeen, med særlig fokus på økonomiske forhold. De har også publisert flere meningsinnlegg.

Artikkelen som klages inn har tittelen «Forskerne kobler Rabita til Det muslimske brorskapet: Vil endre samfunnet».

PFU hadde innstilt på ikke brudd i klagen mot avisen, men utvalget endte med å felle avisen for brudd på god presseskikk på punkt 3.2. Les mer her.

041/24 – Hege Bråthen mot Nettavisen 

Status: Ikke brudd på god presseskikk

Hege Bråthen, konen til Clas Brede Bråthen, har klaget inn avisen med hans samtykke. 

Hun har klaget inn avisen for en kommentarartikkel av Ernst A. Leersveen, som handlet om avgangen til tidligere landslagstrener i hopp. Leersveen mente treneren betalte prisen for å være lojal mot Bråthen. Hun reagerer blant annet på bruken av anonyme kilder, og at Bråthen ikke ble kontaktet før publisering.

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk. Avisen anfører at kommentatoren ikke kommer med negative personkarakteristikker av Bråthen selv, men beskriver et arbeidsmiljø som Bråten er sjef og ansvarlig for. 

Ingrid Rosendorf Joys sier at det skal være stor takhøyde i meningsartikler.

– Selv om denne er i grenseland, lander vi godt.

PFU – leder Anne Weider-Aasen er enig i at det ikke er brudd på god presseskikk, selv om det er i grenseland.

– Dette er en kjent konflikt. Det er ikke første gang disse verdivurderingene om Bråthens lederstil kommer fram.

Hun legger til at man må tåle en viss debatt i slike offentlige stillinger.

PFU konkluderte med at beskrivelsene av sportssjefens lederstil lå i et grenseland for faktiske beskyldninger. PFU viste til viktigheten av å ivareta det vide ytringsrommet og landet på at kritikken måtte oppfattes som kommentatorens tolkning og karakteristikker av konflikten i hoppmiljøet, og ikke som sterke beskyldninger av faktisk art.

055/24 – NN mot Blikk

 Status: Brudd på punkt 4.1

Klager er en mor omtalt i en VG-artikkel som utløste to leserinnlegg i Blikk. Klager mener det ene innlegget er «en sammenhengende krenkelse av meg og min personlige integritet».

Klager har ikke ønsket å svare på innleggene i Blikk, og mener hun burde fått samtidig imøtegåelse på innleggene.

Blikk skriver i sitt tilsvar at de ved å publisere innlegget, følger pressens samfunnsrolle. De skriver at de erkjenner at det er mulig å hevde at det skorter på omtale for klager i innlegget, men skriver: «Men så hadde altså klager også god plass i landets største mediehus til å presse sin sak».

Blikk skriver også at klager har hatt et stående tilbud om tilsvar.

I replikkrunden påpeker Blikk at de erkjenner at det nok vil være riktig å felle på punkt 4.1 og punkt 4.14. 

Gunnar Kagge sier at det har krevd mye mot av moren i å stå fram, og at det hjelper mange foreldre.

– Samtidig har Blikk et samfunnsoppdrag å følge opp slike debatter. Men disse leserinnleggene er så rammende og skulle åpenbart ikke vært publisert med slike karakteristikker av moren som går over alle støvleskaft, sier han og legger til at han mener det er forferdelig grovt. 

Tove Lie sier saken var vond og vanskelig å lese. Hun er glad for at Blikk også selv erkjenner at de bør felles.

Nina Fjeldheim påpeker at det er problemer med leserinnleggene, og at hun også er glad for at Blikk ser det selv.

– Samtidig er det helt opplagt at Blikk bør skrive om dette temaet, og diskutere hvilke organisasjoner som jobber bra med dette. Alt dette er bra, det ble bare så utrolig personlig.

Ingrid Rosendorf Joys sier at innleggene aldri skulle vært publisert.

– De mangler totalt omtanke og saklighet. Det er ikke presseetisk innenfor å publisere slike karakteristikker. Det hadde ikke hjulpet med samtidig imøtegåelse.

PFU mener leserinnlegget hadde unødige personangrep, og skriver: 

«Slik PFU leser innlegget, ble klager negativt karakterisert som mamma, blant annet basert på helseopplysninger som hun hadde vært åpen om i den tidligere reportasjen.»

063/24 – Tone Sandvik mot Ringerikes Blad

 Status: Ikke brutt god presseskikk

Rektor Tone Sandvik har klaget inn avisen etter en sak om problemer på skolen hvor hun er rektor. Klager mener saken har særdeles negative personkarakteristikker av henne som rektor. Saken bruker anonyme kilder, og klager påpeker at verken tillitsvalgte eller verneombud er omtalt i saken.

Klager reagerer også på at avisen trekker koblinger mellom to saker om skolen, som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Avisen skriver i sitt tilsvar at de har snakket med et betydelig antall kilder i arbeidet med saken, og at ansvarlig redaktør også har snakket med flere av kildene.

De skriver at de har valgt å identifisere rektor og skolen fordi det bare finnes to ungdomsskoler i det området.

Gunnar Kagge forstår at klager synes det er ubehagelig med anonyme ansatte som klager på henne.

– Samtidig fremgår det at dette er kjente problemer. Og jeg mener saker som dette har offentlig interesse.

Han påpeker også at saken mangler kommentarer fra tillitsvalgt og verneombud.

PFU-leder Anne Weider-Aasen sier at hun forstår det oppleves rammende for klager. 

– Men jeg tenker at avisen landet på riktig side. 

PFU skriver i sin innstilling at det er presseetisk akseptabelt å sitere anonyme ansatte, som rettet sterk kritikk mot rektoren. De vektla at opplysningene ikke ville kommet frem, og at rektor fikk imøtegå beskyldningene. 

040A/24 – Ole Eikeland mot Kapital

 Status: Ikke brutt god presseskikk

Nettavisen-tilknyttede Ole Eikeland klaget inn Kapital for en større sak om Thomas Øye. Det er også to andre klager på samme publisering. Eikeland driver podkasten «Stavrum og Eikeland» i Nettavisen, og både han og podkasten er omtalt i saken. 

Kapital skriver i sitt tilsvar at det ikke er for å «henge ut» han at han omtales, men fordi hans dobbeltrolle gjør det presseetisk aktuelt.

Utvalget var i tvil om Kapital hadde gått over grensen i saken. Mye knyttet til ordet "jobbet". De konkluderte til slutt med å ikke felle avisen, men var klare på at det var veldig i grenseland. 

Les mer om de tre Kapital-klagene her. 

040B/24 – Nalin Andreas Knardal mot Kapital

 Status: Brutt god presseskikk på punkt 3.2. 

Nalin Andreas Knardal har klaget inn Kapital for samme sak som Eikeland. Han mener det er brukt manipulerte bilder av han i saken, og at Kapital prøver å fremstille han som en horekunde. 

Kapital påpeker at klager aldri har vært omtalt med navn i deres publisering, og at han kun er «indirekte omtalt i noen få avsnitt i brødteksten i en større artikkel om ‘Thomas Øyes PR-kupp’, sammen med andre menn fra Norge, og i sladdet versjon på et av fire bilder[.]»

I innstillingen hadde PFU i utgangspunktet gått for en frifinnelse. Men utvalget diskuterte seg frem til at det var et presseetisk brudd. 

De konkluderte med at Kapital hadde brutt god presseskikk på punkt 3.2. 

PFU skriver i sin innstilling at de forstår at publiseringen var ubehagelig, men at de mener anonymiseringen er presseetisk akseptabel, og at det ikke er mulig for en videre krets å gjenkjenne klager.

040C/24 – Erland Bakke mot Kapital

 Status: Ikke brudd på god presseskikk

Pr-rådgiver Erland Bakke har også klaget inn Kapital for saken om Øye, hvor Bakke også er omtalt. Klager reagerer på Kapitals omtale av at han skal ha «store planer» sammen med Thomas Øye, og skriver i klagen at han ikke har blitt kontaktet i forkant av publisering. 

Kapital skriver i sine tilsvar at de avviser brudd på god presseskikk og skriver at saken ikke handler om Bakke, men om Øye. 

Nina Fjeldheim mener at unøyaktighetene i saken som gjelder Bakke ikke er alvorlig nok.

– Jeg synes ikke det er nok til en samtidig imøtegåelse. Dog, det er et negativt bilde av Øye i saken, og når det nevnes at man har store planer med han, gir det jo negativt bilde. Men det er ikke nok til at det er et brudd.

I sin innstilling skriver PFU at PR-rådgiver Erland Bakke måtte akseptere at Kapital hevdet han hadde «store planer» sammen med Thomas Øye, selv om det ikke ble vist til konkrete kilder for påstanden, og Bakke senere avviste påstanden. 

«Den utgjorde ingen sterk beskyldning, og var heller ikke en feil som innebar et presseetisk overtramp over Bakke.»

De skriver også at Kapital har publisert en presisering i etterkant der det fremgår at klager avviser påstanden om «store planer».

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no