Aftenpostens Henning Carr Ekroll er i koronakarantene - og anslår at han ville ha klart seg i ca en måned i sin egen leilighet, om strøm og vann forsvant.

Privat

– Enkelte har mobbet meg med at jeg er en «prepper-type»

Aftenposten-journalist Henning Carr Ekroll anslår at han ville klart seg i sin egen leilighet i om lag en måned uten nye forsyninger, strøm eller vann.

Eira Lie Jor

Publisert 21.03.2020 - 07:00

Denne artikkelen er over to år gammel.

Hva trenger man egentlig å ha i kriseberedskap hjemme? Holder det med en halvtomt kjøleskap og noe telys, eller bør man være forberedt på at det verste kan skje, og at man kan bli sittende fast i egen leilighet i lang tid.

En som tar beredskap på alvor er Aftenpostens Henning Carr Ekroll, som kanskje er mest kjent for å ha jobbet med avsløringene om stortingsregnskapene, men har også jobbet journalistisk med beredskap i mange år.

Han kan avsløre at han er godt forberedt på krisetider. I leiligheten, hvor han nå er i koronakarantene etter en gravekonferanse i New Orleans, har han 148 porsjoner frysetørret mat, vann, strømaggregat, solceller, peis, ved, gasskomfyr, sambandsutstyr og anslår at han ville klart seg i egen leilighet en god stund.

– Jeg har rigga meg for mer enn 72 timer, jeg har det. Jeg tror jeg skulle klart en måned, sier han til Medier24.

– Så du er ikke en person som kun har øl i kjøleskapet?

– Det har jeg for så vidt også, det er greit med alkohol her.

– Hjemmeberedskap er viktig

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en liste over ting du bør ha hjemme, slik at du kan klare deg gjennom en krisesituasjon. DSB anbefaler som nevnt at du har så du klarer deg i 72 timer.

– Man kan helt fint legge til grunn rådene DSB har, men jeg har gått ganske mye lenger enn det. Det er enkelte som har mobbet meg med at jeg er en «prepper-type», men det vil jeg understreke at jeg ikke er.

Carr Ekroll mener det er viktig å ha en plan, i tilfelle krisen inntreffer.

– Både journalister og folk flest bør ha en liten personlig beredskapsplan, sier han og legger til at det også er forståelig at mange ikke tar beredskap på alvor, ettersom de fleste i Norge ikke har opplevd krise på nært hold.

– Jeg tror de fleste som lever i et såpass velfungerende samfunn som det norske ikke tenker over beredskap i hverdagen. Når det først skjer noe, og behovet oppstår, så er det ofte for seint, sier han.

Lette trykket på samfunnsfunksjoner

Det er ikke bare viktig for at man personlig skal klare seg gjennom en krise, det har også en samfunnsfunksjon.

– Jeg har vært opptatt av beredskap i mange år og mener at det er viktig at alle gjør en liten innsats for å ha en hjemmeberedskap. Det reduserer belastningen på samfunnet og kritiske funksjoner hvis en krise oppstår.

Og det trenger heller ikke koste all verden med tid og penger.

– Det er ikke mye man må gjøre og det er ikke umulig å bruke en dag på å skaffe seg de tingene man trenger og få stuet dem vekk på ulike steder.

Samtidig er dette en litt annerledes krise enn de Carr Ekroll har forberedt seg på.

– Slik situasjonen er nå, så er ikke dette en type krise som beredskapsrådene er mest retta mot. Dagligvarebransjen sier de skal levere varer som før. Nå handler det mest om å få ting for å få tiden til å gå, sier han.

Skryter av Schibsted

Han skryter av måten Aftenposten-eier Schibsted har håndtert krisen på.

– Schibsted og Aftenposten har gjort en veldig god jobb med beredskapsarbeidet. Det har blitt god informasjon hele tiden om hvordan vi skal forholde oss til dette, sier han og legger til:

Henning Carr Ekroll og Carl Alfred Dahl i Aftenposten fikk Skup-diplom i 2019.

– Hvis norske mediebedrifter gjennomgående har like gode planer – og håndtere det like godt som Aftenposten og Schibsted har – da tror jeg det skal gå bra.

Han skryter også av medienes innsats i en krevende tid:

– Jeg synes mange kollegaer i mange medier har gjort en god jobb med det jeg tenker er det viktigste vi kan bidra med nå – å gi befolkningen presis og faktuell informasjon, sier han.