Aftenposten har ansatt avistegner Marvin Halleraker i fast stilling. Halleraker debuterte som tegner i Bergens Tidende i 1990, og har levert tegninger til dem siden det.
De siste årene har Halleraker hatt en halv stilling i Aftenposten. Han har også jevnlig vært på trykk i både Vårt Land, Klassekampen og Morgenbladet.
– Det kjennes veldig bra, og jeg synes det Aftenposten gjør er veldig unikt, sier Halleraker til Medier24.
Han sikter til at mange tegnere må ta til takke med frilans- og deltidsjobber.
– Det har jeg selv hatt i mange år, så at Aftenposten ville satse på en gammel tegner er veldig positivt.
Til tross for jobbskiftet blir Halleraker likevel boende på Vestlandet, hvor han vil ha tett kontakt med sine nye kolleger over nett og telefon.
Se bildegalleri med flere av Hallerakers tegninger nederst i saken.
– Et veldig kick å få det til
Halleraker synes det er vanskelig å svare på hvilken tegning han er mest stolt av å ha laget i løpet av de 30 årene som har gått siden han først debuterte i Bergens Tidende.
Likevel forteller han at han ofte er mest fornøyd når han får realisert ideene som virkelig var vanskelige å løse.
– Den optimale typen tegning synes jeg kanskje er når jeg kommer på en idé som er litt «far fetched» og som virker helt umulig å realisere. Å kunne gutse på og akkurat, på hengende håret, klare å gjøre noe som ikke skulle la seg gjøre, sier Halleraker.
Tegneren understreker også at selve ideen bak en tegning er det viktigste for ham, og at illustrasjonsteknikkene er verktøy for å sette disse ut i live.
– Når var sist gang du fikk til en slik vanskelig tegning?
– Jeg lagde en tegning sent i høst, der jeg tegnet et «cluster» av hender som gir fingeren. Sammen danner de koronaviruset.
– Da jeg fikk ideen tenkte jeg at det ville være vanskelig nok å tegne én hånd, om man ikke også skulle sette dem sammen til å se ut som et virus. Jeg var veldig i tvil om den ideen, og den var vanskelig og arbeidskrevende, men jeg følte det klaffet bra.
Fant disiplin i avisen
Det er ikke flust av avistegnere i Norge. På spørsmål om hva som inspirerte ham til å bli avistegner, peker Halleraker på flere ting.
Blant annet jobbet tegnere han så opp til, som Audun Hetland, Pedro og Leif Raa i avisene.
I tillegg hjalp det å måtte forholde seg til avisenes stramme planer for publisering og deadline ham til å finne struktur i hverdagen som ung og nyutdannet.
– Jeg visste at jeg kom til å klare å produsere ting dersom jeg satt meg selv i en situasjon der jeg måtte forholde meg til frister. Siden har jeg levd med adrenalinkjøret som følger med det, sier Halleraker.
Samtidig innrømmer han at et slikt liv noen ganger tærer på ham, og at han i tillegg kan bli i overkant kritisk til sine egne verker.
– Jeg kan nok plage meg selv med at jeg synes jeg burde levert noe bedre. Det er ikke alltid jeg får til det, og selv om jeg leverer helt anstendige ting, ønsker jeg hele tiden å være knallgod, men jeg innser at det ikke går.
Da Bergens Tidende kunngjorde at Halleraker forlater dem til fordel for Aftenposten, fikk tegneren mye ros i avisens kommentarfelt.
Blant annet ble han beskrevet som fantastisk, glitrende og kreativ. Det prøver han å ta til seg så godt han kan.
– Jeg prøver å ta til meg det positive, for jeg vet at jeg er veldig klar til å tro på det, om noen sier jeg er elendig. Det må jeg også prøve å gjøre når noen liker det jeg gjør, som jeg selvfølgelig setter pris på.