Kommentatorane om første halvår: – Norsk politikk og media har så til dei grader levert drama

Første halvdel av 2019 er unnagjort, og redaksjonane er i ferd med å ta sommarferie etter eit høgdramatisk år – både politisk og journalistisk.

KrF er komen inn i regjering, ein FrP-justisminister har i sedvanleg stil bytta jobb, TV 2 har kikka VG i korta og bompengepartia har skapt politiske jordskjelv i landet over.

Medan alt står på er det éi gruppe menneske som har i oppgåve å analysere, kommentere, og bidra til å danne meiningsgrunnlag hos det norske folk: Kommentatorane.

Medier24 har difor bedd seks politiske redaktørar og kommentatorar frå Oslo, Vestlandet, Sørlandet og Nord-Norge til å summere opp første halvår.

Trine Eilertsen, Aftenposten:

– Kva saker hugsar du best dette halvåret?

– Wara-avgangen skiller seg jo ut som særlig spektakulær. Bar Vulkan/VG-saken var høydramatisk. Og her i Aftenposten har vi vært opptatt av kvinner og barn i Syria, stortingsregnskap og selvfølgelig bompenger.

– Kva saker har det gjort det ekstra gøy å vere på jobb dette halvåret?

– Opplevelsen av å stå midt i der det skjer er jo en viktig grunn til at få slutter i denne bransjen, så de sakene er mange. Men jeg er jo særlig opptatt av politikk, Frp-statsråder og vindmøller. Jeg er veldig opptatt av vindmøller.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener ros for dette halvåret?

– Anklagene om at vi går i flokk blir stadig hulere, og vi ser stadig eksempler på at vi prioriterer, mener og vinkler forskjellig. Det er bra. Jeg mener jo også at den beste journalistikken blir bedre og bedre og er på et nivå nå som nostalgikerne ikke vil finne paralleller til for 10-20 og 30 år siden.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener tyn for dette halvåret?

– Journalistikken er mer avansert, men det er langt mellom de riktig gode pennene og formuleringene. En av mine kjepphester heter "etterlatt inntrykk", en størrelse vi ikke tar alvorlig nok. En god sak kan raskt rives ned hvis det kommer frem at etterlatt inntrykk bare en representativt for en marginal del av sakskomplekset. Vi må jobbe med nyanser og vise frem metoder og valg mye tydeligere. 

– Korleis vil årets lokalval skilje seg frå 2015-valet når det gjeld politisk kommunikasjon, pr, journalistikk og medieverkelegheit?

– De siste valgene har vi spådd at sosiale medier vil endre alt, uten at det helt har slått til. Faktasjekk er kanonpopulært og utfordrer den politiske kommunikasjonen. Men overordnet er dynamikken mellom nye og tradisjonelle kanaler ganske kjent. 

– Kva forventningar har du til resten av året elles?

– Jeg forventer at vi får en større utskiftning av statsråder til høsten, er spent på om regjeringsprosjektet tåler bompengekrisen og lurer på når den delen av venstresiden som har styrings- og regjeringserfaring skal begynne å utfordre Rødt.

Skjalg Fjellheim, Nordlys:

– Kva saker hugsar du best dette halvåret?

– Giske, VG og Bar-Vulkan. Pølsefest og samrøre og en selvrefererende hovedstadsoffentlighet. Saker med stor betydning for troverdigheten til den politiske journalistikken, og tilliten til media i sum. Det har vært interessant å se at mye av den prinsippielle kritikken, internt i mediene, har kommet fra Bergen, Stavanger og Tromsø.

– Kva saker har det gjort det ekstra gøy å vere på jobb dette halvåret?

– For oss som kommenterer politikk med ståsted utenfor hovedstaden, er det selvfølgelig spesielt å  se den enorme kraften i sentrum-periferi som drivlinjen i norsk politikk og samfunnsliv. Jeg vet ikke om det riktige ordet er gøy, men det er i alle fall en observasjon.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener ros for dette halvåret?

– Viljen og evnen til å ettergå hverandre. Vi forvalter stor makt og at vi utsetter hverandre for kritikk i lauget, er avgjørende for tilliten. VG har også imponert med en grundig rapport, med selvransakelse og innrømmelse av feil og systemsvikt.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener tyn for dette halvåret?

– At Oslo-sentrismen blir stadig mer tydelig. Even til å forstå landets politiske topografi blir stadig svakere. Vi har, med noen hederlige unntak som Klassekampen, DN og NRK, fått en hovedstadspresse som fremstår som en del av styringseliten i Oslo, og virker lite interesserte i å reise ut og snakke med ulike miljøer rundt omkring i landet.

– Korleis vil årets lokalval skilje seg frå 2015-valet når det gjeld politisk kommunikasjon, pr, journalistikk og medieverkelegheit?

– Jeg tror den selvforsterkende dimensjonen i sosiale medier vil bli enda tydeligere. Det er usedvanlig viktig for demokratiet at vi i de redaktørstyrte mediene holder fast ved kjernen i vårt oppdrag, rapportere sant og uavhengig.

– Kva forventningar har du til resten av året elles?

– Først og fremst at vi skal få sommer etter en grusom juni. Da blir jeg fornøyd!

– Er det andre inntrykk du sit igjen med etter første halvår 2019 som du meiner må med?

– Kan jeg si et par ord om NRK? Jeg synes NRK må få honnør for å ha tatt kritikken mot flaggskip som Dagsrevyen på alvor. Det er mye mer norsk virkelighet nå enn tidligere, mindre utland og Oslo, og mer Norge. Her går NRK foran, og andre kan lære. Utvidet sendetid for distriktssendingene på TV er også et godt signal.

Jens Kihl, Bergens Tidende:

– Kva saker hugsar du best dette halvåret?

– VGs handtering av Giske-saka er nok det som sit sterkast att etter denne våren. Den er vi ikkje ferdige med. Der er det framleis mykje eg går og lurer på, både når det gjeld redaktøransvar, presseetikk og personalpolitikk.

– Kva saker har det gjort det ekstra gøy å vere på jobb dette halvåret?

– Bompengeopprøret kom fyrst og sterkast til Bergen og omlandskommunane. I BT har det nesten blitt sånn at sjokkmålingar er det vanlege, slik at sjokket fyrst kjem om det dukkar opp ei måling utan elleville endringar. I tillegg var det både interessant og krevjande å dekkje nominasjonsstriden mellom Marte Mjøs Persen og Roger Valhammer i Ap i Bergen. Interessant fordi Ap har vore i fritt fall og krevjande fordi kandidatane i svært liten grad ville snakke om dei politiske forskjellane seg imellom.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener ros for dette halvåret?

– Aller størst og viktigast: Eg har eit inntrykk av at mediebransjen dette halvåret verkeleg fekk til klimajournalistikken. Det har vore fantastisk mange gode og viktige saker her, både om forsking, politikk og kvardagsliv.

– Det finst hundre ting å gje mediebransjen ros for kvar einaste dag, ikkje minst ute i lokalavisene. Eg ser mange grundige og gode saker der maktpersonar i lokalsamfunna blir stilt til ansvar. Den jobben lokalavisene gjer, er det nesten ikkje mogleg å vurdere for høgt. Så bidreg vi i regionavisene også her, så klart. Samspelet her gjer Noreg til eit betre land.

– Nasjonalt har eg eit inntrykk av at vi har blitt flinkare til å ikkje lage sjokkoppslag berre fordi nokon på ei ytterfløy har opna munnen. Vi kan ikkje ha ein offentleg debatt der det fyrst og fremst er dei mest aparte meiningane som får plass.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener tyn for dette halvåret?

– Bruken av lokkeoverskrifter, at store mediehus trur det gjeld andre Ver varsam-reglar for podkast enn for resten av journalistikken, at vi ikkje har vore tydelegare i Julian Assange-saka fordi ho er ubehageleg og vanskeleg, at det framleis går an å skrive "sløsing" om offentlege prosjekt berre fordi det ikkje ligg i Oslo og Akershus og at fronten på Dagbladet no er så full av puppar og halvporno at eg kvir meg for å opne sida medan andre ser skjermen min.

– Og: at nynorsk framleis ikkje er akseptert som eit fullt brukande journalistspråk i alle våre riksaviser. Det er ei skam.

– Korleis vil årets lokalval skilje seg frå 2015-valet når det gjeld politisk kommunikasjon, pr, journalistikk og medieverkelegheit?

– Det har vel blitt endå litt færre journalistar og endå litt fleire pr-folk. Det gjer kampen endå hardare for journalistane. Stortingspartia har jo ei finfin ordning med at dei vedtek kor store løyvingar partia skal ha. Dei siste åra har det ved fleire høve kome ekstraløyvingar til partia frå partia i budsjettforhandlingane på Stortinget. Det er ei ordning eg trur mange bransjar skulle likt å ha. Dei stiller dermed sterkt ved årets valkamp. Svaret vårt bør vere å ikkje godta ferdigtygde utspel og budsjettlekkasjar der vi ikkje veit noko om totalen eller kor pengane er henta frå. Sommarøy-skandalen hos Innovasjon Noreg viste noko av det same. Dette er alvorleg, og det kjem nok berre til å bli verre.

– Kva forventningar har du til resten av året elles?

– Eg håpar det blir ein valkamp der det viser att i journalistikken at dette er eit lokalval. Det kan ikkje berre vere Jonas og Erna overalt.

– Er det andre inntrykk du sit igjen med etter første halvår 2019 som du meiner må med?

– Vy.

Hege Ulstein, Dagsavisen:

– Kva saker hugsar du best dette halvåret?

– At KrF gikk inn Solberg-regjeringen, Wara-saken, de klimastreikende skoleungdommene og Aps snuoperasjon i LoVeSe. Og selvfølgelig at abortloven ble strammet inn for første gang siden den trådte i kraft i 1978.

– Kva saker har det gjort det ekstra gøy å vere på jobb dette halvåret?

– Det har vært full landsmøtesesong, siden det er valgår. Jeg var på alle ni. Det er alltid viktig og spennende å følge politiske prosesser på nært hold. Dessuten er det faktisk veldig gøy.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener ros for dette halvåret?

– Alle de som går på jobb hver eneste dag for å grave fram viktige saker og formidle viktige samfunnsspørsmål til lesere, lyttere og seere, fortjener ros.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener tyn for dette halvåret?

– Ville ikke brukt ordet tyning. Men jeg synes vi skal tenke over at vi løper litt for mye i flokk etter saker. For eksempel da Siv Jensen sa jævla sosialister i en spøkefull tone etter landsmøtemiddagen til Frp, og den totalt dominerte resten av dekningen av landsmøtet til det nest største regjeringspartiet. Eller da så å si alle drev et massivt kjør mot tre VG-journalister som hadde dekket Giske-saken og Bar Vulkan-snappen. Greit at det ble gjort feil, men reaksjonene var helt ute av proporsjoner. Det ble lagt til grunn at det ble fabrikkert et sitat, noe VGs egen gransking utelukker. Journalister bør ikke risikere personalmessige konsekvenser av presseetiske feiltrinn av denne størrelsen. Vi trenger redaktører som står opp for prioriteringer i redaksjonene de leder. Et siste punkt er at vi så lenge ukritisk godtok et helt feil narrativ i saken om Ways of Seeing og Wara, til og med etter at Waras samboer ble siktet. Vi hadde kledd å stå tydeligere opp for teatrets kunstneriske frihet og grunnleggende prinsipper knyttet til det frie ord.

– Korleis vil årets lokalval skilje seg frå 2015-valet når det gjeld politisk kommunikasjon, pr, journalistikk og medieverkelegheit?

– Jeg frykter en skitten valgkamp, kanskje særlig i de store byene. Mange av de største partiene er på defensiven. I tillegg vil Facebook spille en viktigere rolle. Sosiale medier er blitt brukt i andre solide demokratier til manipulasjon og spredning av falske nyheter fra aktører vi ikke vet hvem er. Dette bekymrer meg.

– Kva forventningar har du til resten av året elles?

– Det blir et veldig spennende valg i høst. Så blir det interessant å se hvordan Solbergs regjering takler de ganske store interne spenningene som følger med regjeringsutvidelsen, for eksempel i forbindelse med statsbudsjettet. Men de største politiske dramaene er nesten alltid de vi ikke klarer å spå.

Aslak Eriksrud, TV 2:

– Kva saker hugsar du best dette halvåret?

– De store folkelige bevegelsene som plaget de etablerte partiene, anført av bunadsgeriljaen for lokalsykehus, vindmølle-motstand og ikke minst bompengeopprøret som kan få store konsekvenser både lokalt og nasjonalt. Og sagaen om Giske-videoen, da. Kommer ikke utenom den.

– Kva saker har det gjort det ekstra gøy å vere på jobb dette halvåret?

– Det er en intens nerve i norsk politikk nå. Med KrFs kranglete vei til makt, har vi fått flertallsregjering, men norsk politikk er definitivt ikke blitt kjedeligere av den grunn. Spenningene internt på borgerlig side er gjødslet med pelsdyrnedleggelse, KrFs abortseier, klimakamp og bompengeopprør. Vi opplever polarisering, hvor velgerne trekker seg vekk fra styringspartiene i ulike retninger. Et nytt bompengeparti kan komme på vippen i Oslo og Bergen. Alt dette rammer ikke bare regjeringspartiene hardt, men også Ap. Det er interessante tider.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener ros for dette halvåret?

– Ja, blant annet for at vi i større grad enn tidligere tør å være maktkritiske mot oss selv. Det er på tide. Jeg tror norske medier blir bedre av å stå i stormen selv innimellom.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener tyn for dette halvåret?

– Kommer ikke utenom ellers så bunnsolide VG her. Det ble gjort mange feil i saken om dansevideoen. Det at VGs redaktører først svikter en av sine kilder, for så å kaste journalisten foran bussen, var overraskende og skuffende. Og nå risikerer VG-ledelsen PFU-fellelse for granskingsrapporten. Det vil i så fall være oppsiktsvekkende.

– Korleis vil årets lokalval skilje seg frå 2015-valet når det gjeld politisk kommunikasjon, pr, journalistikk og medieverkelegheit?

– Vi får nok enda en fragmentert valgkamp. Alle partier vil kjøre sine egne individuelle valgkamper parallelt med hverandre. Det blir ikke lett å henge med, hverken for partiene selv, oss i mediene eller velgerne. Utviklingen vil nok forsterkes i år også, men noen store enkeltsaker kan bidra til å samle nyhetsbildet. For de tradisjonelle mediehusene er også i stand til å produsere snakkiser som vil dominere lunsjpraten, for eksempel med egne avsløringer eller rundt store debatter og dueller. Vi ser det allerede med valgomatene.

– Kva forventningar har du til resten av året elles?

– Norsk politikk og mediebransje har så til de grader levert drama de siste par årene, at det vil overraske meg om høsten 2019 blir stille og rolig. Vi går inn i en komplett uforutsigbar lokalvalgkamp som kan få store rikspolitiske konsekvenser. Klarer bompengepartiene å stå løpet helt ut? Hvem vinner de store byene? Sprekker regjeringen? En haug med partiledere styrer mot historisk dårlige valg. Får vi en partilederavgang?

Vidar Udjus, Fædrelandsvennen:

– Kva saker hugsar du best dette halvåret?

– I vår region her sør husker jeg best grundige gravesaker fra mine kolleger Connie Bentzrud og Tarjei Leer-Salvesen, som avslørte at Jehovas Vitner har et eget domsystem på siden av vår norske strafferettssystem, der menighetens eldre menn dømmer i alvorlige saker f.eks. som overgrep mot kvinner og barn. Og avsløringen av en intern bok som sier at slike saker ikke bør overlates til rettsvesenet. Et system som minner om sharia-domstoler.

– Når det gjelder nasjonale avsløringer, husker jeg nok best VG/Giske/dansevideoen, som en svært dramatisk sak.

– Nasjonale saker generelt: Frps pinefulle landsmøte, som ledet fram til bompengeopprøret nå inn mot sommeren, Wara-saken og KrFs inntreden i regjeringen etter en lang og dramatisk prosess.

– Kva saker har det gjort det ekstra gøy å vere på jobb dette halvåret?

– For egen del var det å følge den lange KrF-prosessen utover sist høst, som ble avsluttet med partiets inntreden i regjeringen i slutten av januar. Det var drama for åpen scene, og en stor endring i norsk politikk.

– Er det noko du meiner mediebransjen fortener ros for dette halvåret? Er det noko du meiner mediebransjen fortener tyn for dette halvåret?

– Jeg vil slå de to sammen fordi jeg mener VG var en hovedaktør i begge: Avsløringen av Tolga-saken (sist høst, men prosessen har pågått utover våren) er et kroneksempel på vårt samfunnsoppdrag. Dansevideoen/Giske er i motsatt ende og kan ha bidratt til å svekke vårt omdømme på et helt vesentlig punkt: troverdighet. Ikke minst opp mot anklager om fake news.

– Korleis vil årets lokalval skilje seg frå 2015-valet når det gjeld politisk kommunikasjon, pr, journalistikk og medieverkelegheit?

– Godt spørsmål! Jeg tror dette er todelt, minst. Ensaksaktører, som bompengelister, vil nok føre til en enda mer fragmentert dagsorden og kommunikasjon. Det vil gjøre det enda mer krevende å være brede folkepartier hvor ulike hensyn må ses opp mot hverandre og der kompromisser blir resultatet. Ensakslister vil trolig også kunne utnytte sosiale medier bedre, gjennom enkle kampanjer.

– Samtidig ser vi lokalt i vår landsdel at de partiene/listene som konkurrerer om proteststemmene, er svært ivrige etter å komme på med saker og innlegg på vår mest tradisjonelle plattform; papiravisen. Der har vi helt klart merket et økt trøkk etter at en lokal Tverrpolitisk Folkeliste ble etablert, som konkurrerer blant annet med Vidar kleppes parti Demokratene. Det siste utviklingstrekket overrasker meg.I tillegg er det bekymringsfullt at vi lokalt har en anonym Facebook-side som kalles Sørlandsnyhetene, hvor det skrives anonymt, og hvor det blant annet spres rykter og beskyldninger mot enkeltpersoner. Dette siste kan åpenbart også knyttes opp mot kampen om protestvelgerne.

– Kva forventningar har du til resten av året elles?

– Gleder meg veldig til valgkampen! Svært interessant å se om fragmenteringen fortsetter, om Ap vil fortsette tilbakegangen, om/når Frp går ut av regjering og hvor store protestpartiene blir. Og hvordan både de store, etablerte partiene og de nye, mindre vil bruke ulike kommuniksjonsstrategier for å nå fram til tidligere og nye velgere.

– Er det andre inntrykk du sit igjen med etter første halvår 2019 som du meiner må med?

– Det kan aldri ha vært så gøy å være politisk kommentator som nå!