Medier24 har stilt en blanding av personaliserte og generelle spørsmål til en rekke medieprofiler om året som har gått, og deres forhold til jula.
Denne gangen er det tidligere redaktør i Aftenposten, og nå sjef for Arendalsuka, Harald Stanghelle, som svarer.
– 2019 var ditt første fulle år der du ikke hadde en redaktørstilling i Aftenposten siden 2000. Hvordan har det vært?
– Meget hektisk. Det er en del år siden sist jeg jobbet så mye, men det er jo høyst frivillig. Jeg er glad for fortsatt å få lov til å skrive kommentarer i Aftenposten. Dessuten har det vært fascinerende og morsomt å lære en ny sjanger i form av programlederrollen jeg har hver uke i NRK P1+. Så driver jeg med en del andre ting i tillegg, eksempelvis er jeg ansvarlig for boken om billedkunstneren Håkon Gullvåg som kom i sommer.
– Du tok nylig over som leder for Arendalsuka, hvordan er det å jobbe ikke-redaksjonelt?
– Å jobbe med Arendalsuka er både krevende og spennende, men ikke dramatisk forskjellig fra det engasjementet som finnes i gode redaksjoner. Slike demokratiske møteplasser som Arendalsuka blir stadig viktigere i en tid med et brutalisert samfunnsklima. De to siste årene har jeg sittet i Hovedprogramkomiteen, og det er den jeg nå leder etter Øystein Djupedal.
– Hva gjør du i jula?
– Det blir familiejul hjemme på Røa frem til 2. juledag. Da drar vi til hytta på Skei i Gausdal.
– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?
– På mitt beste nyter jeg å gjøre alt mulig som kan kalles å kaste bort tiden. På mitt verste får jeg dårlig samvittighet av det.
– Hva spiser dere til jul?
– Et klassisk kompromiss mellom det østnorske og det vestlandske: Ribbe julaften og pinnekjøtt 1. juledag.
– Hva husker du best fra medieåret 2019?
– Det er umulig ikke å nevne VG-oppgjøret etter Bar Vulkan-saken. Dessuten gjorde det inntrykk at Espen Egil Hansen varslet sin avgang som sjefredaktør. Det er femte gang jeg opplever en sjefredaktøravgang i Aftenposten og det er like spesielt hver gang.
– Hva tror du vil påvirke medieåret 2020?
– Det er så mye, men det er lov å håpe at de redaktørstyrte mediene styrker seg i en tid der betydningen av fakta devalueres og språket i samfunnssamtalen brutaliseres. Mange av våre kritikere kommer ikke til å like det som kommer etter oss.
