Gunnar Kagge (59) har gått av som klubbleder: – Det verste var å snakke med kolleger som følte seg presset ut

Gunnar Kagge har vært klubbleder i Aftenposten i to perioder – på til sammen seks år – tillegg til å sitte i klubbstyret og ellers være tillitsvalgt i NJ og Schibsted.

Nå har han takket for seg som klubbleder - og Kristjan Molstad tar over vervet.

– Nå har jeg ikke så mange år igjen i yrket og vil avslutte som jeg begynte – ved å skrive, sier Kagge til Medier24.

Halvert redaksjonen: – Alvorlig

Siden Kagge ble valgt for første gang, høsten 2007, er Aftenpostens redaksjon mer enn halvert – samtidig som at de har fått en helt annen hverdag uten deadlines og med mange flere flater.

Han forklarer at noe av det vanskeligste han har opplevd i tiden som klubbleder, har vært å fokusere på journalistisk kvalitet – samtidig som de har halvert redaksjonen.

Kagge mener at den journalistiske kvaliteten – på de områdene Aftenposten prioriterer – er god. Og antakelig bedre enn den har vært. Både når det gjelder innholdet – og etikken. Men:

– På 80- og 90-tallet reiste vi ut umiddelbart når en fabrikk gikk konkurs. Da snakket vi med arbeiderne som kom ut av porten om fremtiden og hva dette betydde for dem. Det gjør de kanskje i lokalavisene, men i Aftenposten gjør vi ikke det lenger. Nå ringer vi en aksjeanalytiker og der får vi høre at dette egentlig er en god nyhet.

59-åringen sier mediene har et flyttet fokus, som kommer som en følge av at journalistene nesten ikke lenger snakker med «vanlige folk».

– Det er et kjempeproblem. Vi blir fjernere fra folks hverdag og det er alvorlig. Jeg håper vi nå, som økonomijournalistikken rustes kraftig opp, at vi blir mye flinkere til å prioritere å snakke med – og møte – folk igjen. Det er viktig.

Han gleder seg over at redaksjonen i Aftenposten har fått flere ressurser til å ruste opp økonomidekningen igjen, som de siste par årene har hvilt på noen enkeltmedarbeidere.

– Går du 20 år tilbake, så var vi 20–30 i økonomiredaksjonen. Nå er det er så mye makt som ikke sees i kortene – og vi ser ikke på hvilke konsekvenser det har for folk flest. Det jeg håper nå er at vi går tilbake til god, gammeldags reportasjejournalistikk.

Han har forståelse for – og har selv også bidratt til – at Aftenposten må prioritere hardere, sier klubblederen. Men det svir litt som gammel historiker å vite at man ikke lenger kan gå tilbake til Aftenpostens arkiver om noen år – og få et noenlunde fullverdig bilde på hva som rørte seg i Norge den dagen.

Dette var det verste som klubbleder

Han legger bak seg en lang periode som tillitsvalgt – og benytter også anledningen til å skryte av Norsk Journalistlag og de store klubbene i Oslo, som har vært flinke til å snakke sammen når det er buttet imot.

For det har det gjort mange ganger de siste årene.

– Man trenger å snakke ut sammen, for det er følelsesmessig veldig sterkt.

Han husker særlig perioden fra 2008 til 2011 med kontinuerlige kuttrunder.

– Det var forferdelig vanskelig – med beinharde krav fra ledelsen og eiere. Jeg tror de var veldig opptatt av hva børsen tenkte – og vi vet alle at børsen er kortsiktig, så viljen til å prøve å komme gjennom med litt mindre brutale grep, var ikke særlig stor, mener han og fortsetter:

– Som klubbleder var det verste å snakke med kolleger som følte seg presset ut. Det var forferdelig belastende. Jeg husker våkenetter der konsekvensen for enkeltmenneskers jobber ville vært stor om vi mislyktes i forhandlingene med ledelsen. Det var kjempevanskelig, sier han og viser blant annet til at det i 2016 var 40 mennesker som skulle ut – og de 10 siste fikk beskjed om å søke sluttpakke.

– Ellers ville de fått sparken. Det var en helt forferdelig prosess – og med en ledelse som ikke stilte opp for enkeltmennesker, men som i stor grad overlot det til verneombudet og klubbledelse. Følelsesmessig var det veldig tungt og det har vært en prosess som har satt dype spor i Aftenposten helt til nå. Derfor er det godt at vi nå faktisk kommer videre.

Han sier at klubben ikke har bestridt at man måtte spare penger, men reagerer på måten ting ble gjort på – og tempo det har skjedd i.

– Jeg mener de har vært for lite gjennomtenkt. Jeg tror vi hadde stått oss bedre på å få lov til å gå noen kvartaler i underskudd.

– Det har vært mange nedbemanninger i bransjen og nå begynner man så vidt å se noen lyspunkter med oppbemanninger igjen. Hvordan vil du karakterisere den tiden vi skal inn i nå?

– Det blir kjempespennende. Men jeg er også litt urolig for oppbemanningen, for jeg tror ikke at mediekrisen er over i det hele tatt – og tror at vi ser politikerne ikke forstår alvoret. Ja, det går «ganske bra» med flere mediehus nå, men bak skjuler det seg store skjær i sjøen, sier han og peker på papirsvikten – andre økonomiske rammevilkår digitalt.

• Både nåværende og tidligere ledelser i Aftenposten er forelagt uttalelsene, men har så langt ikke benyttet anledningen til å svare.

Begynte som internbud på 70-tallet

Til tross for at Kagge nå er ferdig som klubbleder, så forsvinner han ikke helt fra klubbstyret.

– Det har vært tradisjon for at man blir med én periode eller to til, for å sikre kontinuitet, så jeg fortsetter som vara. Uansett så blir jeg her på huset og kan bistå.

– Du har jo mange år igjen i Aftenposten?

– Kanskje. Vi får se, smiler han og fortsetter:

– Det blir spennende å se om vi får nye nedbemanningsrunder. Det spørs med oss gamlingene. Det har jo vært en tradisjon, med støtte fra klubbene, ved at man har nedbemannet med å gi gavepensjon.

– Hva skal du gjøre videre?

– Jeg har lyst til å skrive. Jeg er snart den siste til å huske at Aftenposten ble satt i bly og hadde trykkeri i kjelleren da jeg begynte som internbud på midten av 70-tallet. Jeg skrev min første artikkel her for 45 år siden og jeg håper å avslutte med å skrive. Jeg ble ikke journalist fordi jeg synes det har vært gøy å sitte i møter, men har skjønt at det har vært nødvendig for fellesskapet og har kjent en utrolig støtte fra kollegene mine.

Akkurat nå har Kagge tatt vinterferie, men så blir det ny uke i Aftenposten – og Kagge begynner som utenriksjournalist.