Aftenposten beskyldes for konspirasjons­teorier og makkverk. Slik forsvarer avisen dagens hovedsak

Aftenpostens forsidesak mandag handler om hvordan «rykteflom lammer Ap». Sakens hovedmomenter oppsummerer avisen slik, i ingressen:

«Helt inn i Aps sentralstyre lever påstander om at nestleder Hadia Tajik spilte en aktiv rolle i å få frem varsler mot Trond Giske. Dette lammer partiets arbeid for å reise seg igjen.»

Aftenposten forteller imidlertid at ingen av kildene avisen har snakket med, underbygger påstanden om dette.

Ingen av kildene som hevder at Tajik spilte denne rollen, står fram. Ei heller kildene som omtaler konflikten.

Partiledelsen ved Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre kommenterer imidlertid saken, og det samme gjør tidligere sekretariatsleder Hans Kristian Amundsen.

- Hindrer partiet å komme videre

Andre har også kommentert selve journalistikken: Ikke minst en av varslerne, som gjennom en kronikk i dagens avis kritiserer forarbeidet til saken.

- Journalister fra mange redaksjoner presenterer til stadighet usanne og til dels vanvittige påstander, skriver kvinnen, og kaller det «konspirasjonsteorier».

Skarp kritikk kommer også fra samfunnsdebattant Kjetil Rolness, som i en kronikk på Medier24 mandag kaller dagens saker for «et journalistisk makkverk».

På spørsmål til nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen forsvarer hun dekningen slik:

- Vi har vært opptatt av å undersøke hypotesen, som stammer fra deler av partiet, om at noen skal ha «lagt til rette for varslerne».

- Da har vår arbeidsmetodikk vært å snakke med så mange som mulig for å finne ut om det er hold i påstandene om at Hadia Tajik hadde en rolle, sier nyhetsredaktøren.

Kronikken fra Rolness kommenterer hun slik:

- Det saken først og fremst dokumenterer, er et Ap som er lammet av rykter. Vi har undersøkt om det er noe i påstandene, men ikke fått det bekreftet. Vi har imidlertid fått bekreftet at Norges største opposisjonsparti er lammet av disse ryktene. 

- Alltid et mål med åpne kilder

- Disse påstandene om Tajiks rolle har vi hørt om før. Hva er det nye i dagens sak?

- Det nye er at vi har ettergått dem, og forsøkt å finne ut om det er holdepunkter i ryktene. Så langt kan vi ikke se at det er det.

- Når dere konkluderer med at det ikke er hold i dem - hvorfor er dette likevel toppsak i dag?

- Hvis påstandene skaper en situasjon hvor de lammer et politisk parti, mener jeg det er naturlig å skrive om det - og fortelle hvordan vi jobber med å ettergå dem.

- Vi har kilder som sier at dette ryktet lever i så stor grad at det hindrer partiet å komme videre, sier nyhetsredaktøren.

Både «ryktene», og påstanden om at det lammer partiet, er basert på anonyme kilder. Ukjente er også kildene som avviser ryktene.

Strøm-Gundersen sier man fortrinnsvis vil søke åpne kilder, men at det ikke var mulig denne gang:

- Men vi mener at opplysningene her likevel bør fram for offentligheten. Vår vurdering er at informasjonen er viktig, og da må vi denne gang fortelle dem med anonyme kilder.

Avviser at avisen blir brukt

- Her løftes rykter fram og får sette dagsorden med anonyme kilder. Er det en fare for at Aftenposten blir «brukt»?

- Nei, vi har ikke latt oss bruke. Blant annet har vi ettergått alt i flere miljøer og med uavhengige kilder, nettopp for å ta bort faren for at vi blir brukt av noen, sier Strøm-Gundersen.

I dagens kronikk fra en av varslerne får avisen sterk kritikk. Kvinnen skriver blant annet:

«Jeg har spurt journalister om de selv mener konspirasjonsteorien høres sannsynlig ut? Svaret er alltid det samme; de hemmelige kildene deres mener det. Jeg har for lengst lært at det holder for mediene. Jeg har også lært at man som varsler er fritt vilt.»

Nyhetsredaktør Strøm-Gundersen sier dette er «en viktig reaksjon» fra kvinnen:

- Jeg skjønner det er krevende for varslerne at mediehusene jobber med sakene. Men når vi gjør det, er det naturlig å kontakte varslerne også. Det motsatte ville vært feil.

- Men viser dagens sak at det er fritt fram for å fremme slike anonyme påstander i Aftenposten?

- Nei. Og så er det vanskelig å gå inn på vurderinger av hvorfor en kilde ikke vil stå fram åpent. Når vi ender opp med å bruke anonyme kilder, stiller det ekstra krav til journalistikken, sier Strøm-Gundersen.

Hun bekrefter videre at all bruk av anonyme kilder på nyhetsplass i Aftenposten nå skal avklares med en redaktør, etter nye retningslinjer for noen år siden.

- Lignende påstander og historier som den i dag ble presentert for noen uker siden. Hvor mange ganger kan dere fortelle om dette?

- Vi har skrevet om dette i flere omganger, og jeg mener at det å etterpå partiets håndtering av det som skjedde er en helt avgjørende del av vårt oppdrag. Vi må selvsagt rapportere om hvordan det går med et politisk parti etter en slik konflikt, sier Strøm-Gundersen.