Nyhetsredaktør i Aftenposten Tone Tveøy Strøm-Gundersen forteller at de har begynt med en fast boks, som opplyser om bakgrunnen for hvorfor de bruker anonyme kilder i en sak.
– Vi ser et behov for å orientere leserne om metodene vi bruker og vurderingene som ligger bak de valgene vi gjør. Vi jobber med anonyme kilder i flere av de journalistiske sakene våre, og det kan være et svært viktig virkemiddel for å få fram informasjon som ellers ikke ville ha kommet fram, sier Strøm-Gundersen til Medier24.
– Stor interesse
I boksen står det blant annet at hovedregelen til Aftenposten er åpne kilder, men at «det er likevel en viktig journalistisk arbeidsmetode å bruke kilder som av ulike årsaker ikke kan eller vil være åpne. Unntak fra hovedregelen pålegger oss et særlig stort ansvar».
Videre skriver de at de da må da sjekke følgende fire ting:
Kjenner vi kildens identitet?
Er anonymitet eneste mulige måte å få frem opplysningen på?
Er opplysningen av stor offentlig interesse?
Kan opplysningene etterprøves av en eller flere uavhengige kilder
Hun forteller at åpenhet om hvorfor og hvordan man bruker anonyme kilder, og hvilke vurderinger som ligger bak en slik avgjørelse, er viktig for at leserne skal fortsette å ha tillit til avisa.
– Det er en måte for leserne våre å orientere seg, og for oss å åpne opp og svare på eventuelle spørsmål leserne våre har om kildebruk. Vi opplever stor interesse fra leserne for å få vite mer om hvilke vurderinger vi gjør bak hver sak, sier hun.
Og selv om det er hun som er kontaktperson i faktaboksen, som skal ligge fast i Aftenposten-saker med anonyme kilder, har hun onsdag ettermiddag ikke fått en eneste telefon angående kildebruken i saken.
– Jeg har ikke fått noen henvendelser enda, men det betyr ikke at det ikke er interesse for det, sier hun.
Et første skritt
Videre forteller hun at det i tidligere sakskomplekser, for eksempel de interne konfliktene i Arbeiderpartiet og #metoo-sakene avisa har dekket grundig, har det vært mange spørsmål om hvorfor man bruker anonyme kilder.
– Å teste dette er steg én for vår del, så vurderer vi om vi skal ha flere av den typen faste elementer i sakene våre. Det handler ikke bare om arbeidsmetode, men også om ekstra informasjon knyttet til journalistikken vi lager, sier hun.
Eksempler på andre områder hvor det kan være aktuelt for Aftenposten å gjøre liknende tiltak er rundt bildebruk eller identifisering i krevende kriminalsaker.
– Det ligger føringer på dette i Vær Varsom-plakaten, men for oss er det viktig at leserne også har tilgang til hva som er Aftenpostens retningslinjer i disse tilfellene, og hvilke konsekvenser det har for journalistikken vår. Vi er for eksempel veldig restriktive på identifisering, sier hun.