Aftenposten-duoen om «Kode 6»-sakene: – Vi har hatt flere «wtf»-øyeblikk underveis

I godt over et halvt år har Aftenpostens gravejournalister jobbet med saker om barn som lever på «Kode 6», altså strengt fortrolig adresse. De har kartlagt at 120 barn i Barnevernet levde slik i 2023, og at barnevernet kan ha brutt forvaltnings­loven i sakene. Det har ikke vært kontroll med barna som lever på et av landets strengeste sikkerhetstiltak. 

Bak sakene står journalistene Ingunn Røren og Annemarte Moland.

Røren og Moland har begge jobbet med saker knyttet til barnevernet i flere år. Denne gangen møtte de flere nye problemstillinger.

– Vi har hatt flere «wtf-øyeblikk» underveis. Gjennom tidligere graveprosjekter har vi lært mye om barnevern. Men i dette prosjektet har vi flere ganger underveis spurt oss selv «kan dette være riktig? Er dette lov». Oftere enn vi pleier å gjøre. 

Røren legger til at de har måttet stille spørsmålene sine gjentatte ganger til samtlige offentlige etater. 

– For vi satt hele tiden med følelsen av at noe ikke stemte.

Begge har brukt mye tid på å sette seg inn i lovverket, både folkeregisterloven, forvaltningsloven og barnevernsloven.

– Vi har på en måte tatt tredje grad hobbyjus. Jeg har drømt om folkeregisterloven paragraf 10.4 i mange måneder nå. Jeg våkner om natta og tenker på hvordan jeg skal forklare lovparagrafer, sier Moland.

«Mansplaining»

Journalistene har blant annet avslørt at åtte av ti statsforvaltere ikke har ført tilsyn med barnevernets håndtering av strengt fortrolige adresser i slike saker. Det har heller aldri stått på tilsynsplanen. Bare en av statsforvalterne visste at de er klageinstans for vedtakene.

Røren forteller at svarene fra flere av etatene de har vært i kontakt med, opplevdes som «mansplaining».

Moland legger til at de aldri har stilt så mange like spørsmål til så mange offentlige instanser – og fått så sprikende svar. 

– Og da må vi bare forklare det, når vi tar kontakt for tredje eller fjerde gang, at de svarer feil, rett og slett. 

Moland legger til at de flere ganger skal ha blitt møtt med at Aftenposten hadde misforstått.

– Jeg tenker mange etater nå ser fram til at vi tar ferie og lar dem være en stund.

Viktig med allierte

Moland sier det har skapt usikkerhet hos dem å få tilbakemelding om at de misforstår.

– Men da må man bare stå i det og spørre igjen og igjen.

Røren legger til at de også har måttet konfrontere flere personer i arbeidet med at de kan ha tolket loven feil.

– Og det krever litt. Man kjenner litt på det, å ha null studiepoeng i jus og si til de som kan og forvalter lovverket at «jeg tror du tolker loven feil».

– Hva er tipset for å ta ikke bli fristet å legge en sak død, fordi man får beskjed om at man tar feil?

– Jeg hører dem ut, lar de fortelle at de tror jeg tar feil og noterer det de sier, og så går jeg tilbake til kilder, allierte, gode hjelpere på innsiden av systemet og min leder – og går over alt en gang til, sier Moland. 

Røren påpeker viktigheten av å finne de gode allierte, både internt og eksternt.

– Noen som både skjønner viktigheten av prosjektet og som er villig til å ta gjennomgang nummer hundre på å vise, forklare og hjelpe oss til å sette opp sammenhenger slik at vi blir trygge på våre funn. 

Pause til over sommeren

Til tross for agurktid og sommervarme, startet journalistene med publisering i juni og har fortsatt inn i juli.

Hun sier tidspunktet også er av hensyn til kildene.

– Det er en kjempebelastning for sårbare, lite medievante kilder å gå og vente på en sånn sak. Og vi har hatt kontakt med familien over lang tid. Vi måtte tenke på hva det ville si for dem å vente til over sommeren på at dette skal komme, sier Røren.

Moland legger til at god, undersøkende journalistikk, er noe folk vil ha uansett årstid.

– Jeg ville vært skeptisk til å starte første publisering nå, midt i fellesferien. For nå har dvalen satt inn skikkelig, også knyttet til etater som ikke svarer lenger. Hvis en del saker ikke hadde vært gryteklare før nå, hadde vi strevd litt.

Nå har de satt videre publisering på vent igjennom den tørreste sommertiden, men fortsetter til høsten.

– Frykter dere at saken «dør» litt over sommeren?

– Nei. Det har allerede kommet flere politiske konsekvenser av det vi har publisert hittil. I tillegg er vi ikke ferdige med å avdekke det vi skal. 

Og begge mener det vil bli ekstra vanskelig å koble av i sommer.

– Vi må nok jobbe hardt med å skru av varsler. Og så får det bare rumle og gå i hodet, men jeg skal ikke sitte og sende innsynsbegjæringer i sommer, sier Moland.

Røren legger til det å grave i barnevernet uansett gjør at det kommer mange e-poster og nye tips. 

– Det er mer enn nok å ta fatt på i august. 

Avslørte norsk dyreovergrep-forum: – Voldsomme inntrykk