BT-kommentator ut mot VG og Aftenpostens dekning av alternativ kreft­behandling

Kommentator i Bergens Tidende, Anne Rokkan, er kritisk til hvordan mediene skriver om alternative behandlingsmetoder mot kreft.

Hun retter skytset spesielt mot VG, men kritiserer også Aftenposten og hennes egen avis.

Hun trekker fram to konkrete saker som problematiske, der avisene henholdsvis har skrevet om Tarjei Theo Flove og Trine Karlsen Sagerud, som begge har valgt alternative behandlingsformer i sin kreftsykdom.

– Jeg reagerer på at intervjuobjektene får beskrive sine alternative behandlingsmetoder så nøye som de gjør. Spesielt Flove får for eksempel komme med helt konkrete anbefalinger om mat og kosttilskudd, sier Rokkan til Medier24.

Frykter folk blir påvirket negativt

Kommentatoren frykter at skildringene kan få flere til å ville erstatte tradisjonell, vitenskapelig behandling, med alternative behandlingsmetoder.

Hun mener også at mediene burde omtale temaet med samme varsomhet som de gjør ved selvmord, hvor man er nøye med å ikke beskrive metode og detaljer.

– Man må være veldig varsom når man skriver om så betente tema. Vi vet ikke hvor mange av de der ut som hører dette, som tar det til seg på en annen måte en vi som er friske, sier Rokkan og understreker samtidig:

– Det som høres utrolig ut for journalisten, kan heller vekke nysgjerrigheten hos noen andre, sier hun.

Rokkan har også skrevet om problemstillingen i en kommentar i Bergens Tidende.

– Ansvar for å beskytte folk mot seg selv 

Sagerud i BT og Aftenpostens sak har uhelbredelig kreft, mens det finnes en mulighet for at Flove kan bli frisk ved cellegiftbehandling.

Rokkan mener det kan bli vanskeligere for Flove å snu i saken, og å ta imot cellegiftbehandling, når holdningene hans til tradisjonell medisin blir vist fram for hele Norge.

– Jeg frykter at det kan være vanskeligere å endre taktikk når han har proklamert for alle at tankekraft skal gjøre ham frisk.

– Jeg er nysgjerrig på hvilke refleksjoner VG har gjort seg rundt dette, når de publiserer dokumentaren midt i Floves sykdomsforløp. 

Flove sier i dokumentaren at han har hjernevasket seg selv.

– Pressen har et ansvar for å beskytte folk mot seg selv. Om Flove kan holdes ansvarlig, eller er hjernevasket og burde skjermes i mediene er derimot VGs vurdering. Det er de som kjenner casen.

Dette svarer VG 

VGs featureredaktør, Jane Throndsen, forteller at presseetikken har stått i fokus hos dem under arbeidet med sakene deres om Tarjei Flove.

I en e-post til Medier24, skriver hun:

– I hele den journalistiske prosessen, gjennom de tre og et halvt årene VG har fulgt Tarjei, har vi vært svært bevisst på de ulike etiske problemstillingene hans historie utløser. 

Og fortsetter:

– Ikke bare for oss, men også for Tarjei selv, har det fra første stund vært et avtalt og ufravikelig premiss at arbeidet med reportasjen verken kan eller skal påvirke hans valg knyttet til behandlingen av hans kreftsykdom. 

 Throndsen forteller samtidig at VG stadig har forsikret seg om at dette premisset er klart for både Tarjei og hans familie.

– VG har ikke fått noen indikasjoner som kan tyde på at Tarjei har tatt beslutninger om sin sykdom som ikke 100 prosent er hans egne, skriver hun.

Se Flove fortelle om VGs påvirkning på ham i denne saken, i videoen under. Videoen er brukt med VGTVs tillatelse:

 – Drøyt 

Rokkan mener saken som ble publisert i BT og Aftenposten er mildere enn VGs sak, fordi de to sykdomshistoriene som blir presentert, er forskjellige fra hverandre.

Blant annet er Sagerud, til forskjell fra Folve, klar på at hun ville tatt cellegift om det kunne hjulpet.

Likevel mener Rokkan at BT- og Aftenposten-saken problematisk.

– Det er drøyt at Sagerud får si at cellegiftbehandling er å bli pumpet full av gift, og at det ville sendt henne rett i døden, sier hun og legger til:

– Det er jo gift, men å fremstille det som at cellegiftbehandling er noe en kreftsyk vil dø av, og at et sunt kosthold og trening vil holde den syke i live, er uansvarlig, sier hun.

Rokkan stiller også spørsmål ved bildebruken i artikkelen.

– Saken er også veldig glorifiserende, på grunn av det visuelle ved den. Det er veldig mange bilder her av den attraktive, veltrente kvinnen i nydelige omgivelser. Det gir ikke et reelt bilde av hvordan en kreftsykdom er for mange.

– Krevende 

Bertil Valderhaug er leder for Aftenposten Riks og 100% Sport. 

100% Sport  står for Sprek-samarbeidet mellom blant annet BT og Aftenposten, som denne saken var en del av.

 – I denne saken har vi prøvd å fremstille en person som har en litt annen tilnærming til sykdommen enn mange andre. Vi har tatt forbehold, hentet inn motstemmer og forsøkt å balansere teksten så godt vi kan, skriver Valderhaug til Medier24 i en e-post.

Samtidig forteller han om utfordringene som oppstår ved å skrive om slike temaer.

– Å møte dødssyke mennesker er krevende. Det handler om å behandle kildene med respekt og forståelse, sier han og legger til:

– I denne saken møtte fotografen en person som til tross for sin sykdom, så sunn og frisk ut. Det var slik hun var og det var slik hun også ville fremstå, forklarer han.

Valderhaug er imidlertid klar på at han forstår at bildene i saken kan vekke reaksjoner.

– Jeg har all mulig forståelse for at folk reagerer ulikt når kreftsyke personer presenteres med et friskt visuelt image Selv mistet jeg min far med kreft for noen år siden, sier han.

• For ordens skyld: Even Hye T. Barka har tidligere jobbet i Aftenposten 100 % Sport, med Bertil Valderhaug som leder. Intervjuet med Valderhaug er gjort av Ingvild Fylling.