Det er Aftenpostens oppgave å omtale høyreradikale strømninger

• TONE TVEØY STRØM-GUNDERSEN, nyhetsredaktør i Aftenposten

I et innlegg på Medier24 får Aftenposten kritikk for at vi har publisert en mini­dokumentar om en ny generasjon høyreradikale, eksemplifisert med 29 år gamle Lilith Keogh som driver sin egen Youtube-kanal, og som ønsker å skille seg fra de tradisjonelle høyreekstreme miljøene.

Her er bakgrunnen for våre vurderinger.

Aftenpostens journalistikk tar utgangspunkt i nyhetskriteriene. PSTs trusselrapport for 2018 markerer et tydeligere fiendebilde blant høyreekstreme, rettet mot konkrete personer og grupper. Den beskriver hvordan retorikken er blitt hardere og mer truende. Ifølge PST bærer ytringene sterkere preg av islamofobi enn tidligere.

Tore Bjørgo, som forsker på politisk ekstremisme, jobber med en forskningsrapport der én av konklusjonene er at dette er en type høyreradikal strømning som vokser i Norge, mens de tradisjonelle miljøene står stille.

Med dette som bakgrunn ønsket Aftenposten å gi publikum et innblikk i miljøet, beskrive ytringer og synspunkter, og se hva slags konsekvenser retorikken deres har. Vår vurdering er at det har stor offentlig interesse.

I minidokumentaren møter vi 29 år gamle Lilith Keogh. Hun er én av flere som fremmer en viss type meninger i norsk offentlighet. Hun gir ansikt til en høyreradikal bevegelse som skiller seg fra tidligere tradisjonelle høyreekstreme miljøer ved at det nettopp ikke finnes organiserte grupperinger med lederskikkelser.

Grunnen til at vi velger å omtale Keogh spesielt, er ikke hennes størrelse eller rolle som lederskikkelse, men at hun representerer det ekstremistforsker Bjørgo, PST og Antirasistisk senter beskriver som en trend. Hun er én av flere.

Aftenposten erkjenner at det er utfordrende å gi medieomtale og oppmerksomhet til personer med meninger som oppfattes som ytterliggående og problematiske for mange.

Men vår vurdering er at Keoghs synspunkter har stor offentlig interesse og er et bidrag til den offentlige debatten, blant annet legitimert gjennom trusselvurderingene til PST, forskningen til Bjørgo og vurderingene til Antirasistisk senter.

Det kan være legitimt å mene at mediene ikke skal omtale noe som er svært kontroversielt, dersom det er veldig smalt. Men Keogh er en representant for en voksende bevegelse.

Å mene at mediene skal tie henne og disse strømningene i hjel, bare fordi man er uenig med dem, representerer et problematisk syn på mediene.