– Det er mulig å beholde sin journalistiske integritet uten å være taus

«Å vise sin støtte til grunnleggende menneskerettigheter og likestilling for alle uavhengig av etnisitet og utseende burde være vel så ukontroversielt», skriver Ingeborg Senneset.

Publisert 10.06.2020 - 16:36

Denne artikkelen er over to år gammel.

INGEBORG SENNESET, journalist i Aftenposten. Kommenterer artikkelen «Redaktørar: Vil ikkje at journalistane går i demonstrasjon mot rasisme». Teksten ble først publisert i Facebook-gruppen «Norske journalister», og er gjengitt med tillatelse.

Som en av de som stilte spørsmål ved denne konklusjonen, synes jeg fortsatt dette blir noe selvmotsigende.

Journalister kan gå i Pride-tog, selv om det helt soleklart også knytter seg opp mot politikk, men det har landet en slags konsensus på at skeive rettigheter er menneskerettigheter. Men heller ikke i Pride kan eller bør journalister gå under spesifikke, politiske eller organisatoriske saker eller kontroverser, og slike avveininger tar den enkelte.

Likedan med 8. mars. Kvinners rettigheter er menneskerettigheter, likestilling er konsensus. Men vi kan selvsagt ikke velge én enkelt polarisert politisk fane å gå under.

Å vise sin støtte til grunnleggende menneskerettigheter og likestilling for alle uavhengig av etnisitet og utseende burde være vel så ukontroversielt. Tvert imot burde vi som jobber med ytringsfrihet hver dag være de første til å si at nei, hvor mye melanin du har i huden skal ikke være definerende for din frihet og dine rettigheter.

Igjen ville vi som yrkesgruppe måtte være varsomme og ikke gå under faner som definerte sakskomplekser eller enkeltpolitikere eller -partier, norske eller internasjonale, og i akkurat denne situasjonen med koronaen måtte forholde seg til lovverk og retningslinjer. Men å si at protester mot diskriminering på 8. mars (kvinner) og Pride (skeive) i prinsippet er noe annet enn antirasisme (etnisitet) henger ikke helt på greip for meg.

For ordens skyld: Jeg vurderte ikke å gå i demoen, både av smittervernshensyn og at jeg forholder meg til hva ledelsen beslutter. Men jeg ytrer meg i sosiale medier om det jeg mener er journalistisk langt innafor.

Og det er å spre kunnskap og fakta og innta en soleklar holdning om at likestilling og ytringsfrihet gjelder alle.

Slik løste jeg den svarte skjermen (for jeg mener også selv at journalister ikke uten videre skal delta i kampanjer). Det tok noen timer, men det er altså mulig, mener jeg, å beholde sin journalistiske integritet uten å være taus:

View this post on Instagram

Fordi kunnskap er makt. #blackouttuesday

A post shared by Ingeborg Senneset (@ingeborgsenneset) on Jun 2, 2020 at 8:59am PDT