Aftenposten Junior vokser på papir, men skal nå også ta steget på nett. Varsler storsatsing digitalt

Da Aftenposten Junior kom på markedet i 2011, tok et ett år før de var Norges 37. største avis. I fjor markerte barneavisen seg med 25.000 i opplag og kunne dermed krone seg med tittelen Norges 10. største avis.

Redaktør Guri Leyell Skedsmo ønsker ikke å forskuttere opplagstallene som kommer om en drøy måned, men:

– Du kan se på veksten fra 2014 til 2015, også kan jeg si at vi fortsetter den fine trenden, sier hun kryptisk.

Aftenposten Junior opplagKilde: MBL

Kult digitalt produkt

Skedsmo forteller til Medier24 at de har ingen planer om å slutte å vokse og ser fremdeles at det er mulig å ta nye markedsandeler på print.

Men med en stadig mer digital målgruppe, må de evne å ha to tanker i hodet samtidig, sier hun.

– 2017 blir det året vi tar Aftenposten Junior digitalt. Det er ikke rett rundt hjørnet, men jeg kan si at vi kommer med et kult digitalt produkt som skal gi barna mer verdi. Skolene er veldig glad i oss og digitalbruken er på full fart inn, så der har vi mye å bidra med fremover.

– Nå tar vi noen grep, fordi barna er enda mer digitale nå enn de var for fem år siden. Men det blir samtidig som vi kjører på med vårt fysiske produkt.

– Men er det fremdeles lurt å satse på papiret?

– Ja, det funker veldig bra og de forteller oss at de er så innmari glad i det fysiske produktet i den alderen. De er også glad i det digitale produktet, så det må skje et samspill her. Vi opplever fremdeles sterk vekst på papir, samtidig som leserne våre begynner å forvente at det må begynne å komme noe skikkelig bra digitalt.

Journalistikk og spill

For kort tid siden kom Bergens Tidende med en egen Junior-satsing på nett. Redaktør Skedsmo ønsker å holde kortene tett inntil brystet, men avslører at de ser på nye fortellermåter:

– Vi kan ikke si så mye, men vi skal satse mer på video og podkast og det er ikke utenkelig at vi benytter oss av «gamification» og andre visuelle måter å forklare journalistikk på til barn. Journalistikk gjennom spill er spennende – det er også alt som har med medvirkning å gjøre.

Hun sier det blir viktig for barneavisen å komme med noe som gir en veldig tydelig merverdi til det produktet de allerede har.

– Grunnen til at vi tar oss god tid nå er at det vi kommer med må være så svært bra, for det er en spinnvill konkurranse der ute. Her må vi drive litt nybrottsarbeid – det er ikke slik at vi ser til utlandet og har funnet noe som har løst det kule digitale grepet for å presentere nyheter til barn på – det må vi finne ut av selv – det er krevende og vi tar den tiden.

I tillegg til print og nett, har Aftenposten Junior hatt flere arrangementer, blant annet en egen klimakonferanse for barn der det kom over 1.200 unger. Redaktøren varsler at de vil gjøre mer av slike ting, blant annet for å videreutvikle «klubbfølelsen».

Barneavisen har også satset på at barna gjør egne intervjuer. I løpet av disse fem årene har unger gjort intervjuer med blant annet statsministere, statsråder, popstjerner, skistjerner, Bill Gates, Ban Ki-Moon, Malala og Zlatan.

– Det forventer leserne våre. De får ikke en følelse av «wow, fikk de til det», men «Når skaffer dere Trump?». De har store forventninger til oss og det er så ufattelig morsomt.

Snakker med barna hele tiden

På fem år har de vokst kraftig og suksessen har vært å lage god journalistikk som barn forstår, mener redaksjonssjef Heidi Skarnes.

– Vi er mye ute på skolebesøk og henter inn svar på hva barna lurer på, for eksempel når Donald Trump sa han skulle bygge muren, så ringte vi en klasse og fikk inn spørsmål som de lurte på. Da stiller vi de spørsmålene til en ekspert. Deretter bruker vi mye tid på å gjøre komplekse svar forståelig for målgruppen vår, som er alle barn i barneskolealder.

– Det hender at barn leser over sakene våre før de går i trykken for å sjekke at det er forståelig nok. Barn er jo dønn ærlige, så de sier greit ifra hvis det er noe de ikke forstår umiddelbart, skyter redaktøren inn og kommer med et eksempel på hvor kritisk leserne kan være:

Hvis det var voksne inne ville man fort få formuleringer som: «Ja, jeg ser jo at du har prøvd her, det er kanskje ikke helt optimalt», men barna bare: «BOOOORING!!!». Man får en umiddelbar reaksjon på ting og det er gøy, smiler hun.

– Barn har blitt reddere

Hun er også stolt over at de er en nasjonal avis som bruker mye ressurser på å reise rundt omkring i hele landet.

Aftenposten Junior er ikke bare hyggelige gladsaker for unger. De tar for seg alvorlig miljø- og klimaspørsmål, kriger, kriminalsaker osv. Da bruker redaksjonen god tid på å finne måter å forklare på en så enkel måte som mulig.

– Vi skriver for eksempel om konflikten i Syria, noe som ikke er veldig lett. Det som er taktikken vår ved svært krevende saker er å gjøre det på barnas premisser. Det er ikke sikkert at de har fått det med seg eller at de snakker om det med vennene sine – eller det kan være at foreldrene ønsker å skjerme ungene fra den og den hendelsen. Da må vi holde tunga rett i munnen når vi forklarer og det føler jeg vi har blitt gode på, sier Skarnes.

Redaktør Guri Leyell Skedsmo sier hun opplever at barn har blitt litt mer redde nå enn da de startet for fem år siden. Da de jobbet med forprosjektet til Aftenposten Junior, sa barna til at de måtte gjerne skrive om alt, men «gi meg en skikkelig forklaring sånn at jeg blir litt mindre redd».

– 2016 har vært et særlig dramatisk år. Barna får med seg mange av disse nyhetene og det er også en av forklaringene på hvorfor det går så bra med Junior. Det er helt nødvendig å forklare – og mye viktigere nå enn for fem år siden fordi leserne våre bombarderes med informasjon hele tiden.

– Det er mye redsel knyttet til Syria, Trump og klima. Vi forsøker å vise fram hva verdenslederne tenker om løsninger og forsøker å være konstruktive i journalistikken vår, for vi vil ikke at barna skal bli redde når de ferdige med å lese oss, men heller opplyst, sier Skarnes.

– Jeg har veldig fokus på at vi skal være en avis med nyheter for å ta barn på alvor og ikke bare skrive om hva som helst fordi det er gøy, fortsetter hun.

Satser mer på skolen

– I dag ser vi at NRK Skole og TV 2 Skole bruker store ressurser på å nærme seg utdanningen for å tilby aktuelt stoff i undervisningen. Er det aktuelt for dere å satse her?

– Vi skal ikke konkurrere mot NRK Skole og TV 2 Skole, men å gjøre seg attraktive mot skolene, er viktig for oss. Lærerne oppfordres til å bruke aktuelt og nytt stoff i sin undervisning, så vi opplever at det plass til oss der også.

– Vi må skape vår nisje – jeg tenker at vi har en unik standing når det gjelder miljøjournalistikk for barn, sier Skedsmo.