Aftenposten har gjort million­butikk av å tilby journalistikk, whisky og live podkaster

24. november 2018 kunne du for 449 kroner smake vin, akevitt, whisky og virkelig komme i julestemning hjemme hos Aftenposten i Akersgata 55, på eventen Julens smakstrender. Abonnenter med fordelskort, kunne få delta for 329 kroner.

«Du får smake høstens og vinterens nyheter innen rød - og hvitvin samt musserende, akevitt og whisky. I tillegg blir det smaksprøver på mat, sjokolade, skinker og oljer. Aldersgrense: Vinsmaking 18 år. Akevitt og whisky 20 år».

Dette skjer bare noen uker etter at Aftenposten hadde sin klimakonferanse. Gjennom året har Aftenposten hatt en rekke eventer av kommersiell og redaksjonell type. 

– Helkommersiell avdeling

Aftenpostens satsing på event ledes av Kathrine Jansen, som er ansatt i avdelingen Consumer Business i Schibsted. På laget har hun tre produsenter, to selgere og en art director.

– Vi er helkommersielle, og kommer fra salg, tv og prosjektledelse, sier Jansen. Hun leder den kommersielle delen av satsingen. Den redaksjonelle ledes av Sarah Sørheim.

Hun forklarer at Aftenposten tilbyr tre former for eventer: Større redaksjonelle nyhets-eventer, som klima- og teknologikonferanser. Her kan sponsorer få plass og delta.

Det andre er nyhetseventer, som presentasjon av Panama papers. Her er foreløpig ingen sponsing, kun billettinntekter.

– I de to første har redaksjonen ansvaret for alt av innhold, mens vi på kommersiell avdeling har ansvar for booking, venue, teknikk, billetter og spons, sier Jansen.

Ingen scene for kommers

Den tredje typen eventer i Aftenposten er rene kommersielle kundearrangementer, som reisemesser og den omtalte smakskvelden. Der finnes det ikke engang en scene, forklarer Jansen.

– Her står vi i kommersiell avdeling for alt. Sponsorer får ikke scenetid. Det handler om at de får lov til å tilby sine produkter i våre lokaler, og det skal ikke handle om redaksjonelt innhold, sier Jansen.

Målet for Aftenpostens satsing på event – den tredje kanalen – handler om å skape opplevelser på nye arenaer, bygge lojalitet kunder og tjene mer penger.

– Vi jobber for lojalitet, churn (kundefrafall, red.anm.) og det vi kaller Aftenposten-medlemskap. Vi ser at de av våre abonnenter som går på våre eventer blir mer lojale, sier Jansen.

– Har full kontroll

For å skille børs og katedral på en ordentlig måte, har en bestemt person i redaksjonen ansvaret for det redaksjonelle innholdet, og at man holder seg innenfor presseetiske grenser, sier Jansen.

Fram til høsten 2018 var dette Veslemøy Østrem, men hun har ikke lenger dette ansvaret i redaksjonen. Hun var imidlertid ansvarlig for arbeidet da dette intervjuet fant sted. 

– Events er live journalistikk, som en tredje kanal for å nå ut med redaksjonelt stoff, sier Østrem.

Hun sier redaksjonen har full kontroll på redaksjonens arrangementer. Formen kan variere fra debatter til intervjuer, foredrag eller «andre formater som vi velger». Hun mener sponsingen er tydelig merket. I 2018 har Aftenposten hatt femten redaksjonelle eventer.

– Det er en forutsetning at innholdet på våre redaksjonelle eventer skal være journalistisk motivert, sier Østrem.

Temaene for de redaksjonelle eventene skal være i tråd med redaksjonens øvrige prioriteringer.

– Når vi lager en klimakonferanse, er det et ledd i dekningen opp mot toppmøtet i Polen nå i høst. Når vi lager en teknologikonferanse, er det for å skape en debattarena og kunnskapsutveksling om samfunnsendringer som preger både arbeidsliv, ledelse, politikk og verdier. Redaksjonelle komiteer har alt innholdsansvar. Ingen kommersielle aktører har innvirkning på programarbeidet. Sponsorinnhold merkes tydelig på scenen. Sponsorene kan få scenetid hvis de har et relevant foredrag, men da merker vi det tydelig, sier Østrem. 

Etisk manual

Aftenposten har utarbeidet en etisk manual for eventene, med utgangspunkt i Vær varsom-plakaten.

– Vi har tydeliggjort områder hvor det er ekstra viktig å være oppmerksom, slik at vi behandler live journalistikk som annen journalistikk. Det handler om debattledelse, tilsvarsproblematikk og kildekritikk, og om hvordan vi skal opprettholde et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold, sier Østrem.

Når Medier24 ber om å få se manualen, får vi beskjed om at den er klar og vil preseneres for de ansatte i slutten av januar.

I andre land har redaksjoner mer flytende grenser. Når Financial Times har debatter, deltar sponsorer og andre gjester side om side, noe som er langt unna virkeligheten hos Aftenposten, forteller Østrem.

– I hovedsak har vi sagt vi ikke skal ha sponsorer i debatter i det hele tatt. Men vi kan gjøre unntak hvis vi mener de mest relevante aktørene for temaet, sier Østrem.

Hun ønsker ikke å kommentere vår- og interiørkveldene til Fædrelandsvennen, men sier slike kvelder ikke er relevante for Aftenposten:

– Nei, vi har bestemt at våre eventer skal ligge tett opp til det redaksjonelle fotavtrykket i Aftenposten, og vi skriver ikke mye hagestoff eller interiør, og skriver nesten aldri bolig- og hjemme hos-reportasjer.

Likevel kan det være vanskelig å se forskjell på kommersiell og redaksjonell satsing.

Aftenposten tjente grovt på omkampen fra Marseille 23. juni 1998, da heltene fra den gangen møtte Brasil-laget på Ullevål. Den kommersielle satsingen ble hardt promotert, og førte også til at Aftenposten ble felt i Pressens Faglige Utvalg for sammenblanding av kommersielt og redaksjonelt innhold.

Og hva med «Mesterklasse med Robert McKee»? Den «mest ettertraktede foredragsholderen innen manusskriving i verden».

Aftenposten selger billetter til foredrag av McKee 22. november til 1.995 kroner stykket. Svaret fra Kathrine Jansen er at dette er en nysatsing for å løfte frem kunnskap, og en redaksjonell satsing fra kulturavdelingen.

I slutten av november kunne du kjøpe plass på Aftenpodden-innspilling på Chateau Neuf. Podkasten er vel å anse som kommentarjournalistikk, og det å betale 250 kroner for å overvære innspillingen er en form for finansiering av innholdet.

Men hva med boksalg-eventer og tv-serier? I september kunne man delta i seminar om nye tv-serier. Og 18. januar var det oppsatt boksalg-event med vinanmelder Ingvild Tenfjord, men det er avlyst.

Svaret fra Aftenposten er det avlyste Tenfjord-arrangementet var oppført på event-siden fordi fordelskortavdelingen trengte en måte å registrere boksalg på. Seminaret om nye tv-seminarer er egentlig en festival de arrangerer med andre.

God økonomi

Event-omsetningen var i 2017 rundt 25 millioner kroner, resultatet mellom 4 og 5 millioner kroner.

I 2018 ble trolig beløpene langt høyere, særlig på grunn av den mye omtalte fotballkampen mellom Brasil og Norge 20 år etter VM-kampen i 1998.

– Vi har et overskudd på event i 2018, og da har vi inkludert arbeidsressurser, lønn og produksjonskostnader, sier Veslemøy Østrem.

Når vi spør om budsjettet, viser det seg at redaksjonens utgifter ikke er med i regnskapet for event.

Det gjelder journalistenes innsats og stillingen til Veslemøy Østrem, ja alle utgifter redaksjonen har.

– Det har vært en lang diskusjon, men Aftenposten event er en kommersiell avdeling. Redaksjonen står for innholdet på redaksjonelle eventer, og dekker sine egne utgifter, sier Kathrine Jansen.