Lørdag 26. oktober er det duket for den femte Data-SKUP-konferansen noensinne. Der skal blant annet Dataskup-prisen for fremragende undersøkende datajournalistikk deles ut.
I år er det seks kandidater som har sendt inn metoderapport. To av disse har allerede mottatt SKUP-diplomer under vårens SKUP-konferanse.
– Datasettet var utgangspunktet
En av metoderapportene som er sendt inn beskriver Aftenpostens saker om stortingsregnskapene. Journalistene Henning Carr Ekroll, Carl Alfred Dahl og Fredrik Hager-Thoresen har siden oktober i fjor blant annet avslørt falske reiseregninger fra stortingspolitiker Mazyar Keshvari (Frp) og Hege Liadal (Ap).
– Vi hadde jo ikke klart å finne alle disse sakene hvis vi ikke hadde brukt den typen analysemetoder som vi kan med store datasett. Vi hadde i utgangspunktet ingen tips, men begynte med et stort datasett. Da vi analyserte det fant vi avvik som pekte mot Keshvari og Liadal, sier journalist Henning Carr Ekroll til Medier24.
Sakene om stortingsregnskapene vant et såkalt SKUP-diplom i vår, og Ekroll forteller at det ikke er snakk om store forskjeller på metoderapporten som ble sendt inn den gangen, og den som nå har blitt sendt til Data-SKUP.
– I all hovedsak handler det om at rapporten til Data-SKUP har et litt høyere detaljnivå hva gjelder dataanalysen. Så er det også sånn at det har skjedd mer i det arbeidet siden vi leverte metoderapport til SKUP. Ap-politikeren som leverte fiktive reiseregninger kom etterpå, det har vi tatt med nå.
– Gøy å teste
Også VG har sendt et av sine diplomvinnende prosjekter til Data-SKUP. Journalistene Bjørnar Tommelstad og Ronny Bergs sakskompleks om den kriminelle gjengen Young Bloods fra Holmlia i Oslo, avslørte hvordan politiet ikke hadde klart å stoppe den kriminelle gjengen.
– Vi mener den er et wild card i den sammenheng fordi den ikke handler om store datasett, men vi hadde lyst til å prøve likevel, sier Synnøve Åsebø, som reportasjeledet gjengprosjektet.
Åsebø, som for ordens skyld også er nestleder i styret til SKUP, forklarer at datametodene i gjengsakene hovedsakelig gikk ut på metodisk arbeid i sosiale medier.
– Vi er særdeles fornøyd med at prosjektet fikk et diplom, det handler mer om at det er gøy å teste den i konkurranse. Så hadde vi metoderapporten skrevet fra før, og det tar ikke veldig lang tid å skrive om, sier hun.
Viktig med datajournalistikk
Både Åsebø og Ekroll tror at datajournalistikk kommer til å bli en større del av undersøkende journalistikk i fremtiden.
– Det mener jeg helt åpenbart. Det er jo ikke sånn at «gamle metoder» vil gå av moten, det er fremdeles viktig med kilder og nettverk, men dataverktøy gir helt nye muligheter. Det viser journalistikken de siste årene. Vi jobber hele tiden for å fornye oss, og øke kompetansen på dataverktøy, sier Åsebø.
Ekroll sier seg enig i det.
– Jeg vil nok si at hvis man ser på dem som har hevdet seg i toppen på SKUP så er jo datametode veldig tilstedeværende. Nivået på dataarbeidet som er gjort i Tidal-saken til DN synliggjør hvor høyt nivået er, men også at datajournalistikk er en integrert del i graving.
Nettopp derfor skulle han ønske at det var flere innsendte bidrag til helgens Data-SKUP.
– Jeg ønsker meg enda litt hardere konkurranse enn seks bidrag. I SKUP er det flere titalls bidrag, mens her er det færre. Det er jo flere eksempler på datajournalistikk som kunne bidratt.
- For ordens skyld: Journalist Henrik Giæver er tidligere ansatt som journalist i VG.
