Digitalredaktør sa opp DNs papir­avis: – Årets flause går til Amund Djuve

I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer.

Neste kvinne ut er digitalredaktør Elin Stueland i Stavanger Aftenblad.

– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2020?

– Det rareste halvåret jeg har vært med på i jobbsammenheng. Plutselig bare satt der vi der hjemme og ropte «DU MÅ MUTE» inn i skjermene våre. Men jeg er imponert over alt vi har fått til når verden plutselig stanset opp. Tipper de fleste redaksjonene kjapt fant ut at de er i stand til å produsere avis og nyheter utenfor redaksjonslokalet, noe som gir en liten selvtillitsboost og fin fleksibilitet.

– Vi i Aftenbladet har fått oppdigitalisert produksjonsflyten, møtestrukturen og planleggingen. Og når vi da som nasjon kom oss gjennom pandemien og børssmellen med ganske grei klaring, da tenker jeg at vi gir 10 poeng til Norge. 

– Hva er årets flause til nå?

– Altså, jeg snakker svært ofte med seniorer som er frustrert over endringer i Aftenbladets papiravis, sånt som bryter vanene de har hatt i mange år. Men i år skjønte jeg at disse folkene ikke bare er grumpy og lite fleksible. Jeg har hatt DN i posten i 14 år, og den avisa lærte meg at papiraviser skal leses bakfra.

– Etterbørs-lesingen har vært den leservanen jeg har hatt med meg lengst. Da de la ned Etterbørs i februar i år, så kunne jeg like så godt bli heldigital bruker og sa dermed opp papiravisa. Flausen går til Amund Djuve. 

– Hvilken bransjeperson har imponert deg i år?

– Jeg er generelt fascinert av hvordan norske journalister ble med på dugnadsinnsatsen da myndighetene besluttet å stenge ned landet. Da alt føltes mest truende, var det overraskende lite kritikk mot beslutningene å finne. Men så fort landet fikk hodet over vannet og pusten tilbake, så stakk vi de lange mikrofonene tilbake der de hørte hjemme. Vi var i alle fall tilbake i full blomst da smitteappen kom. Jeg er imponert over mediebransjens rolleforståelse i en slik unntakssituasjon.

– Mange av de store mediehusene har også gjort den møysommelige jobben med å oppdatere smittetilfellene. Vi har gjort et historisk viktig journalistisk håndverk i en ekstremt krevende tid.

– Hva gjør du i sommer?

– Vanligvis er jeg på hytta i Farsund, ikke så langt fra Stueland. Men i år hadde jeg booket en treukers agriturismo-ferie i Italia som ganske fort røyk. Dermed blir det Nordvestlandet og svigers sitt idylliske sommerhus på Nisja i Sunndalen. Håper på fønvind og noen nye fjelltopper.

– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?

– Podkaster! Har nettopp hørt Rabbit Hole fra New York Times som gjorde inntrykk; teknologijournalist som dykker ned i hva internett gjør med oss. Ellers er sommer ikke Reiseradioen lenger, men flest mulig episoder av Sommer i P2. Elsker å høre hvordan vi alle blir formet av det livet byr på – og hvordan det preger valg, tro og karriere. Prøver også å få med meg svenskene sin originalversjon, der de nesten blir adelige av å bli bedt om å spille inn en episode.

– Og så hører jeg jo på de to podkastene vi lager i Aftenbladet. Humor blandet med kunnskap slår sjeldent feil. Og NRK sin «Trump mot verden» syns jeg er gjev. 

– Hva er den største tabben du har gjort på jobb? 

– Jeg har generelt dårlig impulskontroll, så jeg har stort sett ryddet etter meg selv hele livet. 

– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?

– Utfordre oss! Vi er mange satte redaksjoner som jobber med kjente saker og en gitt presentasjonsform. Bruk sommeren til å vise nye måter vi kan utøve journalistikk på.