Aftenpostens foto­journalist synes det er mye hardere å være i pappa­perm enn å reise til Afghanistan

Egentlig skulle Afshin Ismaeli (36) gått ut i pappaperm med Varan fra august, men da han endelig fikk lov av arbeidsgiveren Aftenposten til å reise til Afghanistan, skjøv han permisjonen til senhøsten.

Året som har gått har vekslet fra ro, forventninger i hjemmet, lang tur til Afghanistan, og nå livet hjemme med sønnen.

– Jeg har mye mer ansvar nå – skifte bleie, mat, søvn og drikke og mye rutine, sier den prisvinnende fotografen, selv fra Midtøsten.

I slutten av august publiserte Vice news dette intervjuet med Ismaelis IS-bilder, sett 388.000 ganger.

Veien til Kabul

Han hadde lenge ønsket å reise inn til Kabul, og mente sikkerheten var på plass. Etter lange diskusjoner falt det på plass.

Ismaeli går rett inn i logistikken. Det er dette han elsker, få til reiser, treffe folk, etablere kontakter, få nye venner, kjente.

Alle veier fører til Rom, men ikke til Kabul. Med sin faste makker, journalist Tor Arne Andreassen i Aftenpostens utenriksavdeling, reiste de først til Quatar, hvor det hadde gått jevnlig transport

– Vi skulle reise fra en militær flyplass om natten, men så ville ikke amerikanerne ha flere journalister inn. 12-13 som reiste inn før oss ble sendt tilbake, og vi måtte finne en annen vei.

Den gikk hjem til Norge, så Gardermoen, Latvia, til Moskva, så fly til Samarkand i Usbekistan, og videre seks timer i bil til grensen.

Eller som Ismaeli sier:

– Det var ganske greit. Og det var enkelt å komme inn i Afghanistan via grensen fra Usbekistan, sier Ismaeli.

Like etter publiserte Aftenposten reportasjen fra den norske ambassaden, som talibanerne sa de hadde «lånt», og skulle ta vare på.

Bildene av talibanere som koser seg i den tidligere ambassadebygningen gikk verden rundt.

– Det var veldig vanskelig å finne ambassadørens leilighet. Den var ikke på noe kart, men da vi fant en beskrevet pizzaovn i bygget, visste vi at vi var på rett sted. Jeg hadde en lang diskusjon om religion med vaktene før de slapp oss inn, sier Ismaeli.

Aftenposten-journalistene fikk omvisning av Taliban. Det vekker oppsikt internasjonalt

Kjørte rundt i landet

Med sekken full av reportasjer reiste kollega Andreassen hjem ti dager senere.

Ismaeli ba om å få bli en uke til, og fikk ja fra sjefefen. Så en uke til. Så en uke til, før han dro hjem etter en måned.

Alene i Kabul var han derimot ikke. Han flyttet inn sammen med andre korrespondenter. De leide seg transport og dro landet rundt.

Intervjuene gjorde han på blokka, eller han tok opp intervjuer på mobilen, og transkriberte og gjorde klar sakene med Tor Arne Andreassen etter hvert.

– Det er kaos og anarki i Afghanistan nå, og mulighetene er gode nå for å jobbe. Senere frykter jeg banditter og IS vil gjøre det langt vanskeligere.

Født på farten

Fotografen er født i Mahabad i Iran, like over grensen fra Nord-Irak.

Bare to måneder gammel flyttet familien til Nord-Irak, hvor faren var geriljasoldat.

Barndommen er en messe verd. Familien flyttet 20 ganger i året. De bodde i hus, gjemte seg i huler og hull i bakken stadig vekk, ettersom soldatene i KDP-geriljaen var i stadige kamper med iranske styrker.

Bomber falt, folk ble drept. 11 år gammel så han sin gode venn bli skutt ved siden av seg, så hjernen fløt ut. Selv så han miner langs skoleveien. Brutal var oppveksten.

– Det var bombinger hver dag. Mange av mine familiemedlemmer er borte.

Bruker sjelden fikser

Så skjematisk kan man egentlig ikke fortelle noens bakgrunn. Men vi gjør det likevel.

Afshin endte på kronglete og litt tilfeldig vis i Norge i 2008, tok en mastergrad i journalistikk og ble frilansfotograf.

Undertegnede samarbeidet selv med Ismaeli som frilansfotograf noen uker sommeren 2018, da vi fant norske Aisha Shezadi i Al Hol-leiren for NRK og Aftenposten.

Like etter ble Ismaeli ansatt i Aftenposten, og har siden reist gjentatte ganger i området.

Bildene kan du se i Aftenposten, eller i danske, svenske, tyske og amerikanske medier, eller her, i Vogue i oktober.

Pandemien har hindret mange turer. Han fikk en måned i Syria i fjor, og en tur til Hellas, men har lengtet etter å reise ut.

Han bruker nesten aldri fikser, når han er på tur.

– Jeg kan persisk, kurdisk og arabisk og klarer meg godt i disse landene. 72 prosent i Afghanistan snakker dari, som er som en dialekt av persisken min. Jeg har skapt et enormt stort nettverk blant folk, journalister og fiksere som hjelper og gjør jobben enklere, sier Afshin Ismaeli.

Aftenposten har sendt to journalister til Kabul: – Får en helt annen informasjon