Universitetsavisa (UA) er en nettbasert avis på NTNU med forskning, høyere utdanning, student og universitetspolitikk som spesialområde. I dag er UA 25 år, forteller redaktøren Tore Oksholen
– Sannheten er at vi oppdaget dette ved en tilfeldighet for en uke siden. En medarbeider på NTNU sjekket en faktaopplysning som hadde sitt opphav for 20 år siden og det endte med at jeg bladde i arkivet og kom over nyheten. Herlighet, ler han.
Redaktøren styrer over en redaksjon på i alt fire personer som jobber stadig raskere enn da avisen startet opp 12. september 1991.
– Vi er så innsmurt i hverdagen med å ta unna alt som skjer hele tiden. Vi har sjelden tid til overs og derfor blir jubileet litt preget av det også. Det blir nok en vanlig arbeidsdag, men vi skal se om vi har noen venner som vil komme på en liten feiring, sier han.
Kommersielle mediehus sliter
Oksholen sier at Universitetsavisa kommer til å bli mer og mer viktig i årene fremover.
– Vi kommer ikke ut med noe spesielt genial journalistikk, men med mange kommersielle mediehus som sliter økonomisk, er det behov for kritisk journalistikk. Når for eksempel Adresseavisen må skalere ned her i Trondheim, er det de store samfunnsinstitusjonene som NTNU som må finansiere den kritiske offentligheten selv. Derfor blir vi viktigere og viktigere, sier han.
Da avisa startet opp hadde reporterne 14 dager på seg til å ferdigstille neste sak. I dag har de noen ganger 14 minutter før de publiserer. Uten at kravene til etterrettelighet og språklig suffisanse senkes, sier redaktøren til egen nettavis og følger opp:
«Universitetsavisa kom ut med sitt første nummer på dagen 25 år siden, 12. september 1991. Siden utkom avisa med 14 dagers mellomrom, til papiravisa ble lagt ned 11 år senere. I årene som fulgte vegeterte den som en nettliste for universitets-interne hendelser», skriver han.
Så hva skal NTNU med UA? Når andre medier tar seg av både ros og ris, var det ikke bedre å bruke pengene til viktigere saker? Jeg vet av erfaring at det fins dem som synes redaksjonen består av en gjeng surmagede, negativistiske medarbeidere, alternativt kritikkløse mennesker som bare gjør som ledelsen sier og som kan verken skrive eller sjekke faktum. Hva er meningen med at NTNU skal bruke flere millioner i året på slikt? En del lesere vil, når de har kommet hit i denne teksten, heve blikket fra skjermen eller telefonen og nikke bistert for seg selv. Sånn er det. Jeg har et svar på ovenstående, nokså retorisk betonte, spørsmål: Ett svar.
NTNU er et samfunn. Ingen moderne samfunn kan greie seg uten en kritisk offentlighet. Om ikke den fins, får man finansiere den selv.
Universitetsavisas redaksjon utgjør den offentligheten.
