Snorre Valen om å bli politisk redaktør: – Nidaros var modig da de slo på tråden. Det gikk jo sånn i dass sist

Kort tid før jul labbet Snorre Valen (35) ned fra Gløshaugen i Trondheim. Den tidligere SV-politikeren sneiet innom en pizzasjappe ved Studentersamfundet. Han rakk å bestille en kaffe før telefonen ringte.

– Nidaros var modig da de slo på tråden. Det gikk jo sånn i dass sist, sier Valen og tilføyer: – Jeg tok ingen betenkningstid da tilbudet kom på bordet. 

Fiaskoen med Arbeideravisa

Så er det snart på'n igjen. Valen sitter henslengt med bena på en stol, og er i ferd med å runde av jobben som daglig leder i Technoport, en forening som bringer teknologiselskaper sammen for å meisle ut morgendagens løsninger.

1. april er han politisk redaktør i den nystartede avisen Nidaros, og ut fra datoen virker jobbskiftet lite fremtidsrettet. Historien har jo til vane å gjenta seg, og vi spar like godt opp møkka nå: Valen var blant gjengen som forsøkte å riste liv i gamle Arbeideravisa i Trondheim i 2008. LO sto som eier, men etter sju måneder var det på hue og ræva ut.

– Hva var det som gikk galt i Arbeideravisa, spør Valen seg selv. Han var daglig leder i avisa, og bør ta på seg også ansvaret å svare:

– Først og fremst fordi jeg ikke visste hva jeg drev på med. Vi hadde null erfaring, og valgte å gå kun for papir i en tid da tiden var moden for en digital avis. Vi gjorde nesten alt feil, og gikk raskt tom for penger, forteller Valen.

På denne tiden kom han i prat med en av Trondheims mektigste menn, eiendomskjempe og liberalist Ivar Koteng. 

– Koteng spurte hvor mye penger vi hadde, og jeg svarte to og en halv millioner. Da lo han, og sa at du trenger minst ti ganger så mye – bare for å starte opp avisen. Vi var så utrolig naive, sier Valen.

– Mange vil bli overrasket

Men nå er Valen altså igjen i manesjen, og denne gangen slipper han å tenke på røde tall. Han skal skrive mest bokstaver.

– Jeg lærte masse av bommerten. Aksjeloven ble nilest. Men det tok tid å erkjenne ting, særlig det å ta signaler om at det er på tide å trekke i bremsen og ta ansvar for egne feil, sier han.

Å sammenligne Arbeideravisa med Nidaros, er kanskje som å trekke paralleller mellom et eple og romskip – selv om det eneste til felles er at objektene henger der oppe. Og så har sola gått en del runder siden sist, og det er nye tider nå. Nidaros skal ikke ha trykksverte på seg. Og den skal komme ut hver dag, nei, hele tiden. Ikke bare én gang i uka slik Arbeideravisa gjorde. 

– Nidaros har en helt annen finansiell satsing, en erfaren og tung eier, Amedia, et konsern med et langt tidsperspektiv. I tillegg er staben både større og mer erfaren, og med en tydelig, redaksjonell profil, sier Valen.

Når den tidligere SV-politikeren skal gå i gang med jobben i Nidaros, har han ingen planer å være politikeren som skriver og mener. 

– Jeg prøver å være nøye med å skille mellom å være nøytral og uavhengig. For uavhengig er og skal jeg være. Men nøytral er det ingen som er, alle har jo meninger.

I den grad jeg skal påvirke, så skal det være å stimulere til debatt, uenighet og samtale i Trondheim mer enn å pushe mine egne meninger, sier Valen og legger til:

– Jeg skal ikke være sånn litt politiker. Det er ikke noe mystikk og hemmelighet rundt hvor jeg kommer fra politisk, men jeg tror nok mange vil bli overrasket over hvordan det vil gi seg uttrykk i Nidaros.

– Hvordan opplever du Adresseavisen på lederplass og i de signerte kommentarene?

– Adresseavisen er ofte ikke særlig politisk. De er mer betraktende, noe som kan skyldes at avisa har måttet være veldig varsomme på grunn av sitt mangeårige monopol – avisen skal jo favne bredt. Det finnes noen unntak, spesielt på klima og miljø, hvor avisa fortjener stor honnør. Ellers synes jeg avisen er temmelig nøytral i sine meninger.

– Er Adressa kjedelig også?

– Njaaa, ikke kjedelig, men de stimulerer ikke til mye debatt. Det at Adressa nå får en konkurrent, gjør at de også våger å komme litt mer ut av skapet og mene litt de også, svarer Valen unnvikende.

Lover ingen bergensk sutring

Valen forteller at hans viktigste jobb blir å utvide rommet for politisk debatt. Ikke bare skal han skrive om det som skjer i Trondheim, men også på riksplan ønsker han å ymte seg frempå. Da kan det hende vi får høre ham i Dagsnytt18 også. Hva han skal mene om vet han ikke ennå, bare at det blir lokalpolitikk og rikspolitikk sett fra landets fjerde største by. Og han lover ikke å gnåle slik bergenserne har for vane å gjøre, ifølge Valen.

– En viktig observasjon, jeg vet at enkelte er uenig i den, er at trøndere flest har en langt større selvtillit overfor sentralmakten enn det innbyggerne i andre norske byer har. Vi har ikke mindreverdighetskomplekset til bergenserne. De er jo helt opphengt i Oslo. Jeg har alltid syntes det har vært ukledelig den ideen om at det er bra for Trondheim at vi skal klage og syte oss til ting. Som «Nå er det Trondheims tur» eller «Vi må også få» og så videre. Jeg har mye mer troa på å ha senkende skuldre og se på oss som en viktig del av den nasjonale scenen. Nidaros skal være uttrykk for selvtilliten til Trondheim, mer enn kompleksene våre, sier Valen.

Lei av det politiske «spillet»

Etter bommerten i Arbeideravisa på slutten av 2000-tallet, satt Valen i ni år i ulike komitéer på Stortinget: finans-, utenriks- og forsvars, samt energi- og miljøkomiteen.

Så vendte han nesen hjemover, og begynte i gammeljobben som rådgiver i Samfunnsforskning ved NTNU. Der ble han ikke særlig lenge, før han ble leder for Technoport. Og snart skal han altså sitte i lokalene til Nidaros, og se rett over elva på konkurrenten Adresseavisen. 

– Siden jeg har bakgrunn som politiker, kan jeg slippe taket litt og heller konsentrere meg om hva en sak egentlig handler om. Jeg behøver ikke å skrive om spillet bak og slike ting. Jeg trenger heller ikke å bevise at jeg forstår hvordan politikk fungerer, sier Valen.

Ekspolitikeren (ja, han har meldt seg ut av SV) forteller at han synes at politiske kommentatorer tillegger tilfeldigheter altfor mye vekt. At spillet blir viktigere enn kjøttvekta og til sist vedtakene. For noen ganger blir politikk til uten at det ligger noe bak, forteller han.

– Det er mange politiske avgjørelser som er ganske tilfeldig, på en måte som «det var slik det ble». Likevel opplever en i ettertid at ting blir analysert som en strategisk genistrek eller blunder. Politikk er mye mer tilfeldig enn det mange politiske journalister og kommentatorer vil ha det til å være. 

– Hvorfor lages slike fortellinger?

– Ofte fordi det skal være spennende å lese, og at det kan lages nyhetssaker om spillet. Og at det ofte er den enkleste måten å drive maktkritisk journalistikk på.

Et ønske om å avsløre maktstrukturene

Valen mener lokalpolitikken må forstås annerledes enn rikspolitikk, og at flere enn bare politikerne bør omtales som politiske aktører i den politiske journalistikken. 

– I Trondheim er det kommunedirektøren som legger fram sakene, og dermed setter premissene for debatter. Da er det interessant å oftere se på hvordan sakene faktisk blir til, sier han. 

I Trondheim har eiendomsbransjen, og især Rema 1000-gründer Odd Reitan og tidligere nevnte Ivar Koteng, stor makt.

LO er kjent for å ha en viktig stemme, selv om Valen er usikker på om organisasjonens innflytelse overfor flertallet i byen har forblitt den samme. Hans tidligere arbeidsgiver, NTNU, er også stor og mektig, ifølge Valen.

– Vi må få løftet fram og få synliggjort alle andre forhold som påvirker politiske saker, og da kan en ikke avgrense seg til politikerne og spillet på Rådhuset. Vi må inn der de uformelle påvirkningene skjer, og hvor det er et stort rom for maktkritisk analyse. Det er nok av mektige særinteresser, næringsliv og fagbevegelse som har direktelinje inn til politikerne og øver sterk innflytelse, sier Valen og tillegger:

– Det er interessant. 

• For ordens skyld: Medier24s redaktør og største eier, Erik Waatland, var med på å starte opp Arbeideravisa. Waatland er en nær venn av Snorre Valens bror. Denne saken er skrevet av en ekstern journalist.