Vi har stilt de samme spørsmålene til en rekke mennesker i mediebransjen. Dette er hva innholdssjef i Adresseavisen Brand Studio, Michelle Bjellmo, svarte.
– Hva gjør du i jula?
– Jeg er fra Tromsø, og for meg blir det ærlig talt ikke ordentlig jul før man passerer Polarsirkelen. Det er noe med lyset, fjellene og stemninga der «hjemme» som gjør at jeg må nordover til jul. Så årets jul blir nordpå, sammen med kjæreste, hunden og fjellski.
– Når slapper du av og hva gjør du i så fall?
– Stort sett i helgene, ellers er det full fart. Jeg slapper best av når jeg får utløp for mine guilty pleasures, for da går hodet i hvilemodus momentant. Det betyr enten shopping, se på skikkelig dårlige romantiske filmer eller true crime-serier. Sistnevnte gjerne kombinert med joggedress og høyre hånd godt planta ned i smågodt-skåla. Skal jeg slappe av med bedre samvittighet, blir det en skitur med bikkja, vi har utrolig mye fin natur rett utenfor døra i Trondheim.
– Hva spiser dere til jul?
– Jeg kommer fra en familie som er splittet når det kommer til julemiddag, så for at freden skal senke seg er det både ribbe og pinnekjøtt på julaften. Men når jeg får bestemme selv blir det kun pinnekjøtt. Men uten poteten – kun kålrabistappe. Og med en liten dæsj rømme. Høres rart ut, men er fantastisk godt til! Alle har vel sin egen vri på tradisjonsmat?
– Hvordan oppsummerer du medieåret 2018?
– Medieåret har vært variert, mer enn det pleier å være, synes jeg. Noe av det jeg synes har vært tydelig i året som har gått er alle de «nye» stemmene som har kommet til i mediebildet. Den yngre generasjonen blir mer og mer synlig, og de har fått et sterkere fotfeste i debatten enn de har hatt tidigere. Det er viktig, og bra at terskelen for å nå fram blir lavere. Ellers har medieåret vært preget av de store etiske debattene, som er fint kommer til overflaten. Jeg føler medieåret 2018 arvet mye fra året før og har kastet lys på mange ting som har vært mørklagt tidligere, kanskje spesielt #metoo og kildekritikk.
– Hvilke(n) mediesak(er) husker du?
– Øverst i pannebrasken ligger de som kanskje har sanket mest overskrifter i siste halvdel av året, Per Sandberg og Bahare Letnes. Ikke fordi det har interessert meg personlig, men det har blitt mye oppstyr både den ene og andre veien, som toppet seg med bildeserien i Natt&Dag. I grunnen skulle jeg ønske at den saken som festet seg kanskje hadde større betydning i det store verdensbildet.
– Hva ble årets flause?
– Det har blitt flere flauser i år, og mye av det er takket de som går journalistikken etter i sømmene. Faktisk.no har avslørt slett kildearbeid i mange saker, som er både trist og bra på en og samme gang. De gjør en jobb som aller helst skulle vært unødvendig, men at de trengs sier noe om hvordan journalistikken må utvikle seg framover.
– Hvem lagde den beste journalistikken?
– Jeg kunne selvsagt nevnt noe fra eget mediehus for der har 2018 vært et år med mye god journalistikk, og spesielt datajournalistikk. Men skal jeg se andre steder er det utrolig mye å velge i, også i de mindre mediehusene. Jeg synes det er gøy å se at også mindre redaksjoner kan grave fram de gode sakene, som for eksempel Bodø Nus dekning av den amerikanske næringslivsinvestoren Danny Hayes. Jeg er også imponert over hvordan NRK har utviklet seg det siste året, og spesielt hvordan de jobber med brukerrettet innhold. Det er mange å ta av, det er altfor vanskelig å bare nevne en aktør her. Mangfoldet er kanskje det viktigste, så da nekter jeg å velge.
– Hvilken bransjeperson inspirerte deg i 2018?
– Det er mange som inspirerer, noen jeg kjenner til – og noen jeg «beundrer» på avstand. Ingeborg Volan var utviklingsredaktør i Adresseavisen før hun gikk til DN, og jeg føler hun tenker litt annerledes enn mange andre. Måten hun mener man kan forene teknologi med leseropplevelse er spennende og inspirerende. Jeg jobber jo på kommersiell side med annonsørinnhold, og selv om det ikke er en enkeltpersons arbeid, vil jeg også nevne Brand Studio ved Anders Ruud og VG Partnerstudio ved Svein Arne Haavik. De står i bresjen for utviklingen av annonsørinnhold i Norge, og de har fått til utrolig mye på kort tid. Jeg gleder meg til å se hvordan det utvikler seg videre i året som kommer.
– Hva bør vi gjøre annerledes i 2019?
– Jeg synes at 2018 vitner om at det er lys i enden av tunnelen, men det er fortsatt en lang vei å gå. Jeg håper bransjen fortsetter å stille de vanskelige spørsmålene og at noen stiller de samme tilbake til bransjen. Jeg tror at mediebransjen i 2019 må jobbe enda hardere med å lage innhold forbrukerne faktisk vil ha, og at vi må tørre å være råere i prioriteringene uten å gå på bekostning av samfunnsoppdraget. Også håper jeg vi ser store tilpassinger i året som kommer, og at tradisjonelle mediehus tør å utforske teknologien mer for å nå fram til nye lesere – og kunder.
