Rosenborg-lederen tar et oppgjør med pressen: – Journalister undervurderer makten de har

Rosenborgs styreleder Ivar Koteng tar nå et oppgjør med det han mener er en bekymringsfull trend blant norske nyhetsredaksjoner. 

Koteng mener norske aviser stadig blir fylt opp av mer og mer meningsinnhold fra journalister og kommentatorer, og at dette «går på bekostning av den gode journalistikken».

Koteng skrev først kritikken på sin Facebook-side, før Adresseavisen publiserte teksten som et leserinnlegg. 

Bakgrunnen for kritikken var en kommentar i Adresseavisen i helgen, der Koteng mener han feilaktig ble trukket inn i en sak om salget av Leangen Travpark.

Koteng understreker imidlertid overfor Medier24 at kritikken ikke handler om Adresseavisen spesielt.

– Saken fra Adressa som jeg bruker som eksempel er ikke så spesiell i seg selv. Det er mer metodikken jeg reagerer på, og den økende bruken av kommentatorer generelt. Det eneste kravet som tilsynelatende settes er at kommentatorene mener det de skriver, sier Koteng til Medier24, og legger til:

– Dette er noe jeg har tenkt på lenge. Det har vært en trend en stund nå, og jeg spør meg hvor samfunnsnytten er?

– Forstår journalistene maktposisjonen?

Den profilerte fotballtoppen og bedriftslederen er redd det økende volumet av meningsinnhold vil skyve vekk journalistikken fra spaltene.

– Det ligner mer og mer på det som ytres fritt i sosiale medier. Den eneste forskjellen er at journalistene og kommentatorene har et bedre språk. Dette går på bekostning av den gode journalistikken, sier Koteng.

– Vær varsom-plakaten får ikke den prioriteten den burde ha. Det er en presseetisk problemstilling at det er blitt sånn. Medias rolle og samfunnsoppdrag er viktigere enn noen gang tidligere. Dette er et samfunnsproblem som vi må ta tak i, sier han.

Koteng spør seg også om journalistene selv har gjort noen betraktninger rundt dette.

– Flere og flere skal mene noe, og mediene er mindre grundige og varsomme. Forstår journalistene da hvilken maktposisjon man sitter i?

– Jeg tror journalistene undervurderer den makten de har. De former masse meninger, men kriteriene må være noe annet enn bare at «dette er noe jeg mener her og nå». Kravene må settes høyere, sier Koteng.

Han mener flere norske redaksjoner bør følge Dagbladet og VG, som nå har begynt å dobbeltmerke alle sine debattinnlegg.

– Oppfordringen min til norske redaksjoner er at de gjør en refleksjon rundt dette. Kanskje de kan bli flinkere til å opplyse leserne om at meningsinnhold er den ene journalistens mening, og ikke grundig journalistikk? Jeg tror det er veldig få lesere som er klar over at det er en privat mening, sier Koteng.

• Les også: Derfor dobbeltmerker VG og Dagbladet alle debattinnlegg: – Særlig viktig i en tid som denne

– Uenig i flere av påstandene

Adresseavisens sjefredaktør Kirsti Husby mener Koteng har flere interessante poenger.

Hun har ikke anledning til å snakke med Medier24 på telefon, men skriver følgende i en e-post:

– Jeg synes Koteng reiser en viktig debatt og har gode spørsmål, selv om jeg er uenig i flere av påstandene han kommer med, skriver Husby.

Hun er imidlertid ikke enig i at antallet kommentarer er spesielt økende.

– Adresseavisen publiserer rundt 100- 150 saker hvert døgn. Rundt 2- 4 av disse er kommentarer skrevet av våre egne kommentatorer.  I tillegg har vi en daglig lederartikkel som er avisas mening. Denne mengden har vært relativt stabil de siste årene, skriver Husby.

– Samtidig har vi styrket oss på debatt og publiserer langt flere innlegg fra samfunnsdebattanter og vanlige lesere enn tidligere, legger hun til.

Husby forsvarer også plassen som kommentarstoffet har i et mediehusene i 2020.

– Debatt en sentral oppgave for pressen. Det skal være stor takhøyde og vide rammer for løpende meningsutveksling på ulike områder i samfunnet. Kommentarer og podcaster er ofte bygget opp rundt meningsytringer der kommentatorene på selvstendig grunnlag står fritt til å mene det de vil, skriver hun.

– Kommentatoren oppgave er å se sammenhenger mellom ting,  løfte frem viktige problemstillinger og sette fokus på ulike samfunnsområder som bør debatteres i offentligheten. Det betyr ikke at kommentatorer eller debattanter hos oss kan si hva som helst. Det er forbudt å krenke noen gjennom hatefulle, forhånende og/eller diskriminerende ytringer, slår Husby fast.

– Kommentatorens mening misforstås

Hun mener både pressen og samfunnsaktører som Koteng må tåle tøffe debatter.

– Det skal det være et stort rom for polariserte meninger og harde ordskifter. Meningsstoffet er også underlagt det etiske regelverket i Vær varsom-plakaten. Vår kommentar- og debattavdeling gjør faktasjekker og etiske vurderinger av alt innhold vi publiserer, skriver Husby.

– At folk kan være uenige i det våre kommentatorer mener, eller synes at vi mener for sterkt eller for mye i saker, er ikke det samme som at vi bryter det etiske regelverket. Det er heller ikke et brudd på det etiske regelverket om man misliker en tittel vi har laget, så lenge det dekning for tittelen i saken, fortsetter hun.

Og understreker:

– Vi er klar over at media har makt. Derfor er det også slik at våre spalter er åpne for de som ønsker å enten svare eller kritisere oss når man er uenig.

Husby synes likevel Koteng har et godt poeng når det gjelder tydeligere merking av meningsinnhold.

– Koteng har nok rett i at mange lesere kan forveksle kommentarer med vanlig nyhetsjournalistikk. En annen misforståelse er at kommentatoren mening blir tatt for å være avisas mening. Derfor har vi i Adresseavisen også begynt å merke alle våre kommentarer med en faktaboks der vi skriver at kommentaren gir uttrykk for skribentens mening, sier Husby.