Vi bør diskutere hvordan vi omtaler terror og hat­kriminalitet etter masse­skytingene i USA

• Adresseavisens lederartikkel 06. august 2019. Gjengitt med tillatelse.

Det har vært nok en helg med nye meldinger om masseskytinger i USA, nummer 250 og 251 i år, i Texas og Ohio, med minst 29 mennesker drept på under ett døgn. I statistikken defineres en masseskyting som en hendelse der minst fire personer blir drept eller såret, ikke medregnet gjerningsmannen. I USA har de siste massemordene naturlig nok skapt politisk debatt, om retorikk, våpenlover og til og med om videospill. Her til lands bør vi diskutere hvordan vi omtaler terror og hatkriminalitet av denne typen.

De første timene etter nyheten om skytingen i El Paso i Texas meldte en rekke norske medier at gjerningsmannen skulle ha etterlatt et såkalt manifest, noe som gir særlig uhyggelige assosiasjoner her til lands. Flere av de største norske mediene, som Aftenposten og NRK, omtalte det aktuelle manifestet som «innvandringskritisk», med overskrifter som «Politiet sjekker innvandringskritisk manifest», som det het først hos Aftenposten.

Etter kritikk mot denne ordbruken i sosiale medier gjennom helga valgte både Aftenposten og NRK å spisse omtalen. Å kalle et kampskrift som oppfordrer til vold og hat mot folkegrupper for «innvandringskritisk», er det motsatte av å kalle en spade for en spade. Det låter som en farlig normalisering av ekstremt tankegods som trenger mer dekkende ord, særlig i lys av de grusomme handlingene de er ment å forsvare.

Derfor er det bra at Aftenposten endret overskriften til «høyreekstremt manifest» mens NRKs Gry Blekastad Almås på Dagsrevyen søndag kveld brukte begrepet «rasistisk manifest». Etter å ha lest manifestet gikk professor Tore Bjørgo ved Senter for ekstremismeforskning i samme sending så langt som å si at det mye omtalte manifestet «knytter seg opp til retorikken som kommer fra Det hvite hus».

Det er sterke ord, men i møte med terror og hatkriminalitet er også ordbruk viktig. Mediene bør ikke bidra til å ufarliggjøre eller normalisere ord og handlinger som viser seg å være livsfarlige. At dødbringende høyreekstreme terrorister kan synes å hente inspirasjon fra den norske massemorderen fra 2011, gjør det ekstra viktig at vi ikke skaper en slags falsk balanse med ordbruk som pynter på en grotesk, tragisk virkelighet.