Klubbledere gruer seg: Polaris må trolig kutte opp mot 200 årsverk

Beregninger Medier24 kjenner til viser at trolig må minst 100 personer forlate arbeidsplassen sin i Polaris Media innen 2020, og halvparten allerede neste år.

Konsernet skal spare inn 300 millioner kroner gjennom effektivisering, kutt og inntektsøkning.

Denne uken har de ulike mediehusene i konsernet styremøter. Der blir etter alt å dømme rammene lagt for hvert enkelt mediehus: Hvor mange må gå?

• OPPDATERING: Etter at nye beregninger er blitt kjent torsdag, er tallet endret fra minst 100 til opp mot 200. 

Komplisert og tøft

I Adresseavisen har klubbleder Kjersti Fikse Ness hatt travle dager med lange møter mellom ledelsen og de ansatte. Hun vil ikke kommentere hvor mange som må forlate mediehuset, men Medier24 erfarer at det er snakk om et betydelig antall.

– Det blir en knalltøff dag for oss torsdag. Vi får beskjed om hvor mye som skal spares inn hos oss på huset og i redaksjonen. Det blir en realitetsorientering som blir tung og tøff for mange. Dette vil prege oss gjennom høsten og lengre enn det. Noen av oss må gå, og vi må se kolleger slutte i jobben - det er svært vanskelig, sier Ness.

• Les også: Nå kommer Polaris-kuttene: Konserntillitsvalgt Ulf Dalheim har allerede signert AFP og gir seg etter 44 år i Adressa

– Hvor mange må gå?

– Jeg kan ikke kommentere på det før tallene blir endelig vedtatt i dagens styremøte.

– Hvordan er det å være klubbleder når noe slikt skjer?

– Det er komplisert og tøft. Jeg må stikke fingeren i jorda og ta inn over meg at det jeg sitter og diskuterer, mellom tall, statistikker og organisatoriske endringer, er mine kollegers liv og fremtid. Det er vanskelig, men viktig.

– Vi er årets avis og er veldig dyktige på å lage god journalistikk. Det er nettopp det som er så trist opp i dette; Vi blir bare bedre og bedre, og de digitale virkemidlene gjør oss flinkere og gir oss stadig flere måter å heve journalistikken på. Vi ser at leserne er med oss, abonnementstallene stiger digitalt, men inntektene følger ikke etter. Det føles urettferdig. Jeg har likevel tro på at vi skal klare å knekke koden og lage kanongod journalistikk i årene fremover også, både parallelt med det vi må gjennom nå, og etterpå.

Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen skriver i en tekstmelding til Medier24:

«I likhet med andre mediehus merker vi tøffe tider, og ser behov for å kutte kostnader. Detaljene i det ønsker jeg å ta med medarbeiderne våre først», skriver han.

Sunnmørsposten må spare 21 millioner

Klubbleder Jørn Helge Egset i Sunnmørsposten forteller at det er styremøte i Polaris Media Nordvestlandet onsdag kveld. Der blir rammene for kutt vedtatt og det er varslet allmøte senere denne uken, erfarer Medier24.

– Vi synes situasjonen er alvorlig og som redaksjonsklubb er vi opptatt av det produktet vi lager, dekker og det vi følger vi ikke får dekt. Vi er bekymret og spent på hvordan vi skal klare å løse oppgaven vår i fremtiden med betydelig færre ansatte, slik det nå ligger an.

– Klubben har spurt redaktøren om hvordan vi skal fortsatt være en regionavis med færre ansatte og det har vi fått beskjed om at vi fortsatt ikke fått et tilfredsstillende svar på. Nå må det synliggjøres hvordan dette er tenkt løst og hvordan man skal drive avisa videre. Hva er fremtiden for dem som velger å bli? Det blir et viktig spørsmål for oss å få svar på fremover.

Som avis skal Sunnmørsposten ha en kostnadsreduksjon på 21 millioner der 10-12 millioner kroner skal spares inn på lønn og personal. Konsernet SMP må spare rundt 40 millioner kroner.

Sunnmørsposten har i overkant av 40 redaksjonelle årsverk – da er antall redaktører inkludert.

Hver fjerde må trolig gå

Etter det Medier24 forstår ligger det an til at minst 10 årsverk forsvinner – eller hver fjerde redaksjonelle medarbeider.

– Så blir ikke alt tatt i faste ansatte, men noe på vikarbruk og lignende, sier klubblederen.

– I verste fall kan hver fjerde redaksjonelle medarbeider måtte gå – det er slike nivåer vi frykter.

– Jeg føler at vi ansatte har klart å holde sammen og ikke sette grupper opp mot hverandre. Jeg vil ikke si at folk går rundt og frykter for jobben, men det går mer på at enkelte føler seg litt tvunget opp i et hjørne der de må bestemme seg for en kurs videre i livet. Det kan være å ta mer utdanning eller at de kjenner på at de - i solidaritet med kollegene – må ta AFP tidligere enn de hadde ønsket. Det kan ingen kreve og det er et helt legitimt valg å bli værende.

– Har du selv bestemt deg for hva du gjør?

– Ja, jeg har bestemt meg for å fortsette. Jeg er midt i yrkeslivet mitt og har ikke noe annet konkret å gå til, så for meg er en pakke dårlig business.