FREDAG ETTER LUNSJ og det begynner å nærme seg helgestemning også i Adresseavisen.
Men langtfra alle har forlatt avisas flotte nybygg på Solsiden i Trondheim til fordel for fredagspils i første etasje.
Og i et tilsynelatende anonymt møterom i 5. etasje, finner vi en oktett med journalister, fotografer og utviklere som alle jobber med den samme saken.
Eller med andre ord; en gjennomsnittlig norsk lokalavisredaksjon som får jobbe med ett tema i to uker.
MEN DE JOBBER ikke sakte. Og låst inne er de heller ikke.
Tvert i mot er målet å møte publikum:
- Innen de 24 første timene, altså mandag som var, skal det etableres kontakt med publikum. En stor del av oppdraget handler om engasjement, tips, innspill, sier nyhetsredaktør Kirsti Husby.
Hun er på besøk hos oppdragsredaksjonen, og har nettopp drøftet planene som ligger på bordet.
Noen for publisering snart, noe for uka som kommer.
MEN HVA ER egentlig dette #Oppdraget?
Først og fremst er det en arbeidsmetode, en prosjektform som Adresseavisen har jobbet med i flere år.
- Dette er det niende Oppdraget vi gjør. Det handler om å sette sammen et tverrfaglig team som skal jobbe med ett tema eller én problemstilling over et viss tidsrom, som så langt har vært to uker.
Slik forklarer nyhetsredaktør Husby konseptet. Tidligere har mediehuset blant annet satt fokus på boligsituasjonen, unges drømmer og kollektivtrafikk i Trondheim. Les mer om oppdragene på Adressa.no.
Og det er en nesten høytidelig tradisjon knyttet til disse oppdragene:
Redaktørene velger hver gang et tema og setter sammen en gruppe. Gruppemedlemmene selv vet at de skal være med, men ikke hvem de andre er - eller hva som er tema.
Før de mandag morgen får de overrakt en oppdragstekst, en utfordring, et tema og gjerne en problemstilling som skal løses.
Slik beskriver mediehuset dette #Oppdraget på Adressa.no:
Kraftig fallende oljepris gjør at Norge må skape andre arbeidsplasser enn innen oljenæringen i fremtiden. Trøndelag og Trondheim står helt sentralt i arbeidet med å omstille Norge.
Målet til næringslivet i Trondheim er å doble antallet teknologibedrifter innen 2025. Da skal det være 1000 bedrifter og 20 000 ansatte.
Sentrale spørsmål som Oppdraget-gruppa skal svare på:
Hvordan skal de få til det?
Hvilken rolle spiller egentlig Trondheim i omstillingen av landet?
Hvor gode er vi til å legge til rette for nye gründere?
Nå trenger vi din hjelp for å få belyst disse spørsmålene. Har du gode innspill til hvem vi kan snakke med? Hvilke saker bør vi lage? Hvilke problemstillinger bør vi se nærmere på? Vi vil gjerne høre fra deg.
- AT GAMLE PENGER ikke investeres i teknologi, er ikke det en myte. Eller stemmer det?
Økonomijournalist Ståle Langørgen leder an i diskusjonen.
Det er altså fredag og gruppa er nesten halvveis. Møterommet er dandert med Farris-flasker, wraps, utskrifter og laptoper. På bordet, bokstavelig talt, ligger en dobbeltside av lørdagens utbrett: Bli gründer på 5-6-7!
Men det er en hel uke igjen, og mange saker til skal lages.
- Så knus myten da - kjør lista!, sier publiseringssjef Erlend Hansen Juvik, som også er innom grupperommet for å høre hvordan det går.
Han savner også litt mer trøkk og kreativitet i presentasjonene fra #Oppdraget:
- Vi snakker mye om innhold her, men lite om presentasjon. Kan vi gjøre noe utradisjonelt her? Hva med å publisere på LinkedIn, for eksempel - er det et alternativ?
Gründer-Idol.
Tilgang på kapital.
Hvordan går det egentlig med gründerideene? Det er noen av de mange ideene.
En av dem er på vei til å bli ganske konkret: Å undersøke alle innovasjonsprojekter som har gått gjennom et såkalt kommersialiseringskontor på NTNU, og se hva det ble av dem.
- DET ER VELDIG bra å fordype seg i ett tema. Flere av oss kommer fra økonomiredaksjonen, og vi kommer til å dra stor nytte av dette også etter at vi er ferdig med oppdraget, sier Jonas Skybakmoen om arbeidsmetoden.
Og ja - gruppa har sitt eget «operasjonsrom» som er godt adskilt fra redaksjonen og rutiner. Men lukke seg inne skal de altså ikke.
Tvert i mot har #Oppdraget-redaksjonen blant annet gått ut for å jobbe fra byens gründermiljø, på kontorfellesskapet Work-Work.
- Vi satt der en halv dag - og det stod folk i kø for å snakke med oss, sier Ståle Langørgen.
- Fra folk i Innovasjon Norge, til en eller annen som har funnet opp en duppedings de har tro på. Det var stort sprang, sier journalist Aagot Opheim.
Arbeidsmetoden ga mange henvendelser, og bare det å gå ut slik og møte folk ga også en erkjennelse:
- Dette var folk som man skulle tro hadde god tilgang på oss, på media. Likevel virker det som om det er vanskelig å ta kontakt med oss, folk vet ikke hvem de skal ringe, og vi har det alltid travelt, sier Opheim.
- Gjennom en dag på Work-Work, fikk vi helt andre tips enn de vi vanligvis får, legger Jonas Skybakmoen til.
Og konstaterer:
- Kanskje burde tatt oss en halv dag på kafé hver uke!
PROSJEKTET JOBBER også etter «flere løp». Noe blir til større saker på nett og papir, utbrett og visuelle pakker.
Synligheten, kraften og ressursene gjør at det blir lagt merke til. Når avisa kommer på NTNU eller møter politikere, har de fått det med seg.
Avisa spør også om tips og tilbakemeldinger i alle kanaler. Et viktig poeng er nemlig at oppdragene skal løses sammen med leserne.
Det gir nærmest et slags reality-preg over det hele. Og terskelen for å prøve ut nye ting er lavt. Forrige oppdrag førte blant annet til et «folkemøte» med live-TV fra en buss som var i rute midt i byen.
- Da var det en del skrivende journalister som fikk prøve seg som TV-reportere for første gang. Det ble kjempesuksess - og mange av dem har gjort det flere ganger senere, sier TV-fotograf Kim Nygård.
- Når vi jobber sånn i et prosjekt, er det mye lettere å prøve ut nye ting. Vi trenger liksom ikke fem møter for å gjøre det, sier han.
MEDIER24 MÅ SNART FORLATE hovedkvarteret til #Oppdraget. Fredagen nærmer seg nemlig deadline for lørdagens utbrett med 7 steg for gründerdrømmen. Nå må de nesten få lov til å jobbe.
Og når dette leses, er uke to av to allerede godt i gang. Om noen dager er gründerprosjektet over for denne gang.
Men resultatene måles ikke bare i antall publiseringer eller konkret effekt på kort sikt:
- Utgangspunktet for #Oppdraget er å lage god journalistikk om tema som er viktige og aktuelle, dedikere ressurser til det, sier nyhetsredaktør Kirsti Husby.
-Samtidig er det en intern begrunnelse om kompetanseheving - for hvert oppdrag sitter vi igjen med ekstremt mye kunnskap, kilder og kontakter som vi vil dra nytte av framover.
