I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. Nestemann ut er Birger Løfaldli i Adresseavisen.
– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2019?
– Det som vil stå igjen fra første halvår av 2019 er nok det kritiske fokuset fra mediene mot mediene selv. Utover de store enkeltsakene er nok dette det som skiller disse månedene fra tidligere år.
– Hva er årets flause til nå?
– Det er vanskelig å komme utenom VGs håndtering av Bar Vulkan-saken
– Hvilken bransjeperson har inspirert deg i år?
– Personer som virkelig vil noe, som brenner for det de driver med, inspirerer meg. Det gjelder innenfor alle områder, men naturlig nok ekstra hvis det handler om journalistikk og idrett. Som innenfor det området jeg jobber med – idrett – lar jeg meg imponere og inspirere av dem som er i stand til å gjenta sterke prestasjoner gang etter gang. Eksempler er Lajla Ellingsen og Mari By Rise fra avisen jeg jobber i, som år etter år kommer med viktig og avslørende journalistikk som har samfunnsmessig betydning. Evnen til å fornye seg, ikke sovne og hele tiden jakte nye krevende og viktige saker er noe jeg lar meg inspirere av.
– Hva gjør du i sommer?
– Ferierer stort sett, mest i Trøndelag.
– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?
– Leser e-avisa til Adressa og DN på kveldstid. Driva og Sør-Trøndelag når jeg er i hjembygda. Ellers får jeg med meg det meste som skjer på nyhetsfronten ved å være innom Twitter et titalls ganger om dagen. I hvor stor grad jeg går inn på nettavisene, er væravhengig.
– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar?
– Den største tabben jeg har begått er vel snart 15 år gammel, en av de første somrene jeg var vikar på nyhetsavdelingen i Adressa. Da skjedde det som ikke skal skje: Ved en feiltagelse havnet navnet på en kilde på et sted det ikke skulle havne. Følelsen da jeg ble klar over tabben, var fryktelig. Daværende sjefredaktør Gunnar Flikke kalte meg inn og ga tydelig beskjed om hva han mente, helt fortjent. Jeg tror det var min første prat med Flikke noen gang, en mann jeg hadde stor respekt for. Jeg var tidlig i 20-årene og det eneste jeg ønsket på den tida var å jobbe i Adressa – hele tiden. Etter at dette skjedde, trodde jeg sjansene mine var ute. Jeg bestemte meg uansett for i hvert fall å gjøre så godt jeg kunne resten av vikariatet. Flikke så heldigvis potensial i meg likevel, og ga meg fast jobb ikke lenge etterpå. Episoden var ikke noe hyggelig der og da, men veldig lærerik.
– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?
– Si ja, utnytt alle muligheter og vær offensiv. Og som jeg ser mange trekker frem i spalter som denne: Bevar ydmykheten. Det er en god følelse å vinne nyhetskampen, komme med en avsløring eller få et hovedoppslag, men la det aldri bli en hvilepute. Se hele tiden etter neste sak og neste mål.
