Debattinnlegg og fotball – dette var regionavisenes mest leste artikler i 2019

Medier24 har spurt de fem største regionale mediehusene i Norge - Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Nordlys og Bergens Tidende - om hvilke nettsaker som var best lest i løpet av 2019. 

I tillegg har vi spurt om de ser noen fellestrekk ved sine best leste saker, samt hvordan de jobber for å dyrke frem klikkvinnere. 

Adresseavisen: 

– Hva er deres mest leste sak i år – uansett sjanger? 

– Årets mest leste sak er et leserinnlegg med tittelen «Husk å skrive fremtidsfullmakt mens det ennå er tid». Saken har en lesetid på nesten tre minutter. Denne saken var åpen, sier nyhetsredaktør i Adresseavisen,  Erlend Hansen Juvik, til Medier24.

– Jeg har lyst til å legge til at den mest leste og solgte Pluss-saken er en digital nyhetsfeature med tittelen «Hvem kan redde Emma?». Den handler om en ung jente i Trondheim som over 1000 ganger har oppsøkt bruer i Trondheim og stilt seg på utsiden av rekkverket. Dette er en sak vi jobbet med i over et år før publisering. Det er lagt ned veldig store ressurser fra reportere, fotograf og utviklingsavdeling, og det var en etisk svært krevende sak. Det er utrolig godt å se at en sak som er så viktig, og som det er lagt så store ressurser i, engasjerer våre lesere. Det viser at å lykkes digitalt og å lykkes journalistisk går hånd i hånd.

– Er det noen fellestrekk for deres mest leste saker?

– Felles for våre mest leste saker er at de har høy nyhets- og informasjonsverdi for våre lesere. På topp ti-lista ligger hendelser, egenutviklede nyheter, debattsaker, sportssaker og valgomat.

– Hvordan jobber dere for at sakene dere skal bli best mulig lest? 

– Vi jobber, som topplista viser, mye med å sørge for at alle typer saker gis en inngang som  viser leseren hvorfor saken er relevant. Bare man gjør det godt nok opplever vi at man kan få de fleste tema til å bli godt lest. For å lykkes med dette er det for oss viktig å ha fokus på inngang allerede fra starten av idéutviklingen, dele kunnskap gjennom kompislesing (altså at kollegaer leser hverandres manus) og analyse. Resultatene av analysen tar vi med oss til neste sak vi lager, og slik blir vi litt bedre for hver sak vi lager.

Stavanger Aftenblad: 

– Hva er deres mest leste sak i år – uansett sjanger? 

– Fripenn: Journalister spiser av Sylvis hånd, skrevet av Sven Egil Omdal. Våre tre mest leste saker er alle signert Omdal, forteller Aftenbladets digitalredaktør, Elin Stueland, til Medier24.

– Er det noen fellestrekk for deres mest leste saker?

– Vi tror at debattene som foregår i Rogaland ofte kan være viktig også for folk som bor utenfor fylket og som ikke nødvendigvis er abonnenter. Derfor ligger meningsstoffet bak en litt mer porøs betalingsmur - og treffer lesere og engasjerte debattanter i hele landet - noe som årets mest leste saker definitivt gjenspeiler. Sven Egil er aftenbladmann med skarp penn, noe som også i år har skapt et stort engasjement på våre flater. 

– Det som ikke viser igjen på listene våre - er at livejournalistikken i nyhetsstudioene våre også ligger på toppen av leselistene. Dette kommer vi også til å satse enda mer på i 2020. 

– Hvordan jobber dere for at sakene dere skal bli best mulig lest? 

– For at sakene skal bli mest mulig lest så sørger vi jo selvfølgelig for at vi lager vesentlig og undersøkende journalistikk som angår mange. Vi jobber også endel med gode titler, vi må sørge for at vi ikke har gull som forsvinner i poetiske titler. Vi jobber også med å få distribuert innholdet vårt i sosiale medier, pluss at vi ser at algoritmestyrt front har gitt oss et trafikkløft det siste halvåret. Vi treffer rett og slett bedre.

Fædrelandsvennen: 

– Hva er deres mest leste sak i år – uansett sjanger? 

– Vår mest leste sak er «Vi fulgte Rekdal-dramaet: Ferdig som trener i Start». Den hadde 184 000 klikk, og en lesetid på 01.03. Vi dekket Kjetil Rekdal-exiten med over 10 timer live-sending, forteller  nyhetsredaktør Jonas Mjaaland til Medier24. 

– Da Rekdal bestemte seg for å stille som Start-trener, til tross for at han var fritatt fra sine arbeidsoppgaver, bestemte sporten i Fædrelandsvennens seg for å gå live.– Vår første «live», som startet en halvtime etter Rekdals første pressemelding, varte i fem døgn og ble den mest sette og leste vi noengang har hatt på sport i mediehuset. Det ble en nasjonal nyhetssak der Fædrelandsvennen var ledende.– Alle små og store nyheter i saken skjedde på direkten - med leserne og seerne tett på. Vi klarte, ved hjelp av gode kilder på begge sider å bringe seneste nytt i saken, så fort vi hadde noe å formidle.– Vi vekslet mellom live-video og chat, der brukerne kunne stille spørsmål til våre journalister som jobbet med saken underveis. Responsen var enorm og vi svarte på flere hundre spørsmål underveis. 

– Er det noen fellestrekk for deres mest leste saker?

– Sakene som skiller seg ut helt i toppen er større nyhetshendelser og ikke minst vær. De to sakene som er nest mest og tredje mest lest er saker om været, eller rettere sagt snøværet og konsekvenser av dette.

– Hvordan jobber dere for at sakene dere skal bli best mulig lest? 

– Får å få maksimalt ut av større nyhetshendelser jobber vi målrettet mot å være tett på leserne, gi de viktig informasjon som har konsekvenser for deres hverdag. Vi har hatt stor suksess med kontinuerlig dialog, leserkontakt og svar på deres spørsmål. På den måten blir FVN «huben» alle forholder seg til når større ting skjer i landsdelen.

Nordlys: 

 – Hva er deres mest leste sak i år – uansett sjanger? 

– Den mest leste pluss-artikkelen har tittelen «Dette er politiets tre hovedteorier»', forteller Nordlys' sjefredaktør, Helge Nitteberg, til Medier24.

– Denne saken ble publisert i forbindelse med Fagereng-tragedien i Tromsø. Den ble publisert sent samme kveld som hendelsen hadde inntruffet, og det var et meget stort informasjonsbehov blant publikum rundt hva som hadde skjedd. Snittlesetiden på denne saken, tyder på at det store flertallet har lest saken til bunns. Også de øvrige sakene vi har publisert i forbindelse med denne tragiske hendelsen, vitner om et stort informasjonsbehov. 

– Blant åpne saker med høye lesertall, er det debattstoff som dominerer. Den aller mest leste åpne saken er et leserinnlegg fra kommunelege Hanne Hezlein-Lossius i Berlevåg. Under tittelen «Kom dere til Finnmark og dekk det ekte livet» tar hun et generaloppgjør med beredskapen langs kysten i lys av Børge Ouslands siste ekspedisjon. 245.000 lesere over hele landet har lest dette innlegget. Som de fleste skjønner, så gikk innlegget viralt i sosiale medier de første tre-fire dagene etter at det ble publisert.

– Den nest mest leste åpne saken i 2019 var også et leserinnlegg. «Selvfølgelig skjedde det igjen» er en personlig beretning fra en fotballforelder i Tromsø om ekskludering i barnefotballen. Også dette innlegget fikk mange lesere gjennom sosiale medier.

– Er det noen fellestrekk for deres mest leste saker?

– Det er vel ingen sensasjon at flesteparten av sakene som topper mest lest-lista, er nyhetssaker knyttet til aktuelle hendelser eller egne avsløringer, som redaksjonen vår har jobbet frem. Vi ser også at det stor interesse for direktesendinger på nyhetshendelser under utvikling.

– Trålerbrannen i Tromsø tidligere i høst er ett eksempel på det. Det er heller ingen stor overraskelse at sakene blir mer relevante for den jevne leser når vi forteller nyhetene gjennom historiene til «ekte mennesker».

– Hvordan jobber dere for at sakene dere skal bli best mulig lest? 

– Klikk er et utdatert begrep for oss. Vi er opptatt av reell lesning. Det vil si at vi er opptatt av - og at vi måler - hvor mange som faktisk leser hele eller mesteparten av en sak. På den måten får vi også bedre svar på hvilken effekten journalistikken vår faktisk har i samfunnet vi dekker. Denne måten å tenke på får blant annet betydning for hvordan vi titler sakene våre.

– Vi skal lage spennende og tabloide titler så ofte som mulig, men hvis titlene får mange inn i saken, men sender nesten like mange ut like fort, da pisser vi i buksa for å holde varmen. Andre grep for å holde på leseren, er gjerne bruk av bilder, video, grafikk, tabeller og faktaboks gjennom artikkelen.

 Bergens Tidende har ikke besvart Medier24 henvendelser til denne saken.