Aftenposten omtaler ikke det siste Giske-varselet: Har lært etter Sofie-saken

Torsdag ettermiddag kom nyheten om at Arbeiderpartiet har mottatt et varsel om seksuell trakassering om Arbeiderparti-politiker Trond Giske. 

Saken kom i medienes søkelys samme uke som det ble klart at Trøndelag Arbeiderpartis valgkomite enstemmig  hadde innstilt Giske som fylkesleder.

På Facebook gikk Giske ut med kraftig kritikk av mediene, og særlig Adresseavisen, for at de skrev om varselet. Adresseavisen svarte med å avvise kritikken.

Aftenposten har omtalt denne Facebook-posten i en artikkel, men har for øvrig ikke publisert noen egne saker om dette varselet.  Overfor Medier24 forklarer nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen om bakgrunnen for dette. 

– Vår vurdering er at vi ikke kjenner innholdet eller opplysningene i varselet og at vi ikke kjenner bakgrunnen eller innholdet. Da har vi for lite dokumentasjon til å publisere en sak om at det har kommet inn et varsel, sier hun. 

Nyhetsredaktøren minner også om Vær Varsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse for den som blir utsatt for sterke påstander, og mener dette er en viktig faktor for hvorfor Aftenposten har valgt å gjøre som de gjør.

– Det blir også vanskelig å imøtegå påstandene for den som blir varslet, om innholdet i varselet ikke er kjent. Da er vi nødt til å kjenne til mer av saken, før en eventuell publisering.

• Trond Giske er blitt forelagt uttalelsene fra Strøm-Gundersen, men ønsker ikke å kommentere saken. 

Mener Giske har et poeng

– Men er ikke det at det er levert inn et nytt varsel om Trond Giske et nyhetspoeng i seg selv?

– Ikke nødvendigvis. For å sette dette på spissen, kan alle levere inn et varsel, på samme måte som at alle kan levere inn en anmeldelse. For Aftenposten er det viktig å undersøke opplysningene og å kontrollere at de stemmer. Det er litt av jobben vår, svarer Strøm-Gundersen.

Hun mener at det at det er  blitt levert inn et varsel ikke i seg selv ikke kvalifiserer til en nyhetssak i Aftenposten. 

– Å levere inn et varsler er ikke nok til å bli en nyhet hos oss, og vi har nok også lært av tidligere episoder at varsler ikke nødvendigvis lar seg verifisere, og at vi må jobbe godt med opplysninger, sier nyhetsredaktøren og legger til:

– Vi må også sikre at vi har et grunnlag for samtidig imøtegåelse, og det har vi ikke i dette tilfellet. Der mener jeg Trond Giske har et poeng.

Publiserte Adresseavisen-sak

Omtrent på samme tid som det siste Giske-varselet ble kjent i norske medier, publiserte Adresseavisen et intervju med tidligere medarbeider i Arbeiderpartiet, Sara Skillingsås.

Skillingsås hevder å ha blitt seksuelt trakassert av Giske under et nachspiel i 2014.  Dette avviser Giske.

– Aftenposten har også publisert Adresseavisens intervju med Skillingsås. Hvorfor publiserer dere denne saken?  

– Vi har et stoffutvekslingssamarbeid med Adresseavisen, som gjør at vi kan  vurdere om vi vil publisere saker de har jobbet med, hos oss. Vi har vært i kontakt med Adresseavisen og fått informasjon om hvordan de har jobbet med saken, og derfor valgt å publisere den, sier Strøm-Gundersen. 

Samtidig roser Aftenposten-redaktøren kollegene sine i Adresseavisen for måten de har jobbet med denne saken på. 

– Vi mener Adresseavisen har gjort en god jobb med å verifisere opplysningene som blir fremsatt.  Saken deres  inneholder også en god del systemkritikk som det er viktig å få frem. De har også sikret seg samtidig imøtegåelse fra Trond Giske, som er viktig etter vår mening, sier hun.

Hun påpeker også at Adresseavisen sannsynligvis sitter på mer informasjon i saken, enn det alle dem som siterer intervjuet deres gjør.

Har lært av Sofie-saken 

Aftenposten var blant avisene som i 2019 tidlig siterte VGs sak om Trond Giske og Sofie Bakkemyr.

VG-saken ble til slutt felt i Pressens Faglige Utvalg, PFU.  Saken satte også i gang en stor presseetisk diskusjon, blant annet om sitatsjekk.

På spørsmål om hva Aftenposten har lært av denne saken, svarer nyhetsredaktør Strøm-Gundersen følgende:

– I utgangspunktet skal vi styre etter Vær Varsom-plakaten, også når det jobbes med disse sakene. Det viktigste for oss blir å sikre dokumentasjon, og så langt som mulig kontrollere opplysninger.

–  Vi er også kritiske i valg av kilder etter den forrige runden, og har også hatt tilspissede problemstillinger i denne omgang, som har vært en god anledning til å diskutere presseetikk. 

Avslutningsvis legger Strøm-Gundersen også til: 

– Særlig dreier det vi har lært seg om etikk, viktigheten av Vær Varsom-plakaten og at det å jobbe godt nok med kildekritikk er viktigere enn det å være først ute med nyheter.