Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken

– Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg.

Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden.

Frp-politikeren - som tidligere ved flere anledninger har gått hardt ut mot pressen - understreker at han selvsagt skal tåle kritikk:

– Som politiker må man forvente å bli kritisert av pressen, også gjennom kommentarer og lederartikler. Det er positivt å ha media som et korreks.

- Men jeg mener det er rimelig å forvente at en statsråd som blir kritisert får muligheten til å komme med et skriftlig tilsvar uten å bli redigert, sier han.

- Endrer dette noe på ditt forhold til pressen?

- Nei, det gjør det ikke, sier Amundsen.

 

Arrogante og lettvinte

Bergens Tidende har de siste ukene skrevet mye om situasjonen i norske fengsler, også med kritikk mot politikerne: 5. desember fikk justisminister Per-Willy Amundsen skarp kritikk på lederplass.

- Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) avfeier saken med at han ikke kjenner seg igjen i virkelighets­beskrivelsen. Det er arrogant og lettvint. Kritikken er for alvorlig til å viftes vekk.

Justisministeren reagerte naturlig nok på kritikken. Kanskje særlig fordi han i samme avis og på samme dag var intervjuet om situasjonen, hvor han - stikk i strid med BTs beskrivelser - tar situasjonen på største alvor.

- Det kan virke som BT ikke har tatt seg bryet med å lese sin egen sak. Det er, for å bruke avisens egne ord, både arrogant og lettvint, skrev Amundsen i et svarinnlegg. Som kom på nett først 7. desember, og på papir neste dag igjen.

I mellomtiden hadde nemlig avisa og Justisdepartementet kranglet lenge om hvilke formuleringer statsråden fikk lov til å komme med.

 

Fjernet kontekst og retorisk spørsmål

Det var i hovedsak tre stridsspørsmål i dialogen, som foregikk mellom Justisdepartementet ved kommunikasjonsrådgiver Arild Strømmen og tre forskjellige personer i BT: Debattredigerer Maria Rud Halvorsen, politisk redaktør Frøy Gudbrandsen og så til slutt nyhetsredaktør Jan Stian Vold.

Først ville avisen redigere i påpekningen av at Amundsen var intervjuet i samme avis om saken.

Her kom man til en slags enighet om formulering, men så oppdaget departementet at BT også hadde fjernet to avsnitt lengre ned i tilsvaret.

Hele innlegget er publisert på regjeringen.no. Under kan du lese innledningene på innlegget. De to avsnittene i fet tekst ble rett og slett fjernet fra  versjonen som avisa publiserte:

 

Mener statsråden begikk «kryssklipping»

Overfor Medier24 forsvarer nyhetsredaktør Jan Stian Vold avisens fremgangsmåte i saken. Han svarer slik på kritikken:

- Bergens Tidende har lav terskel for å slippe til kritikk mot oss selv, det skulle bare mangle. Og enda lavere terskel for å slippe til kritikk mot våre lederartikler. Tittel på debattinnlegget er da også «arrogant og lettvint av BT».

- Og vi sensurerer ikke justisministeren her, vi driver ordinær journalistisk bearbeidelse. Utgangspunktet her er at et par av statsrådens kommentarer er villedende.

På spørsmål om hvordan denne merkelappen kan brukes på formuleringer som er en direkte beskrivelse av BTs egne ord, samt et retorisk poeng, viser nyhetsredaktøren til det han mener er «sakens kjerne» i redigeringen:

Amundsen ble intervjuet av BT både 4. og 5. desember. Lederartikkelen på trykk 5. desember baserer seg på intervjuet 4. desember.

- Statsråden insinuerer nærmest at BT har funnet på sitater. I lederen tar vi utgangspunkt i sitatene som er gitt dagen før. Derfor er Amundsens formuleringer trøblete, når han viser til den andre saken, som lederen ikke viser til. Dette fremstår som kryssklipping for å sette BT i et dårlig lys. Det er å villede leserne våre.

- Men dette er jo nettopp noe av det Amundsen kritiserer; at lederartikkelen ikke tar hensyn til nyhetssaken dere selv publiserer samme dag. At avisens lederskribenter ikke vet hva dere skriver på nyhetsplass er ikke statsrådens feil?

- Det er nå irrelevant. BTs leder tar utgangspunktet i den første artikkelen.

- Og det får ikke Amundsen lov til å kritisere?

- Statsråden får ikke lov å fremstille det som at vi finner på saker og ting. Det er det som er det etterlatte inntrykket av hans formuleringer. Men han får jo virkelig lov å kritisere oss, svarer Vold.

 

«Nødvendig utfra et leserperspektiv»

- Dere valgte altså å redigere i hans kritikk. Men dere kunne ha publisert den slik statsråden ønsket, og så valgt å svare på det i neste avis i stedet?

- Når vi redigerer våre debattinnlegg, forholder vi oss til det som annen journalistikk. Det vi setter på trykk, skal være riktig. Og vi driver omfattende faktasjekk av vår debattjournalistikk. Debattredaksjonen er da også fristilt den øvrige redaksjonen, og gjør sine egne vurderinger.

- Det er ingen andre parter som får kritikk på debattsidene, som får anledning til å redigere kritikken mot seg selv. Misbruker dere denne makten når dere moderer kritikk mot avisa?

- Nei, det mener jeg vi ikke gjør i denne sammenhengen. Vi er veldig opptatt av å slippe til motdebattanter. Da rydder vi plass, som vi har gjort i denne sammenheng - og det kommer vi til å fortsette med.

- Men den redigeringen vi gjorde, var nødvendig utfra et leserperspektiv - for at de ikke skal få en justert virkelighetsoppfatning.

- Snakker vi da om BTs virkelighet eller justisministerens virkelighet?

- Jeg er klar over at jeg ser dette fra BTs side, men jeg mener bestemt at det opprinnelige debattinnlegget er insinuerende på en måte som er uakseptabel for oss.

• Et annet poeng fra BT er at de omstridte endringene på et tidspunkt var forelagt og etter sigende godkjent av Justisdepartementet. Men dette skal ifølge departementets kommunikasjonsavdeling skyldes at statsrådens kommunikasjonsavdeling ikke var gjort oppmerksom på hvilke endringer som faktisk var gjort, all den tid dialogen gikk på noen ord i første avsnitt - og ikke på det som var tatt ut. Det ble derfor enda en gang gjort klart for BT at statsråden ønsket hele innlegget trykket uavkortet.

 

Adresseavisen fjernet anklage om feilinformasjon

Flere aviser har gjort lignende krumspring med leserinnlegg som var kritiske til dem selv.

Tidligere i høst konkluderte Pressens faglige utvalg med at Adresseavisen hadde brutt god presseskikk i forbindelse med omtale av et boligprosjekt, samtidig som de ble felt for den tilknyttede Rune Olsø-saken.

I forbindelse med førstnevnte PFU-sak var et av temaene hvordan Adressa hadde redigert et leserinnlegg som var kritisk til journalistikken.

Som vi kan lese i utvalgets gjennomgang av saken:

Dette punkt var ikke en del av det avisen ble felt for, men det var likefullt en del av diskusjonen i utvalget.

Sjefredaktør Kirsti Husby sier dette om hvorfor avisa løste saken slik:

- Vi ønsker å ha en åpen og fri debatt i Adressa der vi selvfølgelig også publiserer kritikk mot vår journalistikk. Media har mye makt, og vi må tåle å bli sette i kortene. Samtidig forbeholder vi oss retten til å redigere i innlegg, slik vi gjør i andre saker.

- Dette innlegget var i sin helhet en kritikk mot Adresseavisens dekning som vi mente var riktig å publisere. Samtidig valgte vi å fjerne en påstand om vår arbeidsmetodikk som var en ren faktisk feil. Vi har skriftlig dokumentasjon som understøtter dette.

Vi har verken fått kritikk eller blitt felt i PFU for denne vurderingen, men jeg merket meg utvalgets diskusjon rundt saken. Det tar vi til etterretning, sier Husby.

- Hva vil det si - vil PFUs diskusjon og annen debatt rundt spørsmålet føre til endringer i hvordan dere håndterer kritikk mot dere selv?

- Vår linje er, og vil fortsatt være, at vi skal la våre spalter være åpne for kritikk mot Adresseavisen. Samtidig vil vi forbeholde oss retten til å redigere debattinnlegg slik vi redigerer andre saker. Jeg klarer ikke å se at vi er uenige med PFU i dette spørsmålet.

 

Lot journalistene vurdere kritikken

Også overfor Aftenposten har skribenter opplevd en omstendelig gjennomgang for å få lov å kritisere avisens journalistikk. 

Dette opplevde blant annet Erik Martiniussen og Erik Lahnstein i vår, i forbindelse med avisens store satsing på journalistikk om biodrivstoff. 

Martiniussen er frilansjournalist og forfatter, og har spesialisert seg på klimapolitikk. Lahnstein er administrerende direktør i Skogeierforbundet. 

I begges tilfeller ble leserinnleggene deres ikke bare gjennomgått av debattredaksjonen - de ble sendt til journalistene som stod bak arbeidet som nå ble kritisert. Kommunikasjon Medier24 har sett, viser at journalistene selv fikk komme med en rekke merknader til kritikken.

Dette var forøvrig i samme periode som for eksempel Carl I. Hagen kom på trykk med skarp klimaskepsis, mens Nina Karin Monsen skrev at «transer og biseksuelle er tragiske skjebner». 

- Det som ble veldig tydelig i vår var at avisa forskjellsbehandlet debattanter, og redigerer debatten veldig inkonsekvent.

- De slapp for eksempel til Carl I. Hagen med konspirasjonsteorier om FNs klimapanel, samtidig som de stanset konstruktiv kritikk av egen journalistikk, sier Erik Martiniussen til Medier24.

- Mens et debattinnlegg som kritiserte Aftenpostens journalistikk for å bygge på et ensidig og feilaktig faktagrunnlag, ble refusert med henvisning til at Aftenpostens fakta var den riktige faktaen, mener han. 

 

Ga opp å publisere innlegget

Lahnsteins innlegg den gang kom på trykk, etter omfattende «forhandlinger» om en rekke formuleringer. 

Erik Martiniussen ga opp - noe som endte med at han fikk det samme innlegget på trykk hos Dagbladet i stedet.

Han reagerer særlig på hvordan journalistene som har skrevet saken, selv får lov å gå gjennom kritikken mot dem. 

- Journalistene ender opp som både aktorer og dommere i saken. De satt på alle sider av bordet i debatten.

- Hvis jeg hadde skrevet alvorlige påstander mot enkeltpersoner og navngitte journalister, skjønner jeg det. Men jeg tok opp ganske prinsipielle spørsmål. Og det er ingen andre som blir kritisert i en avis, som får lov å redigere kritikken mot seg selv i forkant, sier Martiniussen. 

Det hele endte med at han «ga opp» Aftenposten som debattarena:

- En avis skal jobbe for en åpen og opplyst samfunnsdebatt. De kan ikke misbruke en faktasjekk på denne måten. Eller redigere hva andre skal mene - og særlig når det er debatt om avisas egen journalistikk, sier han. 

 

- Det er debattredaksjonen som vurderer

- Jeg sendte ditt innlegg til journalistene som har jobbet med saken, slik vi alltid gjør før vi publiserer kritikk av egen journalistikk.

Slik omtalte Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes praksisen i dialog med kritikerne i vår. Overfor Medier24 bekrefter han at det er slik, men understreker at det er debattredaksjonen som gjør de redaksjonelle vurderingene:

- Vi informerer journalistene om kritikk som kommer. Dersom journalistene har innspill eller informasjon som debattredaksjonen mener det er relevant og riktig å diskutere med debattanten før publisering, så gjør vi det. Som i dette tilfellet.

- Dersom journalistene har innspill eller informasjon som debattredaksjonen ikke mener er relevant, så viderebringer vi det ikke til debattantene før publisering. Det kan være hvis man tilbakemeldingene går på meninger, ikke faktiske påstander, sier Tornes.

- Og det er selvsagt debattredaksjonen som vurderes hva som publiseres, understreker debattredaktøren

Tornes sier det er viktig med kritikk av Aftenpostens journalistikk, som avisen bruker mye plass på.

- Men vi stiller de samme kravene til kritikken mot oss som andre som får kritikk, sier han.

 

- De fleste er glade for tilbakemeldinger

- Du sier at dere stiller de samme kravene, men dere har jo en dobbeltrolle og makt ingen andre som får kritkk, har?

- Det kan du si, men vi forsøker å unngå faktiske feil. Og å sende innlegget til journalistene for orientering er en kilde til å unngå slike feil. De fleste debattanter er glade for å få tilbakemeldinger på innlegget sitt. Og så blir det noen ganger uenigheter, sier Erik Tornes.

- En avis har først makt til å definere virkeligheten gjennom egen journalistikk - og så skal man i tilleg definere virkeligheten når noen kritiserer journalistikken. Er det riktig?

- Jeg ser poenget, men vi skal vurdere disse innleggene på samme måte som andre innlegg. For en tid siden besøkte vi Dagens Nyheter i Sverige, hvor debattredaksjonen var helt adskilt fra resten av huset. Jeg vet ikke om det er en god løsning heller, mener redaktøren.

- I Erik Martiniussens tilfelle endte det med at teksten kom på trykk hos Dagbladet. Siden dere ikke kunne trykke den på grunn av faktafeil, betyr det vel at de brøt god presseskikk?

- Nei, det mener jeg ikke. Det er selvsagt vanskeligere for en annen avis å faktasjekke kritikk mot vår journalistikk. Men jeg vil ikke ha noen mening om at de valgte å trykke det, sier Erik Tornes.

Og når det gjelder de mye omtalte innleggene fra Carl I. Hagen om klima, mener debattredaktøren er et godt eksempel:

- Jeg synes det er en fin sammenligning. Hagen ga vel selv uttrykk den gang for at vi ga vel mye tilbakemelding på faktiske påstander, og vi forsøkte å faktasjekke det innleget også. 

 

 

- Mediene forvalter så mye makt at de må være romslig med kritikk mot seg selv

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund, som også er sekretariat for PFU, advarer mot en utvikling der mediene redigerer og moderer kritikk mot seg selv.

Floberghagen understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag, når hun sier:

- Generelt så forvalter mediene så mye makt over hva som publiseres, både usaklig og saklig, at de må være romslig når de får kritikk mot seg selv.

- Journalister og redaktører er de fremste til å forsvare ytringsfriheten. De må være gode på å ta i mot kritikk - selv om de mener kritikken er feil eller usaklig. Da har mediene alle muligheter til å svare på kritikken i senere publiseringer, sier Floberghagen.

Og, hun advarer:

- Dersom de som omtales, opplever at pressen selv ikke vil ta i mot kritikk, kan det svekke troverdigheten.

 

- Bør også publisere «feil»

Floberghagen peker på at det er ingen andre som har mulighet til å redigere kritikk mot seg selv, slik mediene har. Og at man derfor ikke bør misbruke den makta, men være ekstra romslig:

- Det kan innebære å publisere noe man mener er feil og ikke legitim kritikk.

- Også hvis man mener at man da publiserer faktafeil?

- Ja, og det kan ofte være vanskelig å se forskjell på fakta og meningsinnhold. Men dette har som sagt mediene alle muligheter til å påpeke senere, dersom man mener det er riktig, sier Floberghagen.

 

Kan være brudd på god presseskikk

Generalsekretæren understreker at hun ikke ser noen klar tendens, annet enn de enkelte eksemplene som har vært.

Men historien viser at det faktisk kan være brudd på god presseskikk å ikke publisere kritikk mot seg selv:

- PFU får mange henvendelser fra folk som ikke kommer på trykk. Det er sjelden det er kritikkverdig; mediene har ikke trykkeplikt. Men for aktører som har krav på tilsvar, eller der man kritiserer mediene, kan dette være et poeng, sier hun.

Floberghagen viser til at PFU faktisk har felt medier som ikke har publisert kritikk mot seg selv.

Det skjedde i 2011, da Ringerikes Blad ble felt for å ikke trykke et leserinnlegg fra fotballspiller Rune Hagen. Hagen kritiserte avisen for å ikke publisere en sak han mente var viktig, så her var det altså to saker som ikke var publisert.

Men utvalget konkluderte med at pressen «bør være svært forsiktig med å avvise kritiske ytringer om egen virksomhet».