Hva var poenget med denne debatten, VG? Hvorfor la en som Fahad Qureshi få bekrefte Sylvi Listhaugs skremselsbilder og vrangsforestillinger?

• ADEL KHAN FAROOQ, journalist, forfatter og filmskaper

- Herregud, ropte jeg og klasket meg selv i panna da jeg fikk vite om VGs siste tv-debatt.

Frp-statsråd Sylvi Listhaug mot Fahad Qureshi fra Islam Net.

To tungvektere på hver sin ekstreme ytterkant skulle møtes til dyst for å avgjøre hvem av dem som har monopol på islam.

Det kunne knapt blitt mer underholdning for seerne, eller tabloid da, slik vi nyhetsnerder liker å kalle det.

Og Listhaug har ikke ligget på latsiden til opptakten til bataljen. Hun har faktisk vært på turné en bydel rundt i utlandet (!) for å spisse formen fram mot sin såkalte hellige krig hun kjemper på norsk jord.

Motstanderen, en mann på Norgestoppen av nettrollenes hatliste (okei, det er vel vi alle svartinger), er utfordreren.

Hver av dem har en kjerne av følgere som støtter dem i nederlag og suksess, og som uansett utfall vil hevde at deres kandidat vant, og at juryens poengtavle ikke var rettferdig.

Så hva kan gå galt?

Alt.

Når Qureshi starter kampen med å nekte å håndhilse på motstanderen fordi han blir «undertrykt» av sin kone, bruker Listhaug det som energidrikk for å starte slagene sine.

Listhaug bruker Qureshis dårlig spøk til å fortelle seerne om at dette er fremmed for henne og for det norske samfunnet.

Ett poeng til Sylvi.

For når Qureshi kaster ut agn og forventer en ørret på snøret, tenker han ikke på at haien Listhaug griper tak og kaster han ut i havet. Selv med dress for å gjøre seg husvennlig i både muslimer og ikke-muslimers øyne, er ikke Qureshi en ukontroversiell person.

Enkelte syriafarere, blant annet de norsk-somaliske søstrene fra Bærum, har hatt tette bånd til Qureshi gjennom hans organisasjon Islam Net, og han har også hatt det siste ordet når muslimske predikanter med ekstreme meninger har blitt invitert til Norge.

Mange med muslimsk bakgrunn, inkludert meg selv, blir oppgitt når Qureshi blir håndplukket til å gå tolv runder med Norges mest usympatiske statsråd.

For utenforstående som ikke kjenner islam noe særlig annet enn gjennom medienes dekning - hver gang en med muslimsk bakgrunn begår en grusom terrorhandling -  så framstår Qureshi nærmest som en gallionsfigur.

Men å tro at Qureshi representerer alle muslimer er som å tro at Sylvi representerer alle kristne.

Begge påstander er selvfølgelig ikke riktige. Qureshi kaster seg dessuten ut på dypt vann når han ikke vil svare på om han støtter steining, og Sylvi trenger ikke gjøre annet enn å smile fordi dette er nettopp akkurat det hun viser til når hun prøver å skremme oss nordmenn om de farlige verdiene som truer Norge.

For Qureshi avkler ikke bare seg selv med denne nølingen, men også alle andre muslimer som daglig må møte fordommer og skepsis på bakgrunn av sin tro.

Listhaug, en politisk broiler som har blitt en hel regjerings stemme, brukte kampen som en perfekt arena for å bekrefte den fremmedfrykten kjernevelgerne hennes har til alt som er ukjent og lenger syd enn Sør-Spania.

Skremselsbildet hun maler er egentlig en vrangforestilling, men som utrolig nok bekreftes gjennom Qureshis væremåte og holdninger.

Det er lov til å ikke håndhilse på det motsatte kjønn, men å begrunne det med sin religiøse overbevisning vil bare høste respekt hos Qureshis supportere og gi næring til islamhatere.

Og for den vanlige mann i gata som sitter på gjerdet, redd for det han ikke kjenner så mye til, kan slike kamper bli utslagsgivende i et valg som kan avgjøre hvilken retning vi som nasjon ønsker å ta i fire år.

VGTV, arrangøren av kampen, må også ta sin del av skylden for at kampen ble en parademarsj for Listhaug.

For muslimer og andre, som får inntrykk av at mediene kun lar en muslim komme til ordet når han eller henne enten må ta avstand fra terrorhandlinger - eller på en eller annen måte støtte terrorhandlinger, vil slike debattanter svekke tilliten man har til mediene - i en tid med såkalte «falske nyheter».

Dessuten er det frustrerende for både muslimer og kristne at det kun er Qureshi og Listhaug som fra hver sin ytre fløy får representere verdens to største religioner i en slik type debatt.

De får ingen motstand fra andre muslimer eller kristne som ikke deler deres menneskesyn eller verdier, og hele debatten blir dermed en farse.

For samfunnsdebattens skyld hadde det vært best om statsråd Listhaug fikk møte den vanlige muslimen i gata som verken inviterer hatpredikanter til Norge eller som nekter å håndhilse på kvinner.

Den vanlige muslimen finnes det laaaangt flere av, og da vil kampen dessuten bli mye jevnere og spennende.

I dag var den hverken fair eller produktiv. Kun tabloid og en skam for journalistikken.

K.O.