- SVEIN GRAFF, direktør for kommunikasjon og samfunn i Norges Fotballforbund. Graff har bakgrunn som journalist og vaktsjef i NRK, TV 2 og Laagendalsposten.
Forfatter, rådgiver og foreleser i intervjuteknikk, Svein Tore Bergestuen, skrev nylig kronikken «Fra avhør til intervju» sammen med de to politioverbetjentene Asbjørn Rachlew og Geir-Egil Løken. I kronikken problematiserer de hvordan journalister stiller spørsmål, respekten for dem de snakker med og hvordan de bruker deres viktigste redskap, intervjuet.
Mens politiet gikk vitenskapelig til verks og erstattet gamle avhørsformer med moderne intervjuteknikk, har deler av media gått motsatt vei: fra intervju til avhør med fotballtidsskriftet Josimar i spissen. Men først: Josimar fortjener ros for å rette et kritisk blikk mot mye av det som skjer i norsk og internasjonal fotball, og er et viktig alternativ til de tradisjonelle mediene. Men intervjumetodene og sjangerblandingen mener jeg er problematisk.
Arresterer meninger
«Journalister som gjør intervjuer uten en bevissthet rundt bekreftelsesfeller, står i fare for å gå rett i dem», påpeker Bergestuen, Rachlew og Løken i sin kronikk. Journalistene i Josimar stiller hyppig tendensiøse spørsmål, før de har sondert og testet alternative forklaringer. Spørsmålene er fulle av premisser, og legger ofte opp til å bekrefte en hypotese journalisten selv har. Kvalitetssikret og helhetlig metodikk er fraværende.
I kjølvannet av Martin Ødegaards Instagram-post der han kritiserer timingen for publiseringen av Ada Hegerbergs intervju i Josimar, ble jeg intervjuet av journalist Lars Johnsen. I denne saken ba jeg om å få spørsmålene skriftlig da jeg har dårlig erfaring med telefon-intervjuer med tidsskriftet. Svar blir utelatt, tas ut av sammenhengen og intervjuobjektet har nødt til å komme dårlig ut uansett hvilke svar som er gitt.
Josimar sendte meg en rekke spørsmål, som jeg besvarte etter beste evne. Deretter mange oppfølgingsspørsmål. Underveis arresterte Josimar meningene mine. Tross klare bekreftende svar på lukkede spørsmål ville ikke journalisten akseptere det jeg mente.
Utdrag fra intervjuet:
«Forsikret du deg om at Martin Ødegaard var satt inn i konteksten da han skulle poste på Instagram?«
«Leste du selv intervjuet?»
Jeg svarer ja på begge spørsmål før Josimar følger opp med dette spørsmålet:
«Du sier Martin Ødegaard var innsatt i konteksten og du hadde selv lest intervjuet da han viste deg meldingen. Kritikken fra Ada Hegerberg er rettet mot NFF, ikke mot spillerne på landslaget, og står i sammenheng med «100 år med norsk kvinnefotball» – i en 130 siders spesialutgave der mange, inkludert nåværende elitedirektør Lise Klaveness og VM-spiller Emilie Haavi, kommer med lignende kritikk.I Instagram-innlegget skriver Ødegaard at Ada Hegerberg «forstyrrer landslagets forberedelser», og at Hegerberg bør «respektere landslaget vårt» – beskrivelser som ikke stemmer og dessuten er frakoblet konteksten. Har dere faktisk forstått innholdet i intervjuet og sammenhengen det står i?»
Josimar godtar altså ikke at Martin Ødegaard mener at Hegerberg forstyrrer landslagets forberedelser ved å påpeke: «beskrivelser som ikke stemmer». Er dette objektiv journalistikk?
Indignerte og konspiratoriske
I den aktuelle saken som publiseres innleder Josimar med en lengre subjektiv tekst før intervjuet kommer. Josimar blander kommentar- og nyhetssjangeren fortløpende, og som VGs kommentator Leif Welhaven påpekte på Twitter: «Er det fair å pakke inn sitater på den måten Josimar gjorde fredag, der skribentens meninger setter så klare premisser?».
Rollen som objektiv journalist har Johnsen for lengst forlatt. Alle spørsmål bærer påfallende preg av å forsvare Ada Hegerberg. Dette skjer etter at agenten hennes Alain Naiegon uttalte til VG at han er svært skuffet over at Josimar publiserte intervjuet rett før VM, og han sier hun aldri hadde svart på spørsmålene hvis hun hadde visst at det ville komme ut rett før VM. Det var nøyaktig dette hun ville unngå. Når spillerens egen agent reagerer er det kanskje ikke så rart at andre er kritiske?
Likevel sliter Josimar åpenbart med å akseptere at Martin Ødegaard i likhet med Leif Welhaven, Brede Hangeland, Gunnar Stavrum, Reidar Sollie, Morten Pedersen og andre mener noe om timingen for kritikken tre dager før Norges åpningskamp i VM.
Josimar-journalistene framsto indignerte og i retning konspiratoriske i sin oppfølging av saken. De samme journalistene fremhever sterke personlige meninger i sosiale medier i de samme sakene de dekker redaksjonelt som nyhetsjournalister. Dermed blir journalistene aktører. Skillet mellom nyhetssaker og meningsbæring er helt essensielt, men i Josimar altfor ofte en lapskaus.
Felt i PFU
Josimar ble i mars dømt for brudd på god presseskikk på fire punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, 4.5, 4.14 og 4.15.
PFU kommer med en interessant bemerkning i sin oppsummering: «PFU viser til VVP 4.15, som sier at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk». Dette illustrerer Josimars manglende rolleforståelse, som også går igjen i intervjuer og redaksjonelle saker.
Det er ikke greit å tukle med sjangere og blande kommentarsjangeren inn i nyhetssakene. Josimar er et friskt tilskudd til den tradisjonelle sportsjournalistikken, og Norges Fotballforbund, klubber og enkeltpersoner må tåle tøffe kritiske spørsmål. Men Josimar er også avhengig av tillit og troverdighet. Derfor bør de øke bevisstheten rundt bekreftelsesfeller, så de ikke går i flere i fremtiden.
Åpent sinn og ønske om objektivitet er fremmed for journalist Lars Johnsen. Åpne og nøytrale spørsmål er erstattet av karaktertistikker av intervjuobjektets meninger. Du blir arrestert for meningene i svarene.
Landslagssjef Lars Lagerbäck oppsummerer sitt forhold til media kortfattet: «Frågan er fri – svaret er fritt». Det kan være en god læresetning også for media. For det er fortsatt en lang vei å gå for å ivareta objektiv journalistikk.
