Tirsdag ble det klart at NHST, som eier Morgenbladet og Dagens Næringsliv, tar drastiske grep som følge av koronakrisen ved å kutte 70 millioner og permittere 19 ansatte.
Dette kommer som en direkte følge av en omfattende annonsesvikt i hele bransjen etter koronautbruddet.
Fra før er det kjent at en rekke små, mellomstore og store medier tar straksgrep for å hindre konkurser – som en følge av at myndighetene har stengt ned Norge. For å nevne noen:
Også vi i Medier24 har tatt grep for å unngå å gå dukken. Og dette er bare starten på et ras av medier som kommer med samme nødløsninger.
I første omgang vil tiltakene føre til mindre demokrati ved at det blir færre vaktbikkjer til å stille kritiske spørsmål i en fase av koronautbruddet – hvor vi trenger den fjerde statsmakt mer enn noen gang. Det er alvorlig for pressens demokratiske funksjonsevne – og svulstig nok: For Norge.
Det fremstår litt pussig at Kulturdepartementet, som har ansvar for det mediepolitiske feltet, prioriterer strakstiltak med kompensasjonsordninger for idrett, frivillighet og kultur før journalistikk – når mediene er de eneste som er på «Liste over virksomheter med kritisk samfunnsfunksjon og nøkkelpersonell (…)».
En skulle tro at samfunnsviktige funksjoner burde ligge ganske langt opp på prioriteringslista for et departement med begrenset ansvarsområder i en krisesituasjon. Likevel er det ikke presentert noe særlig strakstiltak spesifikt overfor mediene, utover å sikre enkelte redaksjonelle småbarnsforeldre barnehageplass, en fremskyndet mediestøtte som treffer for snevert – og en instruks overfor Medietilsynet om å se litt slepphendt på ting, for å sette det på spissen.
Høyres mediepolitisk talsmann, Tage Pettersen, skriver i en kronikk, blant annet:
«(..) Så lover jeg at vi sammen skal jobbe for å sikre den øvrige delen av mediebransjen. I første omgang tar jeg med meg alle innspillene bransjen har gitt meg de siste dagene for å inkludere treffsikre tiltak i de kommende «krisepakkene» som regjering og storting skal jobbe med».
Det er bra at det varsles flere tiltak, for dette er småpenger og ikke i nærheten av det som trengs for å sørge for at mediene kommer over kneika. En rekke medieorganisasjoner jobber nå på spreng med å gi innspill til departementet over hvilke tiltak som nå gjennomføres umiddelbart.
Mediebedriftenes Landsforening ba onsdag kulturminister Abid Raja (V) om en tiltakspakke for å sikre at norske medier overlever koronakrisen.
Tiltakene er estimert å koste én milliard:
- En kompensasjonsordning på 600 millioner for bortfallet av annonseinntekter
- 100 millioner i ekstra mediestøtte som går utover og favner bredere enn dagens produksjonstilskudd
- 300 millioner i midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene.
Dette kommer i tillegg til arbeidsgiveravgiften senkes med fire prosentpoeng i to måneder – som treffer godt. Men det kreves mye mer.
Jeg har snakket med en rekke medieledere i tradisjonelle mediekanaler, i gründermedier og alt fra lokal- til riksradiosegmentet. Alle melder om det samme: Det er alvorlige tilstander og det kreves tiltak nå.
Derfor må kompensasjonsordningene også treffe mye bredere enn eksisterende pressestøttemottakere - og kanskje kan man la permitterte redaksjonelle medarbeidere få jobbe?
Det handler om politisk vilje til å agere før det er for sent – og hvis man kan vurdere å beile ut dødsdømte Norwegian med milliarder, så kan man sørge for å opprettholde pressens demokratiske funksjonsevne med én milliard.
En rekke medier melder om leserrekorder i disse koronatider, der vi ser at publikum henvender seg til informasjonskilder de kan stole på. I tillegg får en rekke journalister sinte e-poster og meldinger fra publikum som irriterer seg over at vi publiserer enkelte koronasaker forbeholdt abonnenter.
Vi er helt avhengig av at norske redaksjoner holder hodet over vann og de viktigste tiltakene kommer fra Kulturdepartementet. Vi journalister lever ikke av luft og kjærlighet, men akkurat nå trenger vi flere hundre millioner for å sikre vår evne til å utføre vår samfunnsviktige funksjon.
Nå må gode krefter i Kulturdepartementet kjappe seg.
Før det er for sent.
