Den siste uka har kulturminister Abid Raja fått kritikk fra flere ulike hold for å ikke ta ansvaret for å hjelpe en mediebransje i krise. Og kritikken er betimelig.
Raja har rukket opp hånden og sørget for strakshjelp til idretten, frivilligheten og kultursektoren. Men ikke mediene. Dette til tross for at det er det eneste feltet han har ansvaret for som innehar en samfunnsviktig rolle i koronakrisen.
Det er ikke bare helt utrolig – det er uforståelig.
Medienes betydelige annonsesvikt er nå på et så alvorlig nivå at det har ført til en rekke permitteringer av redaksjonelle årsverk. Det gjør journalistikken mye dårligere ved at medienes samfunnsrolle svekkes – og det i en tid der regjeringen karrer til seg makt.
Nå trenger vi mer journalistikk – ikke mindre.
I Dagsnytt 18 fredag uttalte generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund at mediene ikke treffes godt nok av de eksisterende krisepakkene og at det er behov for en egen mediepakke. Årsaken er enkel:
Vi kan ikke permittere journalister i en tid hvor vi trenger dem som mest. Hva skal vi gjøre om mikrofonene, pennene og spørsmålene forsvinner? Hvem skal få opp konsekvensene for helsevesenet, næringslivet, folkehelsen og en rekke andre ting?
Som Floberghagen sa:
– Kulturministeren utfordret oss på å svare på en del spørsmål om hvordan denne ordningen som er lansert, kan tilpasses bedre mediebransjen – og det skal vi selvfølgelig svare på. Problemet nå er at vi tror ikke den ordningen uansett vil være det som treffer for å opprettholde full journalistisk kraft.
Men det gikk neppe inn til medieministeren, som tidligere fredag måtte gi etter for presset og kalle inn til et hastemøte med mediene. Men heller ikke der hadde han med seg tiltak som ville kunne fungere – til tross for at alarmen har ult i flere uker allerede.
I Dagsnytt 18 valgte han heller å understreke at mediene er viktige, har en samfunnsviktig rolle – og at de kan benytte seg av eksisterende krisepakker - i tillegg til noen enkeltordninger via Medietilsynet.
Men beregninger fra Mediebedriftenes Landsforening viser at for eksempel kontantstøtteordningen treffer svært dårlig – og er faktisk ikke i nærheten av å kompensere for fallet i annonseinntektene.
Trond Giske, mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, henviste til de samme beregningene i debatten:
– MBL har tatt et utvalg på 10 aviser som har et tap på 15 millioner kroner og vil med de støtteordningene som er vedtatt, få 50.000 kroner i støtte. Hvor skal de ta de 14.950.000,- kronene fra?, sa Giske og fikk til svar fra Abid:
– Det er simple poeng fra Giske som jeg tenker det ikke er tid for å svare på.
Wow. Sa medieministeren virkelig det? Det er jo nettopp dette det handler om!
Det var direkte pinlig å se at vi har en medieminister som hopper bukk over det som er kjernen i problemet, nemlig at ordningene han viser til – ikke vil fungere tilstrekkelig.
Det hjelper ikke å be om innspill og kalle inn til møter, om du ikke har tenkt å bruke det til å komme med reelle tiltak. Mediene har svart på alt politikerne har spurt om – nå må tiltakene komme. Og vil ikke statsråden finne løsningene, så må Stortinget stille opp.
Det er nemlig ikke mangel på bevis fra en sektor som sliter noe voldsomt. Presseorganisasjonene har for lengst varslet fra om konsekvensene og hvilke tiltak de mener bør iverksettes umiddelbart.
– Aviser som forsvinner, de kommer ikke tilbake. Det har vi ikke råd til, fortalte Tomas Bruvik i Landslaget for Lokalaviser (LLA) til Medier24 fredag.
Og det er nettopp her perspektivet må være nå: Hvis det ikke kommer på plass strakstiltak nå, så faller lokalaviser, lokale radiokanaler, frittstående fagmedier og en rekke andre redaksjonelle miljøer – én etter én.
Det har vi nemlig ikke råd til.
Abid Raja må lytte til presseorganisasjonene som ber om en annonsekompensasjonsordning – og han må rope høyt til finansminister Jan Tore Sanner om hvilke konsekvenser det får om demokratiet svekkes ytterligere.
I våre naboland Sverige og Danmark har de allerede lagt fram egne tiltakspakker for mediene, men her i Norge må kriserammede journalister ta til takke med stusslig ordninger som ikke treffer godt nok.
En skulle tro at en kulturminister fra Venstre klarte å argumentere godt i regjeringen for at en krisepakke til mediene er helt nødvendig nå, men da må statsråden ha forstått alvoret først.
De neste dagene vil vise bransjen om vi må permittere ytterligere – eller om vi kan forvente å få en egen mediestøtte i en usannsynlig krevende krise.
Dersom enda flere journalister skal ut av tjeneste, så er det en betydelig svikt fra regjeringen.
Det ansvaret ligger i så fall på skuldrene til Abid Raja.
