- ABID RAJA OG KRISTIN ØRMEN JOHNSEN, henholdsvis kulturminister og leder av Stortingets familie- og kulturkomité. Svarer Espen Skoland i Discovery.
Hver eneste dag ruller enorme mengder pengespillreklame over TV-skjermer og nettbrett i norske hjem. Dette til tross for at vi både har en enerettsmodell for pengespill av hensyn til sårbare spillere, og et reklameforbud for dem som ikke har tillatelse til å tilby pengespill i Norge.
Det er allerede forbudt etter pengespilloven å markedsføre pengespill som ikke har norsk tillatelse, men vi har ikke kunnet håndheve det norske forbudet overfor aktører som holder til i utlandet – før nå. Nå gjennomfører vi endringer i kringkastingsloven slik at vi kan iverksette konkrete tiltak for å stoppe reklame for pengespillselskaper som ikke har tillatelse i Norge. Lovforslaget går ut på å gi Medietilsynet hjemmel til å kunne pålegge norske TV-distributører og internettleverandører å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til slik markedsføring som formidles i fjernsyn eller audiovisuelle bestillingstjenester.
For oss er dette et verdivalg. Ja, det kan bli økonomiske konsekvenser for kringkastere som mister reklameinntekter, men vi mener at hensynet til de med spilleproblemer og deres pårørende uansett skal veie tyngst. Over 120 000 mennesker har et problemfylt forhold til pengespill. Syv av ti telefonsamtaler til hjelpelinjen om pengespill dreier seg om spill som tilbys av utenlandske spillselskaper. Vi har sett eksempler på hvordan spilleavhengighet kan få tragiske konsekvenser for enkeltmennesker, og da er det moralsk riktig å sette en stopper for aggressiv reklame som lokker nordmenn med bonuser og gratisspill.
Samtidig er spill også en hyggelig rekreasjonsaktivitet for mange, derfor er det regjeringens oppgave å regulere pengespillmarkedet slik at lotterier og pengespill tilbys i trygge og ansvarlige former. Reguleringen innebærer også at vi unngår pengespillselskaper som kun er ute etter å maksimere profitt, og heller kan bruke overskuddet til samfunnsnyttige formål, idrett og kultur.
Noen vil hevde at vi ikke har rett til å gjøre dette, og at forslaget vil få store økonomiske konsekvenser for TV-selskapene som ikke lenger får sende pengespillreklame. For å ta det første først. Det nylig reviderte AMT-direktivet har klargjort at Norge har et handlingsrom til å iverksette tiltak mot utenlandsk pengespillreklame, selv om sendingene kommer fra et annet EØS-land. Det handlingsrommet benytter vi oss av nå når vi foreslår at Medietilsynet skal få hjemmel til å håndheve forbudet. Etter pengespilloven er det forbudt å formidle pengespill uten tillatelse i Norge, og det omfatter også markedsføringen av slike spill. Selv om de TV-kanalene som trosser dette forbudet er etablert i utlandet, retter de sendingene sine utelukkende mot det norske markedet. Dette ser vi ved at pengespillreklamene er på norsk, bruker norske kjendiser som talspersoner og oppgir premiesummer og bonuser i norske kroner.
Og apropos kroner, la meg svare ut det med potensielle økonomiske konsekvenser. Det er en ganske forutsigbar kritikk. Ja, Oslo Economics har utredet og bekreftet at et bortfall av inntekter kan gå utover innkjøp av norsk innhold. Men samtidig slår utredningen fast at konsekvensene sannsynligvis ikke vil bli så dramatiske som TV-selskapene selv hevder.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for norsk innhold og TV-produksjon, men det å tillate store mengder pengespillreklame er ikke veien å gå. I tillegg vet vi hvor viktig norsk innhold er i konkurransen om seerne, og tror med det at dette ikke kommer til å gå dramatisk ut over norsk innhold. Et annet poeng er at forslaget vil føre til en bedre konkurransesituasjon, for eksempel når det gjelder sportsrettigheter. Utenlandske medier som retter sendingene sine mot et norsk publikum vil ikke lenger få den konkurransefordelen at de kan sende pengespillreklame. Det vil gjøre det enklere for norske medier å konkurrere om sportsrettigheter i fremtiden.
Dette forslaget har vært viktig for meg og regjeringen å få på plass. Det er god pengespillpolitikk, god mediepolitikk og god sosialpolitikk. Vi har lyttet til folk som er lut lei av pengespillreklame på TV, vi bidrar til likhet for norsk lov og like vilkår for norske og internasjonale medieaktører. I tillegg tar vi hensyn til de som sliter med spilleavhengighet og deres pårørende.
I altfor lang tid har nordmenn måttet se pengespillreklame på TV. Reklame som altså allerede er forbudt etter pengespilloven. Nå utnytter vi det handlingsrommet AMT-direktivet gir oss og sier stopp. Det holder nå.
Rettelse: I en tidligere utgave av denne kronikken stod det at det er 120.000 pengespillavhengige i Norge. Det riktige er 120.000 mennesker som har et problematisk forhold til pengespill.
