Abid Q. Raja er kjent i pressen for å snakke rett fra levra – som jo har gjort ham til en svært attraktiv mann å intervjue for norske journalister.
Nå som han skal til bords med kongen, så trenger vi ikke lenger en tabloid bajas, men en som gjennomfører og utvikler mediepolitikken.
Kostet dyrt for seriøse publikasjoner
De samme journalistene som jager sitater fra Raja har blitt færre. Langt færre. Og rammevilkårene de jobber under er tøffere, arbeidslivet mer krevende og oppgavene har aldri vært så komplekse som nå. For å ikke snakke om den globale konkurransesituasjonen om folks tid.
Behovet for en fremtidsrettet mediepolitikk har aldri vært større.
Nettopp derfor det er krevende at Erna Solbergs regjeringer har systematisk nedprioritert å satse på mediefeltet. Ta for eksempel Sundvolden-plattformen til Høyre og Fremskrittspartiet i 2013. Der lovte regjeringen en plattformnøytral mediestøtte. Det gjorde de også i Granavolden-erklæringen.
Har vi det til det fulle i dag?
Eller at de skulle «Begrense NRKs mulighet til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag». Med ulike formuleringer har Erna Solbergs regjeringer sagt det samme gjennom alle disse årene.
Men har de gjort noe med det?
Hva med da Venstre kom inn i regjering og skulle skattlegge de globale gigantene – og regjeringen ble enige om å «arbeide for at internasjonale medieaktører som opererer i Norge må forholde seg til norske konkurransevilkår». Har det kommet en Facebook- og Google-skatt? Ikke?
Så gjenstår det å se om Siv Jensens løfter om skattlegging av internasjonale giganter forblir tomme, eller om Jan Tore Sanner tar opp tråden når han tiltrer som finansminister. Vi har fått løfter om støtte før – uten at det nødvendigvis har ført noen vei. I mellomtiden har det kostet dyrt for seriøse publikasjoner.
Dette må du sette deg inn i
Abid Raja er visstnok vant til å gå sololøp i Venstre – og kilder tett på ham sier at Abid gjør som Abid vil. Alltid. En av Trine Skei Grandes styrker som kultur- og medieminister har vært at hun evnet å bygge lag, lytte til aktørene og skape forståelse internt i regjeringen at mediestøtte er demokratistøtte. Og viktigst av alt:
Hun skjønte hva hun snakket om.
Og ingen kan ta fra henne det faktum at hun klarte mer på to år enn alle sine forgjengere til sammen – gjennom å ha levert en mediestøttemelding, kulturmelding, ny NRK-finansiering – og ny medieansvarslov.
Men det sier mer om Skei Grande enn de andre. For siden 2013 er ikke merittene til Erna Solbergs regjeringer særlig imponerende på mediefeltet. Nå har hun derimot lagt et fundament som den ferske statsråden må spille videre på.
Og Abid kommer langt om han leser seg opp på nullmoms, pressestøtte, nettnøytralitet, NRKs posisjon opp mot de kommersielle, mediestøtteråd, konkurransen med globale giganter, implementering av medieansvarsloven, arkivloven, innsynsrett og en rekke andre trusler mot mediene.
For det er veldig enkelt, Abid:
Dersom pressen svekkes ytterligere, så kan vi ikke lenger passe på makta i henhold til den høye standarden vi setter for oss selv – og som er grunnen til at vi er verdensmestere i pressefrihet – år etter år.
Derfor må vi konkurrere på like vilkår, ha gode rammebetingelser – og få hjelp i en overgangsfase mens vi jobber steinhardt med å finne nye inntektsstrømmer.
Svaret er ikke alltid mer penger – slik mange i pressen roper om. Kanskje kan det være nok å skru på noen modeller som ikke favoriserer eldgamle forretningsmodeller – og sørger for at innovasjonskraften øker. Det hadde heller ikke skadet om man omfordelte støtten – og i så måte sørget for at politikerne holdt seg langt unna fordelingen, slik det praktiseres i dag.
En glimrende mulighet
Abid Raja representerer et parti som sier de er opptatt av åpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Kjernen i kulturfeltet er å legge til rette for gode samtaler – og en opplyst befolkning.
Her har du en glimrende mulighet til å sette et fotavtrykk som vil bety mye for veldig mange – og med hardt arbeid kommer du langt. Oppgavene står i kø og det er liten tid å miste.
Nå som du blir den fjerde medieministeren på seks og et halvt år, så er det på tide å levere varene.
Det begynner nemlig å bli ganske prekært.
