Fredag er det varslet en ny krisepakke fra regjeringen, som er ventet å ha stor innvirkning på økonomien i det norske næringslivet – og særlig for små- og mellomstore bedrifter.
Regjeringen kommer da med en ny tiltakspakke på ca. fem milliarder kroner. I det inngår det at drøyt halvparten skal gå til å styrke gründer- og vekstbedrifter, får Medier24 opplyst fra en kilde tett på prosessen.
I samme åndedrag blir det også klart at det ikke kommer noen spesifikke krisetiltak rettet mot mediene nå. Det bekreftes av to ulike kilder med kjennskap til saken. Dette kommer til tross for at medieorganisasjonene har trykt på den store røde knappen og gjort det tydelig at alarmen nå uler. Høyt.
Samtidig som politisk ledelse i Kulturdepartementet tilsynelatende somler med å få på plass krisetiltak, permitteres journalister og mediefolk over en lav sko. Og det med en statsråd som gjemmer seg bak ikke-svar og som ellers, så langt, har vært en tilnærmet usynlig politisk figur overfor en kriserammet medieindustri.
En rekke medieorganisasjoner har hatt et håp om at mediene skal bli prioritert i en krisepakke nå på fredag, men slik blir det ikke. Det som derimot kan treffe mediene da er tiltak overfor de små gründerselskapene og innovasjonsmiljøene i bransjen.
Det er bra. Men det er langt fra nok.
Vi trenger spesifikke tiltak rettet mot de redaksjonelle mediene – og vi trenger tiltakene nå. Torsdag kveld fortalte Dølen-redaktør Tone Sidsel Sanden i Dagsnytt 18 at 80 prosent av annonsemarkedet i avisa er borte. Medier24 kunne også torsdag fortelle at Radio Metro har permitterte alle sine ansatte.
Dette kommer på toppen av en rekke permitteringer og ekstraordinære tiltak i de største konsernene.
Det kan føles rart å kritisere regjeringen for å bruke mye tid, når de har fått en helt usedvanlig komplisert og alvorlig situasjon slengt i trynet.
Men hvorfor prioriterer Kulturdepartementet å komme med tiltak rettet mot en rekke av sine sektorer som idrett, kultur og frivillighet – bortsett fra mediene? Og det særlig når mediene er både kraftig utsatt – og pekt på som å inneha en viktig samfunnsfunksjon? Det er vanskelig å forstå.
Årsaken til at krisepengene lar vente på seg, er at man går gjennom faktagrunnlaget fra medieorganisasjonene – og at departementet har behov for å utrede tiltakene ytterligere, sier en kilde.
Torsdag ble det klart at en rekke medieorganisasjoner går sammen om å kreve godt over én milliard kroner i en ekstraordinær støtte for å kompensere for den totale svikten i annonsemarkedet.
Der ramser de opp en rekke kloke tiltak som:
- Kompensasjonsordning for dokumentert bortfall av annonseinntekter: inntil 600 mill. kr
- Ekstra mediestøtte som går utover og favner bredere enn dagens produksjonstilskudd, inkludert krisehjelp. Her må lokal- og nisjemedier prioriteres: inntil 200 mill. kr
- Midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift de neste fire månedene (to terminer): ca. 300 mill. kr
- Statlig kjøp av annonseplass til informasjon fra stat og kommuner i norske redaktørstyrte medier under lov om redaksjonell fridom i media: inntil 200 mill. kr
- Raskest mulig iverksette mva-fritak for digitale tidsskrifter
Dette er fornuftige strakstiltak som bør veie tungt når Abid Raja nå skal i regjeringskonferanser og ekstraordinære statsråd.
Etter det jeg forstår, utredes det også nå en mulighet for å la permitterte journalister jobbe – i tillegg til å nettopp gi mediene både en direkte og indirekte pengestøtte som en følge av koronautbruddet.
Én kilde med innsyn i prosessen sier at regjeringen jobber spesielt opp mot de minste mediene – som de skal være ekstra bekymret for.
Det er mange sektorer som nå skal reddes i en særdeles krevende tid for regjeringen. Og det er mange som nå jobber særdeles bra med å få på plass løsninger som vil kunne lindre situasjonen for en presse som sliter noe voldsomt. For eksempel er Høyres Tage Pettersen en som med fordel kan løftes fram som en som har skjønt alvoret – og som jobber utrettelig med å finne politiske tiltak. Han i tillegg til enkelte mediepolitikere fra opposisjonspartiene.
Situasjonen overfor de redaksjonelle miljøene i Norge har gått fra å være god – til å bli særdeles dårlig – på kort tid. Ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak. Så her gjelder det å erstatte ord med millioner, eller milliard.
Nå er det ikke lenger snakk om uker, men dager før konsekvensene er så store at medienes vaktbikkjerolle er alvorlig ute å kjøre.
Da trenger vi en informert statsråd som kan fronte næringa inn mot en statsminister og finansminister som lytter til mange av sine egne som nå ber om krisepenger til ulike bransjer.
Det å gi mediene krisestøtte, er som å gi en vitamininnsprøyting i demokratiet. Det motsatte er å se det visne. Vi trenger journalister på jobb for å forstå hva som skjer med samfunnet vårt.
Det ansvaret ligger nå på bordet til Abid Raja.
