Hva driver egentlig en kommune med, spurte Adresseavisen og flyttet til Åfjord for ei uke. Svaret? Mer enn du aner

Nylig tok Adresseavisens journalister Aagot Opheim, Grete Holstad og fotograf Rune Petter Ness båten over til Åfjord kommune, som ligger på Fosen i Sør-Trøndelag.

Der jobbet de en uke med prosjektet «Livet med kommunen», som i all hovedsak handlet om å finne ut hva en kommune gjør og hvordan det påvirker innbyggerne.

– Vi ville finne ut hva kommunen betyr for de som bor der. En av argumentene for kommunereformen er beste kommunale tjenester. Men hva er egentlig de tjeneste og greier de små kommunene å gi kvalitetsmessig gode tjenester til sine innbyggere? Det ville vi finne ut av, sier Opheim.

Derfor valgte de Åfjord med sine nesten 3.300 innbyggere. Den er litt mindre enn en mediankommunen i Norge og kan derfor være relativt representativ når det kommer til det en kommune gjør.

– Som mange mener er for små til å kunne gi gode nok tjenester, skyter Grete Holstad inn.

Kommunen følger deg hele livet

8. juni vedtar Stortinget den fremtidige kommunestrukturen og regjeringen har varslet at de ønsker færre kommuner. Det betyr tvangssammenslåinger.

Spiller det noen rolle?, spurte Adressa-journalistene seg og dro ut for å snakke med folk.

Det ble studiofotografering på kjøpesenteret av de som ønsket, reportasjer om ungdomslivet i kommunen, de ble med en hjelpepleier på jobb og reiste små og store debatter.

– I debatten om kommunereformen, så glemmer man litt hva en kommune gjør for deg. Livet med kommunen starter før du blir født og de gir heller ikke slipp på deg før etter at du har havnet i grava, sier Holstad og blir supplert av Opheim som ramser opp:

Svangerskapskontroll, jordmor, helsesøster, kommunelege, barnehage, skole, idrettsanlegg, kulturskole, bibliotek, kino, reguleringsplaner, byggesøknader, helse- og omsorg og til slutt gravlegging.

Brukte flere journalistiske virkemidler

Det var Aagot Opheim som fikk ideen til kommunesatsingen.

Adresseavisen har tidligere brukt en uke sammen med en skoleklasse, noe de har fått flere priser for - blant annet under medieprisene fra MBL tidligere i år.

Og en slik metode har gitt mersmak, skal vi tro journalistene. For hele redaksjonen har bidratt på en eller annen måte:

• Livestudio og kartgrafikk via crowdsource der innbyggerne og Adressa-teamet la inn bilder og tekst.
• Interaktiv grafikk der man festet GPS på hjelpepleier til «Bli med hjelpepleieren på jobb»
• Dronevideo med 1/3 av de kommunalt ansatte deltok.
• Fotografering av folk i kommunen.
• Videoreportasjer før og under selve Åfjord-uka.
• Journalistikk på nett og i papir.

Ville møte vanlige folk

Og det var et poeng for avisen å ikke boltre seg utover rådhuset en uke, men heller møte åfjordingene der de bor.

Avisen skrudde ned nyhetsterskelen en hel del for teamet denne uka, som ikke nødvendigvis var ute etter knallharde nyheter, men historier.

Det ble reportasjer med russen som uttalte «Vi møter de samme folkene på fest», avisen festet en GPS på en hjelpepleier og fulgte henne gjennom hele arbeidsdagen (som senere ble utviklet grafisk og interaktivt og som du kan se her), de lagde en interaktiv dronevideo der alle ansatte i kommunen var invitert til å bli med og de speilet det folk mener gjennom flere reportasjer.

– Det ble ikke mange vanlige nyhetssaker med konflikt, men heller det å være embeddet, så vi sank nyhetsterskelen en hel del, sier Holstad.

– Og så møtte vi en flyktningefamilie som kom som kvoteflyktninger direkte fra Libanon til Åfjord den uka vi var der. De trenger hjelp fra kommunen til alt, sier Opheim.

Redaksjonen hadde også en spalte på nett de kalte «Åfjord-loggen via live studio» der de tok med stort og smått om kommunen og folkene de møtte. Der dekte de også kommunestyret live.

Teamet bodde på hotell i Åfjord og kom nært på befolkningen. Den nevnte live-spalten på nett hjalp dem også å få innpass:

– Vi ble så godt mottatt da vi kom dit. Uansett hvor vi dro, visste folk hvem vi var. Russen kom bort og ville snappe med oss og uttalte «Dokker er jo kjendiser!!!», ler Opheim.

Det ga redaksjonene flere gode historier. Avisen lagde også en satsing på nett der folk kunne tagge seg selv på et kart i kommunen, men det ble ikke brukt så mye, sier journalistene.

I tillegg til disse to og fotograf Ness, var flere i redaksjonen med i kulissene. Ingrid Meisingset lagde digitale grafikker, Jonas Nilsson ordnet digitale historier, Espen Rasmussen hjalp til journalistisk, Espen Bakken tok dronefoto og Trygve Lundemo og Terje Eidsvåg skrev kommentarer, sier de.

Forberedte seg godt

Adresseavisen begynner å bli dreven på å ta deler av redaksjonen ut av lokalene i Trondheim, noe de gjorde i betydelig grad under 10C-prosjektet.

For andre som vurderer liknende prosjekter, så mener Opheim at nøkkelen ligger i gode forprosjekt:

– Det viktigste er å ha noen idemøter med ledere på huset og involvere en del av disse superfolka våre (utviklere, grafikere osv).

Men det var ikke alltid at planleggingen gikk som det skulle. Da måtte man være kreativ, sier hun.

– Vi hadde en plan som gikk i vasken, men kom på en ide om å møte unge bønder. Klokken 16:00 ringte jeg noen som jeg fikk tips om og tre timer senere hadde vi skrevet saken og levert den. Det som var ekstra moro var at det ramlet inn med tips hele tiden.

– Ja, det handler om å være der ute. Den gode gammeldagse journalistikken gjelder ennå, for man må være ute der folk er - da kommer historiene. Ut og treff folk, fortsetter Holstad.

– Ja, vi traff mange som vi vanligvis ikke intervjuer. For eksempel ble jeg litt overrasket over hvor mange unge folk som var godt etablert med familie, sier Opheim.

Bråk blir det - uansett

– Hva håper dere at leserne har lært av dette prosjektet?

– Jeg håper leserne har skjønt at kommunen er enormt viktig for livsløpet og at man sannsynligvis bør engasjere seg for det som skjer i kommunen. Hvem som sitter i kommunestyret er ganske viktig, for det er dem som trykker på knappene, sier Opheim og blir avbrutt av Holstad:

– Gode lokalsamfunn skjer ikke av seg selv, det må skapes og kommunen har veldig mye å si for at det skjer på en god måte. 

8. juni skal Stortinget ta store valg på vegne av små kommuner. Det kan bety kommunesammenslåinger - enten man vil eller ikke.

– Åfjord ligger på Fosen og det er den regionen som ikke kom i mål med reformen. De har på en måte gitt Stortinget ganske mye makt. Så det blir utrolig spennende se hva politikerne bestemmer seg for. Uansett så blir det bråk på Fosen. Det vet vi allerede, ler Opheim.